Sutrehuer og gamle gubber

«Hvor maktsjuk er du Raymond?», spør Jan Petter Sissener på bloggen sin «Gullkorn fra finansnestor». Den gamle finanskongen har tydeligvis funnet et investeringsobjekt for gruff i den nye byregjeringen:

«For en sveiseblind Raymond Johansen som kun higer etter makt, er tydeligvis ikke et godt politisk håndverk førsteprioritet. Derimot er appetitten på kameler tydeligvis ubegrenset», skriver Sissener poetisk.

Så drar han fortellingen fra Bibelen om å sluke kameler: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere!».

Raymond Johansen har ennå ikke hatt tid til å utøve særlig mye politisk håndverk som byrådsleder. Dessuten søker vel politikere av alle farger makt? Det er liksom noe av greia.

Men det er ikke bare Raymond Johansen som får høre det. I en annen bloggpost omtaler den godeste finansnestoren Miljøpartiet de grønne som «De grønne kommunistene».

Ja, ja. Sissener er bare en av mange gretne gamle gubber fra begge kjønn og i alle aldre fra høyresiden som nå lar sin skuffelse renne over av eder og galle.

Forretningsadvokat Henrik A Christensen, som trolig har adresse vest for Montebello et sted, drar det kanskje lengst. På sin Facebook-side har han følgende oppfordring: «Gjenopprett Aker kommune».

«Jeg mener at når Oslos borgere har stemt for at 30 prosent av befolkningen skal ilegges en særskatt, så er tiden inne for å tenke alternativt. Jeg mener å huske at Aker kommune ble innlemmet i Oslo kommune i 1948. Jeg vil oppfordre alle bydeler på Oslo Vest til å avholde en avstemning, for å gjenopprette Aker Kommune, eller alternativt å innlemme de bydelene som ønsker det i Bærum Kommune», skriver advokaten.

Vår muldvarp på Montebello sier at Christensen ville fått sjokk hvis han visste hvor mange skap-grønne vesener som faktisk lever i hans habitat.

Blant det tidligere byrådets beste dårlige venner finner man Trygve Hegnar. Under gårdagsdagens NRK Debatten, avviste han alle argumenter om et bilfritt Oslo sentrum med ett gjennomgående motargument: «Tull».

Forslaget om bilfritt sentrum er «tull». At et sentrum uten privatbiler vil skape et mer levende bymiljø er selvsagt også «tull» i Hegnars verden. Og all forskning som viser noe annet enn det Hegnar mener, er kort og godt «bare tull».

Det er fristende å si at Hegnar hørtes mer ut som en gammel tulling, enn som en skarpskodd sjefredaktør, men sånt sier man jo helst ikke.

Men Hegnar er ikke alene. Leser man i kommentarfelt i nettavisene og på Facebook så renner det over av skuffede Høyre-folk om dagen.

Byrådet, eller byregjeringen, et begrep Høyre-folk allerede hater som pesten, er dømt nedenom og helt hjem til Nord-Korea før de har lagt fram et eneste forslag i bystyret. Oslos befolkning bør egentlig flytte alle sammen, og det raskere enn svint før russerne, IS eller noen rare grønne menn kommer og tar dem.

Denne latterlige gammelmannssutringen kommer ikke bare fra advokater og finansfyrster i åndelig resesjon. Mange etablerte politikere har også hivd seg på.

Høyres Linda Helleland og Frps Sylvi Listhaug snakker om en «Berlin-mur» midt i Oslo – mot hovedstadens bilister og mot Oslo Vest. I Civita lurer man på om man nå får «kommunisme på norsk».

Og kanskje det billigste poenget av dem alle kom fra samferdselsminister Ketil Solvik Olsen, med hans taxi-tysting på Twitter om MDGs Lan Marie Nguyen Berg. Som selvsagt hele medie-Norge gikk rett på.

Nguyen Berg tok taxi hjem fra en debatt i NRK. Nå skulle hun jammen meg tas. Som man reder ligger man. Å leve som man lærer. Bla, bla bla.

Her kommer en avsløring: Tidlig i høst så jeg en Frp-statsråd drikke øl på en uterestaurant i Oslo mens vedkommende helt tydelig avholdt en type møte med medbrakte medarbeidere. Dessuten var klokken ennå ikke slått 15. Jeg vet det, fordi jeg selv stakk tidlig fra jobb den dagen for å nyte en øl i høstsola.

Faktisk mener jeg Frp-statsråden fikk et mer menneskelig ansikt der ute i sola – med sin halvliter og rådgiver. Jeg burde nok tatt bilde av vedkommende og twitret noe om alkohol og arbeidstid.

Kjære Høyre- og Frp-folk. Det burde være nok politikk i byrådserklæringen å ta tak i for dere. Noen gjør det selvsagt, og det er slik det bør være. Men denne sutrekampanjen må dere slutte med.

Folk med sunn skepsis til mye av det Raymond & co har lagt frem, mister jo all respekt for dere. Det tjener byregjeringen på.

Sjelden har Oslo fått et byråd/byregjering som folk snakker så mye om. Mange Oslofolk kjenner til og med navnene på flere av dem.

Det er ikke alltid tilfellet med det forrige byrådet – selv etter 18 år ved Oslo-roret.

En kollega så tidligere finansbyråd Erik Lae Solberg på Dagsnytt 18 forleden. Etter at Stian Berger Røsland hadde kastet kortene, stukket til skogs og meldt fra om at han ikke gidder mer politikk dersom han ikke får være helt sjef, var det Lae Solberg som måtte opponere mot byråderklæringen.

– Hvem er det, spurte min kollega. Vedkommende har bodd i Oslo i 23 år og har hovedfag.

– Tidligere finansbyråd, sa jeg.

– Hvor har han vært de siste 18 åra, svarte min venn tørt.

Kjære Høyre, ikke smell så hardt i dørene. Folk husker Fabian og de nye kaffebarene. Politikken deres har egentlig foregått mye i det stille. Og jeg mener oppriktig at den ikke bare var dårlig. Men for veldig mange var den uinteressant.

Så kanskje de nye kostene skal få en sjanse?

Opposisjon er en bra ting, men den bør være noenlunde saklig. Et massivt sutrekor fra gamle menn er en dårlig strategi.

Byregjeringen tåler det sikkert. Det kan skape større oppslutning blant det flertallet som faktisk valgte dem inn. Men for opposisjonen er det ikke særlig fornuftig å holde på med denne elendighetsbeskrivelsen.

Gretne gamle gubber er ingen velgermagnet. Spør bare Oslo Frp.

Les for øvrig vår sak fra tidligere i høst der eksperter uttalte seg om E18 og muligheten for et bilfritt Oslo sentrum her.

Og her kan du lese om fremveksten av den grønne bevegelsen i Europa.