Blokkjede
Strømmen kan bli billigere og grønnere med blokkjede-teknologi
Statkraft har testet blokkjede, men spør seg om regulatoriske krav vil hindre vekst.
Blokkjede-teknologi befinner seg fortsatt høyt på hypelisten.
Mens skeptikerne spør seg om teknologien i det hele tatt faktisk virker, mener tilhengerne den bare er i startgropen.
Dagens Perspektiv har snakket med norske virksomheter som har gjort sine egen erfaringer med blokkjeder de siste åren.
-
PRISVINNER | Bekjemper plastavfall med blokkjeder
Teknologisk kraftbransje
Statkraft har blant annet utforsket blockchain-teknologien gjennom deltakelse i de europeiske prosjektet Enerchain.
Enerchain har til hensikt å etablere et desentralisert energimarked i Europa. Målet er å samle produsenter og konsumenter av strøm og samtidig omgå fordyrende mellomledd.
Teknologiens tilhengere peker på at blokkjeder gjør krafthandel enklere og mer fleksibelt. Blant annet blir det unødvendig å bruke tid på utfylling av dokumenter som vil skje automatisk.
Folk som krafttrader Einar Aas vil også kunne få trangere kår dersom prosjektet lykkes.
Når produsentene er i stand til å selge direkte til mottakerne, blir det mindre plass for tradere og kraftbørser som kjøper og selger og skaper likviditet i markedet i dag.
Det er det tyske selskapet Ponton som er intitiativtaker til Enerchain, men en lang rekke av de største aktørene det europeiske kraftmarkedet deltar.
Ifølge Reuters skulle plattformen offisielt lanseres i slutten av 2018, men dette ser ikke ut til å ha skjedd ennå.
Men testingen er godt i gang. Så langt har Statkraft gjort én handel med fysisk kraft på denne plattformen ved å bruke blockchain med en motpart, uten en sentral børs imellom.
I bakgrunnen foregår en enorm omveltning i kraftmarkedet. Fremveksten av fornybar energi har satt de tradisjonelle kraftselskapene under et enormt press og flere av dem har tapt store summer de siste ti årene som følge av lave strømpriser i perioder med mye fornybar kraftproduksjon og høye kostnader knyttet til start og stopp på gamle fossile kraftverk.
Tanken er at et mer fleksibelt system vil bedre takle svingingene på markedet, og blokkjede-systemer selges ofte inn med slike arugumenter.
Mange ting gjenstår
Foreløpig er det for tidlig å si om det er denne plattformen energiselskapene vil satse på.
I Statkraft spør man seg om plattformen blir rimelig nok, om den vil ta over likviditet fra andre markedsplasser og om regulatoriske krav vil hindre plattformen å vokse.
Det er det fortsatt for tidlig å svare på. Med dagens teknologi er ikke blokkjeder godt egnet til å takle enorme datamengder på kort tid, men ifølge grunnleggeren av Ethereum, en av de mest brukte byggeklossene for blokkjeder, Vitalek Buterin, blir teknologien stadig sterkere.
I tillegg til Enerchain har Statkraft gjennomført flere piloter på såkalte «smarte kontrakter» som er algoritmer som bare trer i kraft dersom på forhånd avtale betingelser er oppfylt.