Sveits hyller innvandrerne britene vil kvitte seg med

Det er 15 år siden den bilaterale avtalen mellom EU og Sveits trådte i kraft. Den innebærer mye av det nordmenn kjenner gjennom EØS-avtalen, foruten noen sentrale punkter, inkludert tjenester og investeringer.

Blant annet står prinsippet om fri flyt av arbeidskraft på tvers av landegrensene fast.

I Norge viser de seneste tallene, publiser denne uken, at arbeidsinnvandringen igjen er på vei opp. I flere sektorer er dette svært viktig for å opprettholde produksjonen, spesielt i bygg- og anlegg.

Denne uken publiserte det sveitsiske utenriksdepartementet en omfattende rapport som tar for seg hele perioden som land på utsiden av EU, men med fri flyt av arbeidskraft.

Den konkluderer med at systemet har ledet til sterk vekst av arbeidere med høy kompetanse i landet. Dette har igjen bidratt til å øke omstillingstakten og sørget for «mer spesialisering og høyere verdiskaping i den sveitsiske økonomien.»

Mer sårbare

Arbeidsinnvandringen fra EU-land har ifølge rapporten fungerte supplerende eller utfyllende i den eksisterende arbeidsstyrken. Dette har heller ikke gått ut over arbeidsdeltakelsen eller lønnsutviklingen i landet, konkluderer departementet.

Rapporten peker imidlertid på flere aspekter som er gjenkjennbare i det norske arbeidsmarkedet; ledighetsraten er høyere blant innvandrere og faren for å miste jobben er høyere blant innvandrere fra eksempelvis Øst- og Sør-Europa. «Dette skyldes i hovedsak at innvandrere fra disse regionene er mer til stede i sektorer der sysselsettingen er mer usikker,» skriver det sveitsiske finansdepartementet i en pressemelding.

Det vises også til at disse gruppene er mer sårbare enn den øvrige arbeidsstyrken når det kommer til konjunktursvingninger, noe som ble svært tydelig i Norge da oljeprisfallet for alvor slo inn over den norske økonomien for to år siden.

Det førte blant annet til rekordhøy utvandring fra Norge. Men jo lenger innvandrerne blir i landet, jo enklere blir det på arbeidsmarkedet, heter det i den sveitsiske rapporten.

Tredjeland

Historien er en litt annen hva gjelder mulighetene på jobbmarkedet for innvandrere fra tredjeland, altså utenfor EU og EØS.

«Selv om det ikke kan påvises direkte negative konsekvenser i arbeidsdeltakelsen eller lønnsnivået til befolkningen, har ikke alle grupper nytt like godt av disse strukturelle endringene,» skrives det. Særlig innvandrere fra tredjeland sliter på arbeidsmarkedet. Det påpekes at disse ikke har kommet til landet først og fremst for å søke arbeid, men for familiegjenforening eller som asylsøkere.

Brexit

Rapporten føyer seg inn rekken av det mange mener bør være sengelektyre for en håndfull britiske statsledere og forhandlere som de nærmeste månedene skal sørge for en best mulig avtale for Storbritannia når de forlater den europeiske unionen.

I det offentlige ordskifte har både EØS og den sveitsiske løsningen med bilaterale avtaler vært diskutert. Begge disse avtaleverkene innebærer imidlertid fri flyt av arbeidskraft. Motstanden mot økt innvandring, arbeid- og ikke, har vært stor på de britiske øyene, og var blant de viktigste pådriverne for avstemningen – og regnes som en av hovedårsakene til at britene stemte for å forlate unionen.

I etterkant har partilederne av de to største partiene i Storbritannia, statsminister Theresa May (Conservatives) og opposisjonsleder Jeremy Corbyn (Labour) sagt at folkets stemme må lyttes til, og at fri flyt av arbeidskraft derfor ikke kommer på tale i det nye forholdet til EU. Det betyr samtidig at Storbritannia stenges ute av det indre markedet til unionen.

May har imidlertid åpnet for at arbeidskraft må kunne flyte mer eller mindre fritt over landegrensene i en overgangsperiode etter at Storbritannia melder seg ut av EU våren 2019. Innenriksminister i landet, Amber Rudd, skal i løpet av sommeren diskutere innvandring med en rekke sentrale aktører i arbeidslivet.

Så sent som denne uken innrømmet landbruksminister Brandon Lewis at britiske bønder vil «dra fordel av» muligheten til fri flyt av arbeidskraft i perioden frem til utmelding, som ifølge The Independent har fått beskyldningene om dobbeltmoral i det konservative ministeriet til å hagle. Den største landbruksorganisasjonen i landet, National Farmers Union, uttalte samtidig at de vil behøve 90.000 sesongarbeidere fra EU hvert år. Det umuliggjør myndighetenes uttalte mål om å redusere innvandringen til under 100.000 personer årlig.

Tidligere visestatsminister i Storbritannia, Nick Clegg (Liberal Democrats) skrev denne uken i The Financial Times at det ikke er for sent å trekke i nødbremsen og unngå det som blir kalt en «hard Brexit», altså der alle bånd kuttes for så å forhandle for hver enkelt avtale som skal gjennomføres.

– Det er en åpenbar løsning, skriver han.

– Men litt velvilje og litt fantasi kan EU gå med på en «nødbrems» på den frie flyten av personer, og gi myndigheter muligheten til å innføre kvoter og arbeidstillatelser i respons til uvanlig høyt innvandringstrykk fra EU, foreslår han.

Forslaget er ikke veldig ulikt et som tidligere statsminister David Cameron kom med før han utlyste EU-avstemningen som førte til hans avgang.