Sykehusene, forsikringsbransjen og snørrete ungdom gjør at fastlegene jobber seg i hjel

Legeforeningen mener at det er en utfordring at fastlegene stadig vekk pålegges nye oppgaver. I en rapport om arbeidstid går det frem at fastlegene jobber i snitt over 50 timer i uken. En viktig grunn er flere nye oppgaver.

Men hva det egentlig fastlegene må gjøre nå som de ikke gjorde før?

Leder i Allmennlegeforeningen, Tom Ole Øren, har en lang liste.

• Samhandlingsreformen

• Fastlegeforskriften

• Legevaktordningen

• Teknologisk fremskritt

• Aldrende befolkning

• Forsikringsbransjen

• Nye fraværsregler

Samhandlingsreformen

For Øren begynte den store oppgaveflommen med den såkalte samhandlingsreformen til daværende helseminister fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hansen. Da den ble innført i 2012, skulle fastlegene ta imot pasienter fra sykehusene og ta seg av en større del av rekonvalesensperioden. Det skulle også jobbes mer med forebygging.

– I utgangspunktet var det en klok reform. Mer skal behandles der folk bor. Det er både helsemessig og helseøkonomisk klokt, sier Øren.

Men siden har reformen har kanskje fungert litt for effektivt. Overføringen av oppgaver fra sykehusene til fastlegene har i hvert fall gått veldig fort. Nå skriver sykehusene ut pasienter så rakst at fastlegene har problemer med å svelge unna. Det går blant annet frem av drastisk reduksjon i liggetiden ved sykehusene.

– Når pasientene skrives ut, er de ofte sykere enn det man så før. Vi sier ikke det er uforsvarlig, men samtidig er det svært viktig å følge opp raskt etter innleggelse, sier Øren.

Han mener kontrolloppgavene knyttet til disse pasientene er en viktig del av den økte arbeidsmengden for fastlegene.

Fastlegeforskriften

I 2011 og 2012 ble det innført en forskrift for fastleger hvor det blant annet ble fastsatt at minst 80 prosent av henvendelsene til en fastlege skal få et svar innen to minutter. Rekken av dokumentasjonkrav og krav til tilgjengelighet førte til det forrige store grasrotopprøret blant fastleger. Siden er forskriften endret til det bedre, men Øren mener det fortsatt henger igjen ting som koster fastlegene tid.

Så er det eldrebølgen da. Folk blir i dag eldre med sine kroniske sykdommer. Det er bra, men det fører også til flere oppgaver for legene. Tidsbruksundersøkelsen slår også fast at det er kronikerne fastlegene bruker aller mest tid på.

Allmennleger kan i dag gjøre flere ting på kontoret sitt enn noen gang før. Mens man tidligere ble henvist til en spesialist hver gang man trengte noen til å undersøke en føflekk, tar noen fastleger i dag mer enn gjerne frem skalpellet kutter den ut på kontoret sitt. Alt som trengs er at føflekken er scannet og vurdert digitalt.

Vekst i etterspørselen etter legeerklæringer

Øren peker også på at nordmenn reiser mer enn før. Dermed avbestiller de også reiser mer enn før, og til det trenger de ofte en legeattest.

Fastlegene skal også gi attester til ungdom som har fravær på skolen på grunn av sykdom. Han forteller at det har vært en markert økning i etterspørselen etter slike tjenester. I dag går kanskje et sted mellom 10 og 20 prosent av tidsbruken under kategorien «øyeblikkelig hjelp» til fraværsattester.

– I vår travle hverdag er det feil prioritering at vi skal bekrefte lette luftveisinfeksjoner, sier Øren som med det ikke ønsker å skyve ungdom bort fra legekontorene dersom de har mer alvorlige problemer.

– Vi vil hjelpe dem med medisinske problemer, ikke fordi de er snørrete eller borte fra skolen en dag. Til slikt kan foreldre eller 18-åringer attestere selv, sier han.

Forsikringsbransjen

En halv million nordmenn har i dag privat helseforsikring. Det har også ført til en økende oppgavemengde for fastlegene.

Her har Legeforeningen faktisk gått så langt som å foreslå at bransjen selv betaler for leger som kan ta seg av attestering og ikke lene seg på det offentlige.

– Så er det nye førerkortregler. Her er det anslått at fylkesmennene og fylkeslegene har spart 40 årsverk ved å overføre oppgaven til oss, sier Øren.

I mindre sentrale strøk bruker også mange fastleger tid på å være legevakt. Noe av dette er såkalt bakvakt, at man ikke faktisk jobber, men sitter klar til å rykke ut når noe skjer.

– Dette er belastende over tid. Det blir som for politi eller brannvesen, sier Øren.

Det er summen av alt dette som gjør at mange fastleger sliter med å ta seg fri i helgene.

– Totaliteten er stor nå. Dette er en av hovedårsakene til at yngre leger ikke ønsker å bli fastleger. Det er ikke forenelig med unger og etablering, sier Øren.

Løsningen har så langt vært å gå ned i antallet pasienter per fastlege. Kjente leger som Jørgen Skavlan hadde 2400 pasienter på listen sin, men har gått ned til 1800 fordi arbeidsmengden ble for stor. Likevel opplevde han ikke merkbar reduksjon i arbeidstid.

I snitt har pasientlistene gått ned fra 1200 til rett over 1100. Problemet er at tilskuddet er bundet opp til antallet pasienter på listen. Dermed får reduksjonen betydelige økonomiske konsekvenser for legene.

Store konsekvenser for sykehusene

Øren er opptatt av å få frem at dette ikke først og fremst handler om penger.

– Det er viktigere enn som så. Det handler om kvaliteten på helsetjenestene, sier han.

Nå mener Legeforeningen at kapasiteten er sprengt.

– Oppgaveoverføringen er ukontrollerbar. Vi trenger et system hvor fastlegene er med og bestemmer hvilke oppgaver som skal overføres, sier Øren.

– Hvis fastlegeordningen blir svakere nå, får det store konsekvenser for sykehusene. Vi kommer til å måtte henvise mer, og det blir dårligere kvalitet på det vi gjør, sier Øren: – Og det er svært bekymringsfullt.

Ifølge Legeforeningen er de fleste overførte og nye oppgaver legeoppgaver, men det er i dag for få fastleger til å håndtere oppgavene.

KS kritisk til måling av arbeidstid

KS mener det ikke er riktig å måle gjennomsnittstall for arbeidstid slik det er gjort i rapporten om fastlegenes arbeidstid.

– Undersøkelsen viser nettopp at det er en stor spredning mellom fastlegenes arbeidshverdag. Vi mener derfor at gjennomsnittstall for arbeidstid ikke sier så mye om den faktiske arbeidssituasjonen til den enkelte fastlege, og at det er behov for å se nærmere på variasjonene. Dette er helt nødvendig dersom undersøkelsen skal kunne brukes til å se på hvilke grep som bør tas for å bedre fastlegenes arbeidssituasjon, sier direktør for arbeidsliv i KS, Tor Arne Gangsø.

KS mener rapporten gir et unyansert bilde av legenes faktiske arbeidsbelastning.

– Det blir etter vår oppfatning ikke riktig å registrere en times sovende hjemmevakt på samme måte som en time legevakt på en legevaktstasjon med stor pågang av pasienter. Det er ingen andre bakvaktordninger eller hjemmevaktordninger, heller ikke for sykehusleger, som regner arbeidstid på denne måten. Hovedregelen i arbeidsmiljøloven er at en times hjemmevakt regnes som 1/7-dels time arbeidstid, sier Gangsø.

KS mener denne rapporten er et godt grunnlag for å si mye om legenes arbeidshverdag. Men den gir ikke et godt nok grunnlag for å si noe om faktisk og total arbeidsbelastning for fastlegene.

Det vil være nyttig om partene i trepartssamarbeidet kan bestille andre tabeller enn det som er tatt med i rapporten for det videre arbeidet.

- Vi er for eksempel særlig interessert i å se nærmere på om variasjonene mellom fastlegene kan forklares med kommunestørrelse, listelengde og praksisform, sier Gangsø.