Ta snarveien

- Vi har mottatt flere henvendelser fra lesere som lurer på hvordan de skal organisere inndrivelse av sine utestående krav fra betalingsuvillige kunder, sier hun.

I flere av henvendelsene er det gitt uttrykk for at inkassoprosesser og forliksrådsbehandling oppleves som tidkrevende og dyrt. Dersom kravet er lite, kan utgiftene forbundet med inndrivelsen noen ganger bli høyere enn selve kravet, noe som ofte er et stort problem. Flere har også fremhevet at selv klare krav tar lang tid å inndrive dersom man skal gå gjennom både forliksrådet og deretter de vanlige domstoler.

- Problemstillingen er velkjent for oss som advokater. Vårt inntrykk er at det er mange som har irritert seg over at ordinær inkassoinndrivelse oppleves som så tungvint og tidkrevende at noen fordringshavere heller har valgt å gi etter for sleipe skyldnere - og svelget tapet, sier Schjødt-Bitnes.

Snarveien

Heldigvis er det ikke lenger slik at man må gå den lange veien gjennom inkasso og forliksråds­behandling for å få tvangsinndrevet uimotsagte fordringer. Schjødt-Bitnes forteller at det fra 1. januar 2006 ble mulig etter for en fordrings­haver å begjære utlegg gjennom nams­­mannen uten å ha dom for kravet (tvangs­full­byrdelses­­loven § 7-2 f). Endringen i regelverket forenkler prosedyren for innkreving av utestående fordringer betydelig. I stedet for å gå om forliksrådet med pengekravet, kan du gå direkte til namsmannen, som vil sørge for å tvangsinndrive kravet. Man trenger faktisk ikke engang å bruke et inkassofirma.

- Selv om regelen har eksistert i en tid, er det mitt inntrykk at mange ikke er klar over denne muligheten. Vi opplever ofte klienter som lever i den tro at alle krav må innkreves av et inkassoselskap og at man ikke kan tvangsinndrive før man har en dom fra forliksrådet eller en høyere rettsinstans, sier Schjødt-Bitnes.

Hun poengterer at fordringshaveren her har en gylden mulighet til å kunne hoppe over purringer og inkassobrev, forliksklager, venting på eventuell uteblivelsesdom og til slutt begjæring av utlegg og eventuell tvangsfullbyrdelse - og heller gå direkte til det mer interessante, direkte fullbyrdelse av kravet. En faktura som angir de ytelsene som kravet knytter seg til, kan altså fungere som tvangsgrunnlag, uten at det foreligger dom fra forliksrådet, understreker hun.

Skjemaer

Rent praktisk medfører dette at fordringshaveren kan oversende sitt uimotsagte krav (fakturaen) direkte til namsmannen i den kommunen hvor skyldneren bor for tvangsinndrivelse. Dette må gjøres sammen med et skjema for utleggsbegjæring, som man finner på nettet. Sammen med utleggsbegjæringen må det også følge et brev hvor skyldneren har fått minimum 14 dagers frist til å betale og hvor det er opplyst at fullbyrdelse vil bli begjært dersom betalinger ikke kommer innen fristen.

I tillegg til de tre ovennevnte dokumenter, vil namsmannen ofte be om at det sendes med en forliksklage i tilfelle kravet blir bestridt av skyldneren. I et slikt tilfelle vil namsmannen oversende kravet direkte til forliksrådet. Skjema for forliksklage finnes også på nettet.

Det kan høres ut som om ordningen blir lite praktisk når saksøkte «bare» kan komme med innsigelser til kravet og nekte å settes i forbindelse med saksøkeren slik at forliksrådet må behandle saken likevel. Schjødt-Bitnes minner imidlertid om at cirka 2/3 av alle sakene i forliksrådet ender med uteblivelsesdom p.g.a. manglende tilsvar.

- Bak dette tallet skjuler det seg som regel at skyldneren ikke har noen innvendinger, og ikke finner det bryet verdt å svare, sier hun, og tilføyer:

- Vi har selv erfaring med at regelen er meget praktisk.