Stortingsrepresentant Jenny Klinge underholder med historier om distré mennesker

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Jeg ble født distré, så hvorfor ikke bruke denne egenskapen til å underholde andre? I tillegg til historier om meg formidler jeg historier om mange andre distré mennesker i boka. Jeg har lyst til å vise at både sjakkmestere, fysioterapeuter og statsråder kan ha denne egenskapen, og at det ikke hindrer å kunne prestere på høyt nivå. Men det kan skape veldig mye kluss selvsagt. Jeg håper boken vil være til trøst for dem som selv er distré og at alle kan finne underholdning og også ny kunnskap i boken.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Konklusjonen er fin: Det å være distré er en høyst menneskelig egenskap. En robothjerne kan for eksempel ikke være distré. Men det kan et menneske. Og mennesker kan gjøre feil uansett om vi er distré eller ikke. Og vi kan gjøre mye bra uansett om vi er distré eller ikke.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Forskere på hukommelse og personlighet forteller i boka at det å være distré ikke er det samme som å ha dårlig hukommelse generelt. Absolutt ikke, det utelukker verken godt minne eller høy IQ. Det er snakk om en type hverdagsglemsel, fordi arbeidsminnet vårt har begrenset kapasitet. Noen mennesker fyller arbeidsminnet sitt mer til randen enn andre. Vi som er distré kan også ha en større tendens til tankevandring og til å være impulsive.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Haha, det var jo ikke bare enkelt å skulle intervjue fullt av folk som selv er distré når jeg har den samme egenskapen selv. Det ble noen komiske situasjoner utav dette, for jeg måtte jo skrive ut alle historiene og få tilbakemeldinger på alle.

– Dessuten fikk jeg faktisk for mange historier - en god del måtte kuttes ut selv om det var mange gode historier blant disse. Det er herlig at folk er så lite selvhøytidelige at alle stiller opp med navn i boka.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg håper flere tør å fortelle om distrétabber de gjør til andre, selv om de kanskje skjemmes litt av disse. Det blir mindre skam og mer humor dersom man tør å fortelle om det. Ikke minst håper jeg at boken skaper et større rom for å le en varm latter av andres tabber i stedet for bare å riste på hodet av dem.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Jeg håper at flere får øynene opp for hvor forskjellige vi mennesker er, og at dette er sjarmerende. Folk blir artigere når de tør å ha humor på egne vegne.

– Det er også fint om folk ikke begynner å si slikt som «å, du som er så distré, det er ikke rart om du ikke husker hvem som var statsminister i 1992». Jeg håper folk får med seg at det å være distré ikke er snakk om å ha dårlig hukommelse eller være dum, men om en egenskap knyttet til at vi alle har begrenset kapasitet i arbeidsminnet vårt. For noen gir dette seg større utslag enn hos andre. Tenk hvor kjedelig verden ville vært om alle hadde stålkontoll på alt!

Hva gjorde at du fikk lyst til å sette i gang med et så stort prosjekt som å skrive en bok?

– Jeg ble faktisk spurt om å skrive boken fordi jeg hadde lagt ut så mye på Facebook om å være distré. Jeg la blant annet ut en bønn om hjelp til å komme meg fra Gardermoen til Oslo fordi pengeboka mi lå igjen på Nordmøre. Dette var før Vipps og Flytogappen. Det forlaget som spurte ble nedlagt, men Spartacus var ivrige etter å realisere boken.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Senterpartiet, som jeg selv representerer på Stortinget. Hun er så ordentlig av seg at hun har godt av å lese om alt det sprø som noen av oss andre kan finne på.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Simon Strangers roman Leksikon om lys og mørke. Den er rett og slett fantastisk god og grufull på samme tid. Velskrevet, lærerikt og klokt om «Rinnanbanden» og hvordan jødiske mennesker og motstandsfolk ble behandlet.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Maja Lunde synes jeg er veldig god, men jeg synes det er vanskelig å trekke frem en som har betydd noe ekstra.

Hvor henter du informasjonen om nye bøker fra?

– Det blir veldig tilfeldig.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– At vi kan venne oss på det meste, til og med å bruke munnbind. Og at hver enkelt av oss nok kan bli flinkere til å tenke egenberedskap. Det er enkelt og viktig å ha ekstra vann og mat og ekstra nødvendig utstyr og medisiner hjemme, men mange har det likevel ikke.