Samfunn

Supermateriale tar av på børs

Supermaterialet grafen hauses opp som redningen for en produktivitetshungrig økonomi. Mens EU satser tungt på forskningen, snappes patentene opp i Asia. Og mye står på spill. Spådommene om det fremtidige markedet spenner mellom en halv milliard til 2 billioner kroner i året. AGM er det første grafen-selskapet som har gått på børs – og deretter til himmels.

Joakim Birkeli Jacobsen
Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er hentet fra dagens papirutgave av Ukeavisen Ledelse. Den er nå tilgjengelig for alle, men snart kommer den til å bli tilgjengelig kun for abonnenter.

Produktivitetsveksten daler over store deler av den vestlige verden, det er dermed behov for et stort teknologisk gjennombrudd for å få fart på økonomien igjen. Nanoteknologi har lenge blitt løftet frem som en mulig rakettkandidat. Den mest lovende utviklingen innenfor nanoteknlogi skjer på materialområdet, og det mest lovende materialet for tiden er grafen.

  • Enormt potensial.
    Grafen hylles som det neste store gjennombruddet fra nanoteknologi. Overtas markedet for halvledere fra den regjerende kongen silisium, snakkes det om nesten 2 billioner kroner – eller 2000 milliarder – i året.
    Les mer her: Fantastiske muligheter med grafen
  • Populær børsnotering.
    Grafen-produsenten AGM firedoblet aksjekursen den første uken på børs. Patentet er nå verdt en halv milliard kroner.
  • Europa forsker.
    Russiske nobelprisvinnere forsker ved britisk institusjon. EU åpnet forskningsflaggskip i Sverige. I Norge er Vestfold en overraskende klynge.
  • Men Asia kommersialiserer.
    De fleste patentene eies av sørkoreanske selskaper. Størst av alle er Samsung.
  • Norge med.
    Flere norske aktører har allerede tatt posisjon, og mest lovende er CrayNano som har spunnet ut fra langsiktig NTNU-forskning.

Masseproduksjon er nøkkelen

Det mangler ikke på fantastiske muligheter. Grafen har blitt foreslått som en ingrediens i alt fra mer effektive solceller og hardfør asfalt til tynnere kondomer i flere år allerede (se tekstboks). Når vi ikke har fått mange av disse produktene til nå skyldes det ikke mangel på penger, men fordi grafen har vært vanskelig å produsere billig i store kvanta. Masseproduksjon blir ekstra vanskelig fordi det eksisterer mange typer grafen, som alle har et sett forskjellige egenskaper, og derfor kan rettes mot forskjellige bruksområder.

Men nå kan den siste hindringen stå for fall. Sist uke gikk Applied Graphene Materials (AGM) på børs. AGM har utviklet en produksjonsmetode for grafen og eier de immaterielle rettighetene bak prosessen. Midlene fra noteringen skal brukes til å øke produksjonskapasiteten. Siden emisjonen har prisen på aksjene til AGM tatt firegangern. Verdien markedet har satt på selskapet innebærer at patentene verdsettes til rundt en halv milliard kroner.

– Jeg ser på interessen rundt AGM som et svært positivt tegn for alle selskaper som jobber med grafen, sier Morten Frøseth i norske CrayoNano som har utviklet en metode for å fremstille halvledere på et grafen-underlag, en svært lovende teknologi med mange muligheter.

CrayoNano skal selv ut og hente kapital neste år.

– Vi har ikke nødvendigvis god tid, men ønsker å jobbe strukturert med kapitalinnhentingen, sier Frøseth.

Investorene kan ha gode grunner til å følge med. Mange mener grafen kan erstatte markedet for halvledere av silisium i databrikker. Omsetningen i det markedet ligger i 2013 an til å beløpe seg til rundt 300 milliarder dollar, eller 1,8 billioner kroner.

Likevel heller flere markedsanalyser kaldt vann i årene på de ivrigste. I rapporten Graphene markets: Technology and Opportunities 2013 - 2018 prøver analyseselskapet IDTechEx å skille ren hype fra fakta. De kommer til at det globale markedet for grafen kan være på 100 millioner dollar, eller 600 millioner kroner, i 2018. Og en rapport fra Lux Research er enda mer forsiktig, de venter at markedet i 2020 vil ligge på en samlet omsetning på rundt 500 millioner kroner. Problemet rapportene påpeker er at utfordringene knyttet til grafen som materiale i raskere databrikker er så store at ingen i forskningsmiljøet venter på dette før om kanskje ti år.

Nobelprisvinner for oppdagelsen av den første produksjonsmetoden for grafen, Andre Geim, tror selv at det er for mye hype rundt grafen akkurat nå.

– Jeg tror det er viktig å moderere forventningene noe, sa han til Financial Times nylig.

– Normalt tar det 40 år før et nytt materiale flytter seg fra forskningsstadiet til nye konsumerprodukter, så grafen har fortsatt et stykke igjen, sa Geim.

EU tar grunnforskningen

Geim forsket ved Manchester University da han gjorde sitt banebrytende gjennombrudd. EU har planer om at forskningen skal fortsette å springe ut fra Europa.

I oktober ble EUs såkalte forskningsflaggskip for grafen offisielt åpnet i Sverige, etter at grafen ble valgt ut sammen med hjerneforskning som EUs spesielle satsingsområder på lovende teknologier for fremtiden. I konkurransen om midlene slo grafen ut både robot- og velferdsteknologi. Flaggskipet skal koordinere arbeidet til 126 forskningsinstitusjoner i 17 EU-land, og er EUS største forskningssatsing noensinne, med et samlet budsjett på rundt 8 milliarder kroner. Rundt halve finansieringen går over EUs budsjett. Resten dekkes inn av industripartnere som Nokia og Airbus, og offentlige midler blant annet fra Sverige. En viktig motivasjon er selvsagt de høyteknologiske jobbene som følger med halvlederindustrien – i Europa er rundt 100.000 jobber direkte knyttet til denne industrien.

Flaggskipet skal støttes av en rekke mindre initiativer som skal samle forskningen og næringslivet. Blant annet skal en grafen-uke arrangeres årlig og et slags sosialt nettverk for forskere og investorer med interesse for grafen – Graphene Connect – er opprettet.

Men Europa har noen grunnleggende utfordringer som kan gjøre det vanskelig å opprettholde posisjonen som forskningssentrum. For eksempel er det problematisk at det straks fremmes krav om demokratisk fordeling av forskningsmidlene, ifølge flere forskere knyttet til flaggskipet. Selv om programmets ledere har uttrykt et klart ønske om å samle de beste forskningsmiljøene, gikk den siste runden invitasjoner denne uken ut til forskere i EUs ferskeste medlemsland, som har mindre anerkjente miljøer for grafen-forskning.

Daglig leder i CrayoNano Morten Frøseth bekrefter nå at de vurderer å delta i EUs nye forskningsflaggskip i den siste invitasjonsrunden.

– Fristen for søknaden er i februar, vi har akkurat begynt å se på dette, sier han.

CrayoNano har tidligere holdt forskningen sin hemmelig i påvente av avklaring på patentsøknader.

Asia tar gevinsten

Og på patentområdet er Europa en sinke. Selv om grunnforskningen er utviklet i Europa, foregår kommersialiseringen i stor grad i Asia. Den største aktøren er Samsung, som etter flere år med beinhard patentkrig med Apple har lært en viktig lærepenge. Man kan gjerne kopiere for å ta igjen et forsprang, men når man er blitt størst, er det eierskap til immaterielle rettigheter som gjelder. I dag er det Samsung som eier en stor andel av de grafen-relaterte patentene i verden. Selv norske CrayoNano, som har blitt til etter forskning på NTNU, har en mann fra Samsung med på laget.

Ifølge offisielle lister fremgår det at Samsung har over 150 patenter knyttet direkte til materialet. De to neste på topplisten er også fra Sør-Korea, Korea Advanced Institute og SungKyunkwan University har henholdsvis 68 og 56 patenter. Første vestlige selskap på listen er IBM som har har 44 patenter.

Om grafen faktisk viser seg å være supermaterialet som skal løfte verden ut av produktivitetskrisen, er det Asia som foreløpig sitter på de beste kortene.

Dette er grafen

  • Grafen er det tynneste som noensinne er laget. Et eneste atomtynt lag med karbon-atomer arrangert i en form for hønsenetting var alt som skulle til for å ende opp med et stoff som er hardere enn diamant og 300 ganger sterkere enn stål, men samtidig så fleksibelt at det kan bøyes og strekkes.
  • Men de ekstreme egenskapene stopper ikke der. Grafen kan lede elektrisitet raskere enn andre materialer og omforme lys til strøm.
  • Materialet er relativt nytt i forskningsverden.
  • De russiske forskerne Andre Geim og Konstantin Novoselov fikk nobelprisen i fysikk for den såkalte «teip-metoden» for grafen-produksjon i 2010, frem til da hadde ikke materialet vært spesielt populært blant forskere.
  • Den spesielle kombinasjonen av egenskaper gjør at grafen er spesielt godt egnet til å omforme lys til elektriske signaler. Håpet er at grafen vil gjøre det mulig å bruke lys til å sende signaler i datamaskiner, og ikke trege og lite energieffektive elektroner som i dag. Med lys vil strømforbruket gå drastisk ned og regnekraften drastisk opp.
  • Grafen har likevel en svakhet: De samme egenskapene som gjør at signalene beveger seg raskt, er en hindring i moderne teknologi hvor signaler må kunne slås av og på for å danne bits og bytes. Dette er blant de viktigste utfordringene som det europeiske forskningsflaggskipet skal finne løsninger på.
forskning samfunn patenter nyheter
Powered by Labrador CMS