Taktskifte for forskning og utvikling

Det er store næringsmessige forskjeller mellom de nordiske landene når det kommer til forskning og utvikling.

Mens det er industrien som står for brorparten av forskningen i Sverige og Finland, er det tjenesteytende næring som er dominerende i Norge. Olje-næringen står for kun 10 prosent av de totale investeringene i FoU. Danmark plasserer seg i midten med lik fordeling mellom industri og tjenesteyting.

Det er SSB-forsker Frank Foyn som har sett nærmere på FoU-aktiviteten i perioden 1970 til 2014. Hovedkonklusjonen hans er at veksten i forskning og utvikling har vært jevn og stabil med enkelte topper og nedturer.

Det kan se ut til at det skjedde noe i styrerommene i en rekke norske bedrifter omtrent i tiden rett etter OL på Lillehammer. Mens forskningen i bedriftene hadde vokst jevnt og trutt siden 1970, tok veksten seg plutselig opp på midten av 90-tallet og har vært god siden.

Under finanskrisen ble naturlig nok utvikling av nye produkter og innovasjon nedprioritert, men mindre i Norge enn i mange andre land. Siden 2010 har det igjen vært klar vekst.

Høyest aktivet blant farma-bedriftene

Det er også store forskjeller mellom næringene i hvor stor innsats det legges i nybrottsarbeid. Mens 65 prosent av virksomhetene innen farmasøytisk industri driver med egenutført FoU, er det under fem prosent innen finansiering og forsikring og enda lavere i bygg- og anleggsbransjen. Nederst på listen kommer transportbransjen. Typisk for bunnsliterne er at det er mange virksomheter i disse bransjene, når bare de største driver utstrakt innovasjonsarbeid, blir andelen som gjør det også naturlig nok lavere.

Fortsatt bak Norden

Sammenlignet med andre land, henger fortsatt Norge etter de andre nordiske landene. Som andel av BNP utgjorde Norges totale FoU-utgifter 1,7 prosent i 2014, for EU-landene er snittet rundt 2, mens Sverige brukte 3,15 prosent og Danmark 3,02 prosent. Også når man måler totalt FoU-personale som andel av arbeidsstyrken ligger Norge under de andre nordiske landene, men over de Europeiske.

Hvis man zoomer inn på næringslivet, går det frem at en stor del av virksomhetene som har høy forskningsaktivitet er utenlandskontrollerte. Hele 14 prosent av forskningsaktiviten i Norge, målt i utgifter, stammer fra selskaper med hovedkontor i USA.