Tang og tare i dyrefôr reduser utslipp av metan med 99 prosent

Ifølge Landbruksmeldingen skal kjøttproduksjonen økes med 20 prosent fra 2013 frem mot 2030. Tall fra SSB viser at norsk kjøttproduksjon er godt på vei. I fjor var den på sitt høyeste nivå noensinne.

Men kjøttproduksjon er en utfordring for klimaet.

En rapport fra Norsk Klimastiftelse slo tidligere i år fast at matsystemet er den største kilden til klimagassutslipp i verden etter energisektoren. Norsk landbruk står for 8 prosent av norske utslipp.

Slik EUs klimasatsing er skrudd sammen, blir det særlig innen transport og landbruk, som ikke er omfattet av systemet for klimakvoter, hvor vi kan redusere klimautslippene fremover.

For ikke-kvotepliktige klimagassutslipp har EU foreslått et prosenttall for hvor mye utslippene av klimagasser skal kuttes innen 2030 sammenlignet med landets utslippsnivå i 2005. Kravene om kutt varierer fra 0 til 40 prosent beregnet ut fra BNP per innbygger. Det betyr at de rikeste landene må kutte mest. Norge har fått et foreløpig måltall for vårt utslippskutt på 40 prosent. Norge har ikke redusert utslippene sine fra disse sektorene de siste årene.

For landbruket er det hovedsakelig metan som er problemet. Metan slippes gjerne ut på beitet. En ku kan slippe ut mellom 70 og 120 kilo metan i året, og klimaforskningen har anslått at gassen er 25 ganger mer potent enn CO2 i et hundreårsperspektiv. Men her kommer Norge i en særstilling siden Stortinget ikke likestiller metanutslipp med CO2-utslipp.

Fjerner metanutslippene nesten helt

Og kanskje slipper de å gjøre det også.

En ny studie fra forskere ved australske James Cook University har nå dokumentert at en spesiell type australsk alge har en unik evne til å fjerne metanutslipp fra dyr.

Ved å erstatte rundt to prosent av kostholdet til kyr med tørket tang og tare som inneholder algen asparagopsis taxiformis, fant forskerne at utslippet av metan ble redusert med hele 99 prosent.

Funnet er oppsiktsvekkende fordi man tidligere har måttet tilsette veldig store mengder alger for å få en mer beskjeden nedgang i utslippene.

Ifølge nettstedet Foodtank vil det med dagens løsninger bli krevende å erstatte to prosent av kostholdet til dyr med den riktige taren. Det vil i alle kreve store investeringer Behovet i Australia alene, vil kreve kommersielle tare-farmer på 60 kvadratkilometer. Det er ikke mer enn rundt ti prosent av arealet til en stor norsk by, men veldig mye større enn dagens tare-farmer.