Tabuer kan forsterke psykiske helseproblemer

Personer med minoritetsbakgrunn som sliter psykisk, kan stå overfor noen andre utfordringer enn majoritetsnordmenn. Tabuer kan gjøre problemene ekstra tunge å bære, sier Suad Abdi.

– I noen minoritetsmiljøer er det tabuer knyttet til psykisk helse. Det er ikke noe man snakker høyt om. Man holder det for seg selv.

Mange har vanskelig for å sette ord på det de sliter med og hvilke behov de har for hjelp, konstaterer hun.

– Å ha psykiske problemer er forbundet med skam. Spesielt for menn. Menn føler seg svake. De er ikke vant til å snakke om det. De har ikke et språk for å snakke om psykiske problemer. Derfor kan det ta lang tid før de får hjelp.

Startet organisasjon for minoriteter

Suad Abdi er en av innlederne på Velferdkonferansen som Velferd.no og Dagens Perspektiv arrangerer torsdag og fredag denne uka. På konferansen skal hun fortelle om arbeidet Minoritetenes interesseorganisasjon (MIO) gjør for minoriteter som sliter med rus og psykiske helseproblemer.

Hun startet organisasjonen for å bidra til å styrke innsatsen for denne gruppen, og for dette arbeidet har hun blant annet blitt nominert til Årets sosiale entreprenør 2020.

Abdi er utdannet hjelpepleier og jobbet i mange år i det yrket. Senere har hun studert statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og internasjonal politisk økonomi i England. Hun har også jobbet et par år i Nav, men har de siste årene vært ansatt i Kirkens Bymisjon, ved et boligtilbud i Oslo øst for personer som har problemer med rus og psykisk helse.

Det er gjennom dette arbeidet hun erfarte hvilke spesielle utfordringer psykiske helseproblemer kan innebære i minoritetsmiljøer.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Vil redusere tabuer

Gjennom MIO ønsker Abdi å bidra til å redusere tabuene rundt psykiske helseproblemer og å gi informasjon om hvilke hjelpetilbud som finnes. Organisasjonen hjelper også folk direkte i møtet med helsetjenesten og Nav.

– Vi arbeider gatenært med mennesker som sliter med rus og psykiske helseproblemer, med pårørende og opp mot hjelpeapparatet. Vi vil bidra til at helsetjenestene og andre offentlige aktører møter minoriteter som sliter med rus eller psykisk lidelser på en bedre måte, sier Abdi.

Minoriteter bruker i mindre grad enn andre det offentlige hjelpetilbudet. Det kan sitte langt inne å søke hjelp, konstaterer hun.

– Mange går til legevakten for en quick fix når de har akutte problemer. De får beskjed om å ta det videre med fastlegen, men ingen følger opp om de gjør det. De blir ikke geleidet videre. Mange har ikke engang fastlege. Det er ikke så lett å gå til lege og si at man sliter.

Det offentlige hjelpeapparatet er ikke godt nok rustet til å møte minoriteter med rusproblemer og psykiske helseproblemer, mener Abdi.

– Det er mange dedikerte helsearbeidere, men minoriteter får ofte ikke den hjelpen de trenger. Det er ikke nok kunnskap om hvilke utfordringer personer med minoritetsbakgrunn har. Det er lite om dette i utdanningen til leger, sykepleiere, psykologer og andre fagfolk. Det kulturelle perspektivet må sterkere inn i utdanningene.

Hjelper pårørende

I minoritetsmiljøer kan det være mistillit til det offentlige hjelpeapparatet, konstaterer Amir Tehrani. Han arbeider sammen med Suad Abdi i MIO, og skal innlede sammen med henne på Velferdkonferansen.

– Vi arbeider med å bygge ned mistilliten. Vi er en brobygger, sier Tehrani.

Organisasjonen har en pårørendegruppe som møtes en gang i uka. Den gir støtte til foreldre til unge som sliter med rus og psykiske problemer.

– Foreldre vet ofte ikke hvordan de skal håndtere problemene barna har. De føler avmakt og får selv psykiske skader, sier Tehrani.

Flere årsaker til problemer

Psykiske problemer blant innvandrere kan være knyttet til den bagasjen de har med seg når de kommer til Norge. Det gjelder ikke minst dem som har flyktet fra krig og konflikt i hjemlandet.

– Det er en krevende situasjon for flyktninger som kommer til Norge. De kommer kanskje alene til et lite sted på landsbygda og skal inn i en ny hverdag. De blir møtt med forventninger og krav, men det er ikke en god nok kartlegging og oppfølging av deres psykiske helse, mener Abdi.

– En innvandringsprosess er i seg selv en belastning, supplerer Tehrani.

Psykiske helseproblemer blant innvandrere kan også være knyttet til opplevelser etter at de har kommet hit til landet, påpeker han.

– Det behøver ikke alltid henge sammen med det de har opplevd i hjemlandet. Det kan oppstå i Norge. Noen får psykiske belastninger fordi de blir avvist, fordi de ikke blir sett eller blir sett ned på. Mange har opplevd diskriminering og opplever annerledesheten som en belastning, sier Tehrani.

– Noen bruker rusmidler for å fungere hvis de for eksempel har sosial angst, tilføyer han.

Arbeid er viktig

Statistikken viser at arbeidsledigheten er høyere blant minoriteter enn i resten av befolkningen. Og det er en sammenheng mellom arbeid og psykisk helse, konstaterer Abdi og Tehrani.

– Arbeid er viktig for selvtillit og selvfølelse. Det kan være en stor psykisk belastning å ikke ha en jobb å gå til, sier Abdi.

Hun påpeker at terskelen inn i arbeidslivet er høyere når du har minoritetsbakgrunn.

– Det er vanskeligere å få jobb når du har et utenlandsk navn. Og har du i tillegg hull i CV-en, stiller du svakt. Arbeidsgivere krever at jobbsøkerne skal ha erfaring. Men hvordan skaffer du deg erfaring hvis du møter stengte dører?

Amir Tehrani oppfordrer arbeidsgivere til å vise større vilje til å gi folk en sjanse.

– Jeg har sett hvor vanskelig det er å få jobb. Mange opplever skuffelse på skuffelse. Man må tørre å gi folk en sjanse, også om de har en annen hudfarge og en tynn CV.