Sutringen fra John Fredriksen

John Fredriksen hører til de tause utvandrerne i landet. Sist vi hørte ham på tv var da han ga en tusenlapp til en tigger og ba ham skjerpe seg. Norske aviser har han stort sett gitt opp, men her om dagen fikk han breie seg over tre sider i Dagens Næringsliv, assistert av hans evige våpendrage Tor Olav Trøim og hans nyervervete rådgiver, eks-DnB NOR-sjef Svein Aaaser.

Maken til klagesang. Det er ikke måte på hvor fæle alle i Norge er med ham. Børsen er ute etter ham hvert minutt. Nasjonale minoritetsaksjonærer forfølger ham. Ligningsmyndighetene ligger på lur bak hver busk. Politikerne skjeller ham ut og mediene skriver stygt om ham. For et liv. For en skjebne. Er det rart at han har tatt med seg milliardene sine og slått seg ned på Kypros?

Fredriksen fortjener ingen sympati. Han får det han har fortjent. Det er ikke uten grunn han har pådratt seg et rykte som bøllete forretningsmann. Sitt sanne jeg viste han da han ble skatteflyktning. Fredriksen vil ikke være med å bidra til å bygge det norske velferdssamfunnet. Han prioriterer seg og sitt.

Han må gjerne hamre løs på formuesskatten og legge ut i det vide og brede om hvor mye den svekker hans konkurranseevne. Det er tusenvis av kapitaleiere som er enige med ham, men de innretter seg etter det flertallet har bestemt. Og kjemper videre mot formuesskatten. De flykter ikke.