Tabuprisen 2020 til grunnleggeren av Psyktærlig

Tabuprisen deles ut av Rådet for psykisk helse, som i sin begrunnelse for årets tildeling skriver at Blindheim med sitt arbeid har sørget for at mange ungdommer har tilgjengelig hjelp og støtte når de strever med psykiske belastninger, selvskading og selvmordstanker.

– Andelen som rapporterer om psykiske plager i ungdomstiden er høy, og vi vet at det er mange som sliter. Takket være Ingebjørg Blindheim og hennes utrettelige innsats for å snakke med og snakke om problemene vet vi i dag mer om hva disse ungdommene baler med og hvordan vi kan få dem i tale, sier generalsekretær Tove Gundersen.

Mistet mange

Blindheim forklarer på nettsiden til organisasjonen Psyktærlig bakgrunnen for arbeidet.

– Vinteren 2016/2017 opplevde jeg at en av mine venner la ut på Instagram at vedkommende skulle ta sitt eget liv. Veldig mange prøvde skaffe hjelp, men til tross for det, overlevde ikke personen. Det gjorde heller ikke nærmere 20 andre unge mennesker jeg hadde kjent som også hadde tatt sitt eget liv, skriver hun, og legger til at samfunnet sårt trengte en plattform der mennesker kontrollert kunne dele sine historier og erfaring på en måte som ikke skader andre eller bidrar til vedlikehold av sykdom.

– Jeg savnet konstruktiv åpenhet som bidro til å spre håp, erfaring, kunnskap og å bryte tabuer. I tillegg lovet jeg meg selv at jeg skulle gjøre alt i sin makt for å forebygge selvmord.

Så startet hun Psyktærlig, som har blitt bygd ut fra snapchatkonto og vlogg til i dag å telle flere ulike kontoer og sju personer med forskjellige roller i foreningen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Åpner opp

Rådet for psykisk helse mener Psyktærlig og Blindheim ved å bringe kunnskap om ulike skjulte nettverk ut i det offentlige rom, har bidratt til en samfunnsopplysning og åpenhet som vil redde liv.

Angst og depresjon er blant de vanligste plagene blant ungdom og et folkehelseproblem i Norge. Ungdata-tallene viser en økning i selvrapporterte psykiske helseplager blant unge i Norge, og i perioden 2011–2018 økte andelen ungdomsskoleelever plaget av depressive symptomer fra 9,7 til 15,2 prosent.

Med bortimot alle barn og unge på sosiale medier og mobil, er digitale flater et naturlig sted å søke fellesskap og nettverk på.

– Men en del av gruppene som opprettes der, kan være skadelige og virke selvforsterkende på problemutvikling. Ingebjørg har jobbet mye med å treffe ungdommene innenfor rammer der de kan og tør å uttrykke sine problemer, som Psyktærligs chat på Instagram og vlogg på Snapchat. Hun har videre tatt støyten med å varsle om negativ utvikling, lukkede skadelige nettverk og et stort udekket behov som hjelpeapparatet må møte på en bedre måte, sier Gundersen.