Syndebukk-spillet i Telenor

Monica Mæland mener rapporten fra Deloitte om Telenors befatning med Vimpelcom-saken viser at saken er alvorlig. Leder for Stortingets kontrollkomité, Martin Kolberg, vet visst ikke om han skal tro det hans egne ører hører og øyne leser. Så sjokkert er han. Det er det ingen grunn til. Det er fint lite nytt Deloitte-rapporten bringer til torgs. Det viktigste er at det slås fast at ingen i Telenor har medvirket til korrupsjon eller dekker over det som har skjedd. Flere hadde forventet en sterkere kritikk av tidligere konsernsjef Jon Fredrik Baksaas. Jusprofessor Beate Sjåfjell er bland dem som har hengt på ham som en klegg i over et år. Sjåfjell har flere ganger uttalt til diverse medier at det er så ille at Baksaas kan bli straffeforfulgt. I Dagene Næringsliv (DN) i dag slår Baksaas tilbake mot kritikken. «Jeg har ikke vist dårlig dømmekraft», sier han. Tidlige styreleder Svein Aaser gir statsråd Monica Mæland så ørene flagrer for å ha vist manglede impulskontroll. Han ble sjokkert da han fikk sparken og sier til DN at det «det er viktig for en statsråd på vise klokskap i forvaltningen av et landets største og viktigste selskaper og ikke handle på impuls for å gi inntrykk av politisk handlekraft».

Baksaas og Aaser tar ingen selvkritikk av betydning, ikke ut over det som alltid kan sies i etterpåklokskapens lys. Det betyr at Aaser og Baksaas gjerne kommer til kontrollhøring i Stortinget enda en gang. De akter ikke å stå skolerett for komitéen. De vil nok heller benytte sjansen til å undervise komiteene i hvordan børsnoterte selskapet fungerer. En sentral oppgave vil være å forsøke å få Martin Kolberg til å forstå hvorfor ikke medlemmer i styret at Vimpelcom, et selskap som ikke en ganger er under norsk jurisdiksjon, kan bryte sin taushetsplikt selv om han ber om det.

Krigen mellom eierne

Det har vært krig mellom eierne i Vimpelcom i årevis. Fredrik Baksaas har vært i overkant opptatt av å holde Vimpelcom og Telenor fra hverandre. Vimpelcom skulle styres via de som satt som medlemmer i styret. Som konsernsjef i Telenor, skulle ikke Baksaas involvere seg i noe som helst som hadde med driften å gjøre. Som konsernsjef skulle han styre gjennom generalforsamlingen i Vimpelcom.

Det er vanskelig på kombinere rollene som styremedlem i et annet børsnotert selskap med rollen som eierrepresentant. En periode valgte Baksaas å operere med to hatter, å være både konsernsjef og styremedlem, fordi han anså styrearbeidet i Vimpelcom som særdeles viktig. De to direktørene Richard Olav Aa og Pål Wien Espen tolket prinsippet om «ingen informasjonsflyt mellom selskapene» så strengt at de ikke gikk videre med varslingen om korrupsjon til Baksaas. De viste varsleren til styremedlemmene i Vimpelcom og ledelsen i Vimpelcom. De ble da også informert. Fra 2011 til 2015 var Jon Lunder konsernsjef i Vimpelcom. Da han ble varslet, tauet han inn et amerikansk advokatfirma for å undersøke saken. De konkluderte med at det ikke var foretatt ulovlige utbetalinger. Dermed menter Lunder at han har gjort det han kunne gjøre.

Det er ikke uttrykk for etiske svikt at Espen og Aa ikke informerte Baksaas. De valgte taushet for ikke å bringe Baksaas i en umulig dobbeltrolle. Han ville både vite og ikke vite. For Espen og Aa hadde det vært enklest å informere Baksaas.

Da Baksaas etter hvert ble kjent med varslingen om korrupsjon, fikk han en uavhengig advokat til å vurdere om Aa og Espen hadde opptrådt riktig. Advokaten mente de burde informert Baksaas. Baksaas mente også det, men han synes ikke saken var så alvorlig at det var grunnlag for å gi dem sparken. Han forsto hvorfor de hadde vist stor tilbakeholdenhet.

Nådeløse Brekke

Sigve Brekke har hatt et behov for å vise at han rydder opp. Der Baksaas viste nåde, ville Brekke være nådeløs. Noen måtte ofres for å markere at Telenor ser alvorlig på det som har skjedd. Aa og Espen fikk derfor status som syndebukker. Espen har en viss forståelse for at noen må ta ansvar. Aa tar null selvkritikk for sin befatning med Vimpelcom-varslingen. Han trekker seg fordi samarbeidet med Brekke har skåret seg.

Det har dukket opp to nye saker, i Bulgaria og Thailand, der det kan ha foregått ureglementerte utbetalinger. I Asia er det Sigve Brekke som har styrt butikken. Mediene er alt begynt å spekulere i om dette er en sak som kan felle Brekke. Det er umulig å ha noen mening om. Men det er en kjedelig sak for Brekke. Han hadde håpet å få rydde skikkelig opp med Deloitte-rapporten. Nå må ha fortsatt slite med mistanker om at ikke alt er som det skal være i Telenor – og det mens de to som i et år har måtte ha tatt støyten i opinionen, Jon Fredrik Baksaas og Svein Aaser, kan si «Hva var det vi sa?» - og nærmest nynne med Edit Piaf «Non, je ne regrette rien» - «Jeg angrer ingen ting». Det hjelper ikke hva Martin Kolberg og Monica Mæland i den politiske verden sier – i businessverdenen har Baksaas og Aaser bestått prøven som toppleder i et selskap som politikere og medier har herjet med i over et år.