Sunnmøring og Bamble-gutt med NRK på slep møter nordnorsk ordfører uten handlingsrom

På kommunehuset i Vardø møtte de to Frp-erne Sylvi Listhaug og Bård Hoksrud en ordfører. Robert Jensen (Ap) rakte fram hånda og sa hei – dog noe spørrende til dette uventede besøket.

I Vardø skulle de to stortingsrepresentantene onsdag denne uken ta opp saken til den 30-år gamle Christi Andreassen, som sliter med en krevende muskelsykdom. Hun kjemper en kamp for å få innvilget lovpålagte rettigheter, som å få tildelt en brukerstyrt personlig assistent. Kommunen bør selvsagt levere bedre enn å tilby en ung kvinne sykehjemsplass som midlertidig løsning.

• PRØV DAGENS PERSPEKTIV: 1 MND for 20 KR

Ordføreren visste ikke hvorfor de kom. Han ble konfrontert med Christel og hennes kamp mot systemet, mens Listhaug og Hoksrud avkrevde svar. Et svar ordføreren ikke kunne gi på stående fot. Han var ikke forberedt på å bli konfrontert om en enkeltsak. Saksbehandlingen ligger til administrasjonen, og Jensen tente på alle sine nordnorske plugger da han skjønte tegninga.

• Se hele seansen her, og døm selv (ekstern lenke).

Det Sylvi Listhaug og Bård Hoksrud burde hatt med seg til Vardø, var løfter om økte bevilgninger til kommunens velferdsbudsjett.

Ordføreren de møtte, ble i realiteten angrepet av to av dem som bestemmer store deler av hans handlingsrom.

Det som møtte de to Frp-politikerne – og som rystet dem så dypt i sjelen – var like mye en konsekvens av regjeringens politikk som en sinna ordfører.

I et velregissert medieopplegg har den nyslåtte helsepolitikeren Sylvi Listhaug fått med seg den noe mer joviale Bård Hoksrud, på et roadshow for å «ta opp enkeltsaker for å støtte enkeltmennesket».

Det høres fint ut, men ser stygt ut. Og står ikke til troende.

Christels sak er ikke enestående i Norge. Det finnes svært mange som henne rundt om i landet. Det står dårlig til, der ute, dessverre. Men Stortinget og regjeringen har et klart ansvar her.

Norske kommunepolitikere, og ikke minst deres administrasjon, er svært lite glade i BPA-ordningen, og andre skreddersydde, individuelle løsninger. Og på Stortinget er det sjelden noen roper høyt for mennesker med omfattende bistandsbehov, verken i valgkamp eller i hverdagen. Derfor er det prisverdig at det finnes rikspolitikere som gidder å bry seg med den gruppa som slike tilbud er ment å gjelde for – det være seg utviklingshemmede eller funksjonshemmede som trenger bistand og hjelp i hverdagen.

Men, og det er et digert men her: Hvem fikk med seg konkret hva denne saken på kommunehuset i Vardø handlet om?

Ordfører Jensen ble sint da han forsto hvorfor de to kom på uanmeldt besøk med selveste NRK på slep.

Og selv om han ganske sikkert angret på uttalelser som at «dette er en ikke-sak», eller at «hun har fått all den hjelpen hun har rett på, og kan bare klage», så skjønner jeg godt at han ble forbanna. Veldig forbanna.

Robert Jensen la seg på ingen måte «flat». Han gikk til direkte motangrep som forsvarer av et lokalsamfunn som han selv mener rakner industrielt og økonomisk, som følge av rikspolitiske prioriteringer. Han sa at det var regjeringens skyld at Vardø ikke lenger har lønnsom fiskeindustri, at kommunen mangler arbeidsplasser og har fått merkbare kutt på kommunebudsjettet.

Han var springende, og til tider usaklig i sin argumentasjon.

Men, i motsetning til Listhaug og Hoksrud, virket Robert Jensens engasjement ekte.

Det er noe befriende ved å se denne lokalpolitikeren ta til motmæle mot det velregisserte «hjelpekorpset» fra Frps stortingsgruppe.

At NRK ukritisk henger seg på slike bakholdsangrep, på en uforvarende ordfører, synes jeg er merkelig. Hvorfor undersøkte de for eksempel ikke saken på forhånd? Hvorfor sjekket de ikke med fylkeslege, kommuneadministrasjon og ordfører, før de sendte ut TV-teamet?

Håper ikke det var fordi de da kunne gå glipp av gode TV-bilder av en ordfører som tas med buksa nede i et overraskelsesangrep? Never check a good story, liksom?

Her har Frp hatt regi og NRK har latt seg bruke.

Og hva har så regjeringen gjort for Christel Andreassen og andre med behov for bistand i hverdagen?

I 2015 ble retten til brukerstyrt personlig assisten lovfestet. Ordningen hadde vært et tilbud siden 2012. Kommune-Norge har fått mye kritikk for måten de innretter denne rettigheten på. Blant annet har Likestillingsombudet bedt regjeringen ta grep, da ordningen etter deres mening fungerer alt for dårlig. Foreløpig har ikke regjeringen vurdert noen endringer.

Et annet viktig moment for kommunenes tilbud til mennesker med særskilte behov – f.eks. innbyggere med psykisk utviklingshemming, sterkt nedsatt funksjonsevne, alvorlige rusproblemer eller psykiske lidelser – dreier seg om at den statlige finansieringen av disse systematisk er kuttet de seneste årene.

2016:Innslagspunktet for statlig toppfinansiering av tjenester til dem som har aller størst behov for kommunale tjenester øker med 10.000 kroner ut over den anslåtte lønnsveksten. Det innebærer en svekkelse av finansieringen av en ordning som skal omfatte de aller svakeste.

2017: Innslagspunktet for toppfinansiering av ressurskrevende tjenester øker med 50.000 kroner utover anslått lønnsvekst

2018: Ordningen svekkes ytterligere ved at innslagspunktet heves med nye 50.000 kroner utover lønns- og prisvekst.

– Dette gir kommunene en merkostnad på om lag 300 millioner kroner. Denne gradvise uthulingen av toppfinansieringsordningen fra år til år er uheldig, skrev kommunenes interesseorganisasjon KS i en uttalelse om budsjettet i desember i fjor.

En annen ting regjeringen har vedtatt i det siste statsbudsjettet er å flytte ansvar og fordeling av hjelpemidler og velferdsteknologi til kommunene. Brukerne selv mener dette vil bety et alvorlig tilbakeskritt, de frykter at konsekvensen vil bli at tildeling av hjelpemidler – alt fra rullatorer til heis i hjemmet – vil bli mye mer tilfeldig og avhengige av de ressursene den enkelte kommune rår over.

Også regjeringens såkalte uførereform er noe som treffer enkelte funksjonshemmede hardt, ifølge Norges Handikapforbund.

Dette er rikspolitiske prioriteringer som er avgjørende for det fundamentet norske kommuner har til rådighet for å tilby Christel og hennes like et verdig liv. Et fundament regjeringen systematisk har bidratt til å rive ned bit for bit siden den kom til maka. Det er en del av problemet. Og der har både Listhaug og Hoksrud selv et ansvar.

Så når Listhaug og Hoksrud legger ut på sitt neste ordførerbesøk, bør de to for skams skyld ha med seg lovnader om å rette opp noe av dette.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---