Sverdslag mot anbudsmonsteret

Næringsminister Monica Mæland mener at vi ikke lenger kan leve med dagens regler for offentlige anbud.

– Vi har skapt et monster. Det må vi gjøre noe med. Jeg har fått veldig mange henvendelser fra ulike hold om at reglene for offentlige anskaffelse er rigide, veldig ressurskrevende om omfattende. Jeg oppfatter at veldig mange offentlige innkjøpere og leverandører er mer opptatt av prosessen enn hva de kjøper. Vi har skapt et regelverk som er så omfattende at jeg mener det hindrer gode innkjøp, sier Mæland til Dagens Næringsliv.

Forenklingsutvalget

«Forenklingsutvalget» har anbefalt at det tas skikkelig grep for å forbedre dagens innkjøp. I praksis er det vanskelig å beskrive presist absolutt alle forhold det må tas hensyn til i en anbudsinvitasjon. Derfor anbefalte de at det må være mulig for leverandører og oppdragsgiver å snakke sammen for å rette opp feil og mangler. Slik kan en hindre at det gjøres dårlige kjøp. NHO har gått bestemt imot å droppe forhandlingsforbudet. De mener det gir mindre forutsigbarhet, særlig fordi oppdragsgiver kan vente til etter anbudsfristens utløp med å avgjøre om det skal forhandles eller ikke.

Nå skjærer Monica Mæland igjennom. Forslaget om å fjerne forhandlingsforbudet sendes i sommer ut på høring. I løpet av høsten vil regjeringen ha behandlet saken ferdig. Til våren 2016 sendes forhandlingsforbudet på skraphaugen.

Noen lettelser i anbudsregimet ble alt innført 1.juli i år. Innkjøp under 100 000 er fritatt helt fra anskaffelsesreglene. Det trengs kun skatteattest ved anbud over 500 000 kroner, HMS-erklæring er droppet og det er gjort en del mindre endringer i prosedyrebestemmelser.

Holdt på å bli gal

Det var i fjor advokat Inger Roll-Matthiesen, som med kløkt og iver var med å skrive det regelverket som politikerne ønsket seg, kalte regelverket et monster. Hun fortalte til Dagens Næringsliv at hun hadde forsøkt å gjennomføre en offentlig anskaffelse etter de reglene hun selv var med og lage.

«Jeg holdt på å bli gal. Det har gått fullstendig av skaftet», uttalte hun.

Styreleder Kjersti Kleven ved Kleven verft i Ulsteinvik forteller at deres anbud ble vraket fordi de hadde glemt å skrive prosjektnummeret utenpå konvolutten.

– Når beste korrekturleser får bygge skip, er anbudstyranniet komplett. Vi tåler å tape kontrakter på grunn av pris og teknologi, men ikke på grunn av formalia og bagateller. Det er en grusom sløsing med offentlige midler, uttalte Kleven.

Nå er kravene til lukking og merking av anbud fjernet.

Det offentlige kjøper inn for mer enn 400 milliarder kroner i året. Kostnadene ved å håndtere offentlige anskaffelser antas å ligge på rundt 40 milliarder årlig. Det er godt håp om at håndteringskostandene vil gå ned i løpet av 2016 som følge av de forenklinger som nå gjennomføres.

Når dokumentasjonskravet for alt mulig som må følge med et anbud blir redusert, kan flere mindre aktører komme til å prøve seg. Det vil kunne fremme innovasjon.

Regjeringen er på rett vei. Når forhandlingsforbudet fjernes, og det gis økt rom for sunn fornuft, vil det bedre og billigere innkjøp. Og ikke minst: innkjøperne vil bruke mindre tid på innkjøp fordi regelverket er mindre detaljert.

Det er selvsagt en fare for at en sjef kan gi et oppdrag til en man kjenner uten av vedkommende er billigst eller best. For å forhindre at slikt skjer, trenger en ikke ha et omfattende regelverk. Det handler om at stat og kommune må kreve åpenhet, at det er flere om beslutningen og at beslutningstaker skal være åpen om sine relasjoner til den som får et oppdrag.

Det bør innføres forsøk der man dropper anbud for kjøp under 300 000 kroner, og der en «innkjøpsgruppe» skriftlig begrunner hvorfor anbud ikke er innhentet. Vi trenger større fleksibilitet, raskere tempo i innkjøpsprosesser, samtidig som vi sikrer oss at enkeltpersoner legger kjennskap og vennskap til grunn for hvem som skal levere varer og tjenester til det offentlige.