Strengere krav til faglig fordyping og karakterer

Kunnskapsministeren tror det å sette strengere krav til utdanninger enn de som gjelder for nasjonalt opptak vil sende tydelige signal om de faglige forutsetningene som studentene må ha for å klare studiet.

Under Kontaktkonferansen 2017 som ble arrangert tirsdag la Torbjørn Røe Isaksen og statsministeren tiltak som skal fremme kvalitet i høyere utdanning.

Les også: Erna Solberg – Fremtidens sykepleier vil være en blanding av ingeniør og sykepleier

– Rekruttering av motiverte og velkvalifiserte studenter kan føre til bedre utdanninger og bedre læringsmiljø. Det bidrar til høy utdanningskvalitet og godt læringsmiljø, sa Røe Isaksen.

Alle som skal velge utdanning, må kunne ta gode studievalg.

Derfor oppfordrer kunnskapsministeren utdanningsinstitusjonene å gi god informasjon om studieprogrammene, som for eksempel hvor mange timer med organisert undervisning et studium har.

God undervisning skal fremme karrieren

For å nå målene om mer kvalitet i høyere utdanning kan ikke fremragende undervisning være ansvaret til den enkelte ildsjel, mens status og ressurser tilfaller de fremste forskerne.

Han mener god undervisning er et håndverk som kan læres, og som må deles.

– Utdanningskvalitet må både være et lederansvar og et felles ansvar for fagmiljøene. Noe av det viktigste studentene kan eksponeres for, er nettopp en kultur for kvalitet, der det er et felles ansvar for å hele tiden lete etter måter å bli enda bedre på, sier Røe Isaksen.

I den kommende stortingsmeldingen blir det stilt krav om at alle universiteter og høyskoler skal etablere meritteringssystemer som bidrar til at god undervisning verdsettes.

– Vi må sørge for at fremragende undervisning faktisk blir noe som fremmer den akademiske karrieren din.

Universitetet i Bergen har åpnet for at undervisere kan søke om den pedagogiske kompetansegraden "Fremragende underviser". En vellykket søknad vil medføre lønnsøkning på 50.000 kroner.

– Det er tiltak som dette vi forventer at alle utdanningsinstitusjoner får på plass i løpet av to år, enten på egen hånd eller i fellesskap med andre, sier Isaksen.

Satse på talentene

Regjeringen vil at utdanningsinstitusjonene skal utvikle egne tilbud til de flinkeste studentene eller studenter som kan skoleres særskilt innen noen områder.

Et eksempel på dette er ved å utvikle egne talentprogrammer hvor de flinkeste studentene søker opptak.

– Innenfor idretten og kulturlivet har det lenge vært egne tilbud til de aller mest motiverte og talentfulle personene. Det er ingen grunn til at vi ikke også skal satse på talentene innenfor høyere utdanning, sier Røe Isaksen.

Kunnskapsministeren vil ha en omlegging av undervisningsformer for å sikre høyere kvalitet.

Sist fredag lanserte Universitet i Oslo nye studieprogrammer i realfag og teknologi.

Noen er opprettet, noen er lagt ned og resten er revidert og omstrukturert.

For eksempel er programmering kommet inn som en del av grunnmuren i de aller fleste fag.

– Stortingsmeldingen er en klar invitasjon til utdanningsinstitusjonene om å ta en lederrolle for å sikre at studentene uteksamineres ikke bare med den kompetansen som etterspørres på arbeidsmarkedet i dag, men også evnen til å omstille og fornye seg. Studieprogrammene må ha en solid kunnskapsbase og utvikles i tett samarbeid med arbeidslivet og studentene selv, sier Røe Isaksen.

Oppretter kvalitetsportal

I dag ligger data som sier noe om studiekvalitet vidt forskjellige steder.

En finner det på DBH, Statistisk sentralbyrå (SSB), i studiebarometeret, kandidatundersøkelsen og arbeidsgiverundersøkelsen.

Nå skal regjeringen samle all denne informasjonen i en kvalitetsportal slik at det blir lettere å sammenligne tilbudet ved de forskjellige universitetene og høyskolene.

– Skal du kjøpe deg en ny vaskemaskin, googler du gjerne etter den nyeste forbrukertesten. Vi må gjøre det like lett å gjøre et informert valg når unge folk skal ta en avgjørelse som er mye viktigere enn et kjøp av vaskemaskin, sier Røe Isaksen.

Kvalitetsportalen skal gjøre det enklere å finne informasjon om aktiviteter og resultater på studieprogramnivå.

– Åpen og tilgjengelig kunnskap om utdanningskvaliteten bidrar til kvalitetsutvikling og tillit til utdanningssystemet, og er vesentlig for å få mer forskning på hva som virker i høyere utdanning, sier kunnskapsministeren.