Svinn eller forsvinn

60.000 tonn fra matindustrien, 2000 tonn fra grossistleddet, 68.000 tonn fra butikkleddet og 231.000 tonn hos forbrukerne. Det er ifølge Østfoldforskning de nakne fakta som fremkommer i rapporten Matsvinn i Norge 2013, skrevet på bestilling av selskapet Matvett. Bak Matvett står NHO Mat og Drikke, NHO Mat og Landbruk, Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF), Dagligvare-leverandørenes forening (DLF) og flere statlige samarbeidspartnere, inklusive Landbruks- og matdepartementet og to andre departementer. De har satt i gang ForMat-prosjektet, som er næringslivets egen satsing for å redusere matsvinn. Målet er en reduksjon på 25 prosent innen 2015.

Men hva betyr det for deg og meg? Samlet kaster nå hver innbygger i Norge 46,3 kg. mat i året. Fordelt per måned betyr det:

0,7 kg brød

0,9 frukt og grønt

0,8 kg tallerken- og gryterester

Så mye mat er det nesten ingen som vedgår at de kaster. For å oppfylle målene om 25prosent reduksjon i matsvinnet innen utløpet av 2015, må vi redusere vårt eget matsvinn med cirka 0,3 brød, 0,9 slangeagurk/banan og 0,4 porsjon middagsrester per måned.

– Det er nå et stort engasjement for å gjøre noe med matsvinn i hele verdikjeden, sier daglig leder av Matvett, Anne-Grete Haugen.

– Stort svinn er en stor kostnad for ­samfunnet på alle måter. Det globale, etiske perspektivet er åpenbart, så vi er nødt til å gjøre noe. Matbransjen ønsker å ta sitt samfunnsansvar, som igjen påvirker deres omdømme. Samtidig er de tydelige på at dette også handler om bedre lønnsomhet, sier hun.

I følge FN-beregninger må verdens matproduksjon øke med 60 prosent innen 2050 for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Det stiller oss overfor store og alvorlige utfordringer, samtidig som miljøet og klimaet trues. Men mer informasjon gir høyere kunnskap, bedre bevissthet – og på sikt mer handling.

– Å få bukt med matsvinnet er svært sammensatt og komplekst, men vi opplever nå en markant holdningsendring og vilje til å være med å løse problemet i hele verdikjeden. Jeg mener dagligvarebransjen og matprodusentene nå tar dette på alvor, sier hun.

I Danmark har organisasjonen Stop Spild av Mad klart å sette matsvinn på dagsorden i den danske offentlighet, og er nå tilstede på festivaler og andre større arrangementer. Ved årets Roskilde Festival samlet de inn nærmere 25 tonn mat, som både gikk til gjenvinning og ble gitt videre.

Svinn eller forsvinn

Ifølge Statistisk Sentralbyrå er matavfall den avfallstypen som har vokst raskest i Norge de siste fem årene. I 2007 oppsto det 1,7 millioner tonn våtorganisk avfall, etter en vekst på 21 prosent siden 2004.

Det er forbrukerne som kaster mesteparten av den nyttbare maten. Den årsaken som oppgis hyppigst til at produktet ble kastet er «utgått på dato», står det i ForMat-rapporten, skrevet av forskerne Ole Jørgen Hanssen og Hanne Møller fra Østfoldforskning. De andre årsakene er:

Produktet var feil oppbevart hjemme/under frakt

Produktet var skadet pga dårlig emballasje

Det var for mye produkt i emballasjen

Deler av produktet var skadet/uspiselig

Kvaliteten var for dårlig/luktet/smakte vondt

Mest kaster vi av ferske bakervarer fulgt av ferske grønnsaker, ferdigmat og fersk frukt. Samtidig har mengden fersk fisk som blir kastet økt betydelig fra 2009 til 2012, men samlet sett utgjør fisk enn svært liten del av volumet.

– Utgått på dato har økt i betydning, men stadig færre kaster som en følge av feil oppbevaring i hjemmet eller under transport. Dette skyldes både for dårlig planlegging og innkjøpsrutiner, og ensidig fokus på datomerking i vurderingen av om et produkt kan spises eller ikke, sier Ole Jørgen Hanssen hos Østfoldforskning. Han mener det er en klar sammenheng mellom de varene som ikke er datomerket og best før stemplet – som bakervarer og fersk frukt og grønnsaker – og volum på svinn.

I følge rapporten fra Østlandsforskning/Matsvinn har mengden våtorganisk avfall per innbygger gått ned med cirka 5 prosent fra 2007 til 2011, fra cirka 117,5 kg/innbygger til cirka 112,4 kg/innbygger, hvilket kan indikere at også mengden matsvinn i avfallet har gått ned i samme periode. Forskerne mener det derfor «er grunnlag for å konkludere med at budskapet om omfanget av og problemene knyttet til matsvinn har nådd frem til et stort flertall av forbrukerne».

Svinnet påvirker også klimaet, gjennom utslipp i forbindelse med produksjon, foredling, transport og omsetning. Matavfall som havner på søppelfyllinga produserer også store mengder metan, som er 20 ganger mer skadelig for atmosfæren enn karbondioksid. Det har ført at stadig flere myndigheter tar organisert kompostering på alvor – som har vært gjort i Kristiansand i lang tid og Oslo begynte med for to år siden. San Francisco har satt som mål å gjenbruke alt matavfall som havner på fyllinga innen 2020.

I følge FN-organisasjonen UNEP (United Nations Environmental Programme, FNs miljøprogram) er det Asia og Fjerne Østen som produserer mest matavfall, hvor den industrialiserte delen av Asia lager dobbelt så mye matavfall (28 prosent) som Europa (14 prosent) og USA (14 prosent).

Øst kaster mest:

De industrialiserte landene i Fjerne østen kaster dobbelt så mye som Europa og Nord-Amerika.

Holdninger til matsvinn endrer seg

Ingen synes lenger det er greit å kaste mat, men noen ganger må mann.

Bruk og kast – og bruk en gang til

En av de kjedene som i lang tid har arbeidet aktivt for å minske problemet er dagligvarekjeden Kiwi, som med over 600 butikker er en av Norges største kjeder, eid av NorgesGruppen. I januar 2014 lanserte de kampanjen «1 for 1», som henstiller forbrukerne til ikke å kjøpe mer enn man trenger, ved å gå motsatt vei og ikke tilby mengderabatt, som «3 for 2». Det gjorde de ved å kutte prisene på flere typiske «3 for 2»-varer. I april lanserte de «Grønn parkering», og siden 2004 har de hatt en landsdekkende avtale med Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen, hvor de kan hente varer som er i ferd med å gå ut på dato og gi dem videre til mennesker som trenger dem. Kiwi samarbeider også med Matsentralen i Oslo, i tillegg til en rekke lokale organisasjoner.

Ifølge mediebyrået Carat, som tester alle KIWIs kampanjer, ble «1 for 1» – kampanjen svært godt mottatt hos forbrukerne. De husket både budskapet og, ikke minst, hvem som var avsender.

– Samfunns,- og miljøansvar er noe som treffer og engasjerer våre kunder, sier kommunikasjonsrådgiver i KIWI, Kristine Aakvaag Arvin. – For å få ned matsvinnet i butikk er vi avhengig av gode rutiner og treffsikre systemer som optimaliserer vareflyten. Bedre forpakninger som gir lengre holdbarhet, for eksempel bedre lukkemekanismer, er et annet forhold. Dette arbeider jo industrien kontinuerlig med, sier hun.

De har også fått bra respons på oppskriftsheftene som gir tips til hvordan man kan utnyttet rester. – Restemiddagen er kommet til heder og verdighet igjen, sier hun.

En ICA-butikk i Sverige selger nå daglig 350 luncher laget av produktene de ellers ikke hadde fått solgt.

Pakket og klart

Men vel så mye er det også andre demografiske utviklingstrekk i Norge som nå påvirker hvordan matbransjen pakker inn og selger produktene sine. I følge SSB er det nå stadig flere single husholdninger, og i 2014 utgjorde de nesten én av fem personer, eller nærmere 1 million,eller 41 prosent av husholdningene.

– Denne utviklingen er det viktig at produsentene tar hensyn til, og utvikler flere mindre pakninger tilpasset single husholdninger. Dette forskes det nå mye på. Dessuten er det relevant å spørre om vareutvalget av et produkt i butikken noen ganger er for stort, sier Anne-Grete Haugen hos Matvett.

Økt kunnskap gir mer bevissthet. Å få den tidlig inn i barnehager og på skoler er derfor avgjørende for Matvett.

Teknologi

Å få bukt med matsvinnet er noe også Nordisk ministerråd nå arbeider med. Ett av delprosjektene handler nettopp om datomerking. Internt i Norden er det stor forskjell på holdbarheten; I Sverige oppbevares melken i 8 grader, mens det i Norge skal være 4 grader i kjøledisken. Det innebærer at melken holder seg dobbelt så lenge i Norge. I Norge tar det opp til 14 dager før melken har passert best før dato, i Sverige ni. I Finland er siste forbruksdag for en pose ferdigblandet kyllingsalat etter to uker, i Sverige fire.

På en større konferanse i regi av Nordisk ministerråd var det flere som mente at store deler av forklaringen – og svaret – på lang holdbarhet finnes i kjøledisken. «Temperaturen må senkes både i hjemmet og underveis til kjøledisken», hevdet en av deltakerne. Ministerrådet arbeider nå for å harmonisere regelverket i Norden. Og energiforbruket?: Bedre teknologi gjør at vi ikke bruker mer. Norge har også kommet langt med nye forpakningsmetoder for blant annet kjøtt som gjør at mørningen fortsetter og holder seg ferskt lenger. Utviklingen av smarte kjøleskap, som holder track på hva som blir spist og når det blir dårlig, vil ytterligere kunne redusere svinnet. I USA forsker man nå på store «mat-kontainere» som bryter ned mat uten oksygen, og omdanner det til biogass, som kan selges på det kommersielle energimarkedet.

I den ferske rapporten Nasjonal tverrsektoriell biogasstrategi fra Klima og miljøpartementet, legger Regjeringen nå blant annet opp til at man skal vurdere ulike kostnadseffektive virkemidler for å fremme utsortering av våtorganisk avfall fra husholdninger og næringslivet for å fremme produksjon av biogass.

– Det er et betydelig potensial for biogassproduksjon fram mot 2020 og potensialet vil øke ytterligere etter det. Jeg mener dette tilsier at det bør legges til rette for økt produksjon og bruk av biogass i Norge. Biogass bør være en del av det pågående, langsiktige arbeidet med å omstille Norge til et lavutslippssamfunn, sier Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H).

Matkrystaller på glass.

Spiselig søppel

For innovasjon er også her en viktig alliert. Programmet «Waste Taste» ved avdeling for matvitenskap ved Universitetet i København forsker på vakuumering, frysetørring og ekstraksjon av væske fra frukt og grønnsaker som ellers ville ha blitt kastet.

– Generelt er det mye matavfall man kan gripe fatt i. Utfordringen ligger i hvor mye som faktisk lar seg omdanne og konserveres på vei til noe annet, som er fullt spiselig, og samtidig har verdi for matindustrien, sier vitenskapelig assistent John Greany Sørensen. Han er også kokk på den kjente restauranten Tivolihallen i København, og har tidligerer studert gastronomi og sunnhet på Universitetet. Prosjektet, som går frem til 2017, er finansiert av det danske mat,-landbruks og fiskeridepartementet i samarbeid med Universitetet.

Ut av vakuumtørringsprosess i en sentrifuge kommer det pureer og krystaller/kuler. Dette er en skånsom tørkemetode, hvor grønnsakene (og matavfallet – blant annet rødbeter) kommer fra utvalgte bønder. Hovedhensikten er at det som nå er under utprøving må kunne utvikles til større, industrielle volumer. Her ser danske myndigheter nå store muligheter i en industri som på enkelt områder har vokst sterkt de senere årene. At kokker begynner å ga laboratorieveien er ikke helt nytt, men begynte for alvor da restaurant Noma i København, alle kortreise hipster-kokkers mor, opprettet sitt Nordic Food Lab i 2008. Siden har flere kommet til i hele Norden, men ingen har så langt hatt som mål å industrialisere de nye produktene ut i storskala.

Sånn sett er det neppe tilfeldig at kjøpet av Norsk Avfallshåndtering, som er spesialister på sortering og destruksjons av spesialavfall, har vært med å gjøre Kjell Rune Gjelsten til en av Norges rikeste personer.