Suksess i ni av ti tilfeller

Suksessraten i Horisont 2020 er i gjennomsnitt 12 prosent, som følge av mange flere søknader enn i tidligere rammeprogrammer. Det kan ta motet fra mange, men sjansen er mye større enn de offisielle tallene skulle tilsi hevder seniorforsker og grossist i EU-prosjekter Petter Olsen i Nofima. Han har mange års erfaring som søknadsskriver og har vært med flere ganger som evaluator, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

– Det leveres altfor mange søknader til Horisont 2020 som har innlysende svakheter. Nærmere halvparten av søknadene jeg har vært med å evaluere faller fra etter lesing av de første få sidene. Så når du hører om de lave suksessratene mener jeg du kan doble dem og mer til hvis du skriver ordentlige søknader, sier han.

Med sin track record er Olsen en selvskreven kursleder for Nofimas interne samlinger om hvordan forskerne deres skal skrive gode søknader. Der viser han metodene som har gitt resultater.

Strategisk beslutning og god oppbacking

Nofima er et av Europas største næringsrettede forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Instituttet har i sin EU-strategi mål om å øke andelen prosjektmidler som kommer fra EU, fra 5 prosent til 10 prosent, og er på god vei. Prosjektene gir en multiplikatoreffekt.

– Selv om EU-prosjekter bare er fem-ti prosent av omsetningen, fører de til at omsetningen øker også på andre områder. Basert på EU-prosjekter vi er med i så blir vi for eksempel kontaktet om å delta også i offentlige anbud internasjonalt, sier han.

Nofima har satt av midler til å bygge opp fagområder og nettverk for forskere som vil posisjonere seg til et EU-prosjekt. De kommer i tillegg til Prosjektevalueringsmidlene (PES2020) fra Forskningsrådet. For eksempel fikk seniorforsker Solveig Langsrud tilleggsstøtte internt og lyktes med sin søknad om et prosjetk innenfor matsikkerhet.

Petter Olsen er selv med i syv EU-prosjekter i 2017, men en del av jobben hans er å være EU-koordinator internt i Nofima. Han holder oversikt over alle initiativer, søknader og prosjekter som forskerne i Nofima deltar i. Han sørger for at de som er interessert i samme utlysning snakker sammen, og unngår at egne forskere konkurrerer mot hverandre uten å vite om det.

Nofima har rundt 350 ansatte, og av dem er rundt 100 forskere aktive i -, eller interessert i EU-prosjekter. Instituttet har i øyeblikket 11 Horisont 2020-prosjekter.

Uformell gruppe tok tak

Olsens EU-karriere startet allerede i det femte rammeprogrammet da han ble koordinator i et såkalt CSA-prosjekt. Det ga ham et stort nettverk som han har hatt god nytte av siden.

De senere årene er han med i et internasjonalt nettverk innenfor fiskeri og sjømat og et innenfor matjuks og sporbarhet. Forskere fra fem institusjoner har dannet en liten uformell gruppe som jobber sammen i mange EU-prosjekter.

– Vi kjenner hverandre godt og når utlysningene kommer, diskuterer vi i gruppen hva vi skal satse på og hvem som skal gjøre hva, sier han.

Paradoksalt nok var det etter en stor søknad i 2011 der partnerne la ned veldig mye arbeid uten å få finansiering, at det løsnet.

– For seks år siden hadde vi en stor satsing, men nådde ikke opp. Da bestemte vi oss for at søknadsskriving var som et forskningsprosjekt der tilbakemeldingene fra evaluatorene var resultatene som vi skulle lære av. Vi brukte tid på å finne vår måte å gjøre det på som har fungert godt i de følgende søknadene, sier Olsen

Et uvanlig, men effektivt råd

Og her kommer noen av metodene som har gitt suksess. Olsen har tre overordnede tips for søknader til prosjekter innenfor samfunnsutfordringer:

1. Skriv alltid «impact»-delen først. Samfunnsutfordringer handler om å løse problemer. Forskningen din er bare et middel til å løse problemene. Ha impact-delen i bakhodet når du skriver alle de øvrige delene av søknaden.

Det kan være en stor utfordring å få til dette i konsortier der forskerne er mest interessert i å finne anvendelser for sin egen forskning, og ikke fokuserer på hvordan de skal løse samfunnsutfordringen.

2.Ha et ekstremt presist og nesten religiøst forhold til utlysningsteksten. Del opp setningene og gå gjennom hver eneste setningsdel og marker om den hører til «science»-, «scope»- eller «impact»-kapittelet i søknaden. Dette hjelper veldig til å strukturere søknaden. Trippelsjekk om du har med alle bitene som er i teksten, og ta ikke med momenter som ikke står i utlysningen.

Det tredje rådet er det mest uvanlige, men kanskje det mest avgjørende.

3. Les alle de viktige sidene i søknaden høyt for hverandre. Da får du rettet tøysefeil og får teksten til å følge en rød tråd og ha et konsekvent språk. Søknaden blir mye mer lesbar for evaluatorene.

I søknadsprosessen bruker Olsens konsortier mange timer på å lese høyt for hverandre på før de sender inn søknaden.

– Mange sier at dette høres ut som et godt råd, men likevel er det nesten ingen som gjør det, sier Olsen.

Du skriver bare for evaluatorene og ingen andre

Han mener søkerne generelt får for mange råd om sette seg inn i masse informasjon om hva som er EUs policy og hva direktoratene i EU-kommisjonen mener. Det virker overveldende på mange søkere.

– Du kan nesten ignorere alt som er utenom utlysningene. Det er ikke politikere eller byråkrater som evaluerer søknadene, men tre til syv andre forskere. Så når du skriver en søknad, henvender du deg til personer som likner veldig på deg selv, og du må argumentere på en måte som er forståelig for dem. Ingen andre har noe å si for hvordan det går med søknaden, sier Petter Olsen.