Svaksynte er mer utsatt for depresjon enn andre

– Det er særlig dem som mister synet i voksen alder og personer som i tillegg til synshemming også har andre funksjonsnedsettelser som er særlig utsatt for depresjon, sier forsker Audun Brunes ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS, i en pressemelding.

Kunnskapssenteret har kartlagt forekomsten av depresjon i en undersøkelse der 736 voksne over 18 år deltok. Halvparten av deltakerne var født blinde eller svaksynte.

14 prosent er alvorlig deprimerte

Blinde og svaksynte i de yngste aldersgruppene er mest utsatt for depresjon, viser undersøkelsen.

– Hele 14 prosent i aldersgruppen under 50 år lider av alvorlig depresjon. Dette er betydelig høyere enn i normalbefolkningen der depresjon rammer mellom 4 og 8 prosent, sier Brunes.

Undersøkelsen avdekker et stort og udekket behov for helsehjelp. Flere enn én av ti deltakere hadde så store psykiske plager, deriblant plager knyttet til depresjon, at de ønsket henvisning til psykolog.

Dobbelt så ofte utsatt for overgrep

Psykiske plager henger sammen med ensomhet og overgrep.

– Ensomhet, liten sosial støtte og det å ha vært utsatt for mobbing, vold eller overgrep, øker sannsynligheten for depresjoner. Våre forskningsresultater viser at disse risikofaktorene er mye vanligere blant blinde og svaksynte enn seende, sier Brunes.

Svært mange deltakere i undersøkelsen svarte at de synes det var vanskelig å komme i kontakt med andre mennesker. 60 prosent savner nære relasjoner, og 40 prosent følte seg ekskludert fra sosiale nettverk.

De som stod utenfor arbeidslivet eller hadde andre funksjonstap i tillegg til synstapet, er særlig rammet av ensomhet. Opplevelsen av mobbing er også langt vanligere. Det samme var vold og overgrep hvor synshemmede er utsatt dobbelt så ofte som seende. Et flertall av de som var blitt mobbet, mente mobbingen hadde sammenheng med synshemningen.

En negativ spiral

Undersøkelsen peker på at blinde og svaksynte utgjør en minoritet i samfunnet som opplever isolasjon, diskriminering og stigmatisering.

– Gjentagende opplevelser av ekskludering eller negative livshendelser gjør ofte mennesker passive og maktesløse. Denne maktesløsheten leder mange inn i en negativ spiral, og resulterer i mer isolasjon, ensomhet og depresjon, forklarer Brunes.

Han understreker at bedre tilrettelegging og integrering av blinde og svaksynte i samfunnet bør være en sentral del av det forebyggende og helsefremmende arbeidet.