SV vil skape klimajubel i Bygde-Norge

Torgeir Knag Fylkesnes er nestleder og næringspolitisk talsperson i SV.

Partiet har nylig lansert sin egen «plan for rettferdig grønt skifte». Og i den planen ligger det omfattende næringsutvikling for et grønt skifte, ifølge Fylkesnes.

− Vi skal kutte utslipp, bygge arbeidsplasser og dele godene, sier han.

SV og Fylkesnes er opptatt av at det nye som skal vokse fram av det grønne skiftet må komme hele befolkningen til gode.

− Vi mener flere må erkjenne at dersom vi skal bruke store ressurser på et nødvendig grønt skifte, så må ikke vanlige folk komme dårlig ut.

−Alle må kunne gå tørrskodd over i nye, grønne områder.

150. 000 mennesker er i dag knytta til olje- og gassindustrien. Alle disse vil Fylkesnes ha med seg videre inn i nye, grønne virksomheter.

−Absolutt alle skal med, med andre ord. Det er rimelig ambisiøst?

− Tja … Egentlig er det ganske nøkternt. Men det er vår eneste farbare vei. Alternativet er mye verre. Det vil bli et skikkelig mageplask.

Premiere langsomt

SV vil blant annet gjennomgå hele virkemiddelapparatet. Også bankenes utlånspolitikk og offentlige innkjøpsrutiner skal endres. Poenget er alle typer aktører må brukes til å gjøre det grønne skiftet både effektiv og bærekraftig.

− Langsomt skal vi premiere de som bygger opp under det grønne skiftet. Det skal på den annen bli vanskeligere å finansiere «ikke grønne virksomheter». Vi ser blant annet for oss en langsom avvikling av skattesubsidiene til petroleumsindustrien. Og vi bør kreve at bankene stiller «grønne betingelser» til sine kunder. Vi bør også stille grønnere krav til Norges Bank. «Greening the Financial Sector» er et begrep som flere enn SV er opptatt av, sier Fylkesnes.

− Det er fortsatt lønnsomt å investere i olje og eiendom. Vi må bidra til at det blir vanskeligere å tjene penger her.

− Det blir mye statlig styring her?

− Det er fullt mulig å få til. Men vi må ta tak i de verktøyene vi har. − EU gjør jo dette gjennom sitt «Green Deal-program». Joe Biden gjør mye av det samme i USA.

Lønnsomt å være tidlig ute

− Når ser du og resten av SV for dere at dette grønne skiftet absolutt alle snakker om skal være gjennomført?

− Vi har noen Paris-mål som skal nås innen 2030, så det bør skje raskt. Vi har dårlig tid. Og vi bør helst sette i gang før vi må. Det vil være en styrke for Norge og norsk næringsliv om vi er en av de første nullutslippsøkonomiene.

− Å komme seint med i et slikt skifte hele verden må igjennom er lite lønnsomt.

− Det finnes økonomiske eksperter som ikke er overvettes begeistret for at staten skal ta en så tydelig rolle i utviklingen av næringslivet som dere skisserer her?

− Jo, da. Noen økonomer liker ikke dette. Men på langt nær ikke alle. Og som sagt, dette gjøres nå i EU, i UK og til og med i USA. Norge og regjeringen har låst seg fast i en slags «Stoltenberg I-måte» å tenke på … At staten på død og liv skal være næringsnøytral. Det er noe de fleste andre land er i ferd med å forlate.

− Jeg er enig med NHO. De snakker jo nå i slike baner.

– Bortsett fra når det gjelder skatt, da, legger SV-nestlederen raskt til. – Der trekker NHO stigen opp etter seg. Det blir som å lage en vinn-vinn-situasjon som bare gjelder noen få. Vi tror på et samfunn med små forskjeller, og i Norge har vi tidligere vist at det går an å ha både en sterk økonomi og små forskjeller.

Bio-industri og grønn skipsfart

− Ok. Men la formuesskatten ligge litt nå … Hvilke næringer vil dere satse på da? Vi kan vel ikke «bli best i alt».

− Nei, vi kan ikke være best på alt. Men vi har høy kompetanse innen hav og maritime næringer. Havvind, hydrogen, grønn maritim, batteriproduksjon, og bio-industri er alle næringer vi er godt rigget for å kunne vokse innen i Norge.

− Bio-industri?

− Det kan bli gigantisk stort. Bio kommer til å spise verden. Vi kan lage batterier med utgangspunkt i trevirke.. Dette forskes det på. Poenget er å bruke naturressursene på en bærekraftig måte. Det er der nøkkelen til suksess ligger.

− Vi bør passe på å redde skipsverftene våre også. Grønn maritim industri og skipsbygging kan bli en annen gigantisk næring for Norge. Grønne skip og grønn infrastruktur …

Sp og MDG med samme utgangspunkt

Det går fort nå. De som hevder at SV ikke bryr seg om næringspolitikk (det finnes noen …) har ikke hørt Torgeir Knag Fylkesnes snakke om ny, grønn industri.

− Men, hallo … Disse ambisjonene er det ikke helt enkelt å få til politisk, vel?

− Nei, og derfor er fordelingspolitikken i dette så ekstremt viktig. Folk føler, med rette, at miljø- og klimapolitikk ikke er for folk med dårlig råd. At den ikke er for folk som i dag jobber i oljeindustrien. Eller for folk på bygda.

− Derfor må vi lage en politikk som omfatter alle i Norge. Og med vår nye plan håper jeg nå at både bygdefolk og de med dårlig råd skal våkne opp og si, «fy faen den planen til SV vil vi ha!».

− Wow…?

− Men hør her. De klassiske oljepartiene vil jo bare la det «skure og gå». Og skal du redusere forskjeller, så må du ha med deg arbeidsfolk. Og det blir livsfarlig om distriktene ikke blir en del av dette. Da blir jo Norge et museum.

− Men bio-ressursene våre ligger spredt over hele landet. Skal vi utnytte dem, trengs det også bosetting i hele landet. Vil snu sentraliseringa.

− Det er det andre partier som også vil? Mens klimapartiene beskyldes for å skape mer sentralisering?

− Selv om MDG og Sp har forskjellige konklusjoner i sin klimapolitikk, så er utgangspunktet deres likt: Distrikts-Norge skal ikke ha en rolle i det grønne skiftet.

− De inntar begge en slags dødes posisjon. SV vil ha et «rettferdig grønt skifte».

Kraftig oppskalering av eksporten

−Men, jeg må nesten spørre igjen, hvor er den politiske realismen i dette?

− Vel. Vi har allerede forpliktet oss til å gjøre veldig mye innen 2030. Da skal vi være i mål med mye. Slik jeg ser det, er dette egentlig er en nøktern plan. Jeg vil faktisk insistere på at vi har en nøktern plan. Vi er det første partiet som har laget en slik langsiktig plan for bærekraftig omstilling. Hvis de andre hadde satt seg ned for å lage en lignende plan om hvordan det grønne skiftet kan gjennomføres, så hadde de kommet fram til mye av det samme. Fordi vi må ta noen valg. Alternativet vil bli så jævla mye dyrere.

− Situasjonen for norsk eksport sies å være nokså utsatt om dagen. Veksten er laber, og selv om vi starter mange nye selskaper her i landet, så virker det som om veldig mange sliter med å vokse. Du vil jo trenge en del nye, store bedrifter også inn i og etter det grønne skiftet?

− Det er et veldig viktig spørsmål. Vi har vært for avhengige av råvaresalg. Olje, fisk skog … Vår grønne plan tar opp i seg akkurat denne utfordringen. Vi vil blant annet etablere en egen investeringsbank som kan tilby gunstige ordninger for bærekraftige vekstselskaper. Så må vi ruste opp våre eksportrettede virkemidler. Blant annet har Sjømatrådet en god ordning, der diplomater og utenriksstasjonene våre bidrar i markedsføringen og som døråpnere for norsk sjømat. Slike ordninger bør flere næringer kunne nyte godt av, mener Fylkesnes.

− Vi trenger å trekke diplomatiet tettere inn i dette. Når det gjelder eksport ligger Norge langt etter. Her har vi i trøbbel allerede. Vi må få til en kraftig oppskalering av eksporten Gjerne med investeringsmidler fra det offentlige.