Samfunn
Tankesmie vil ha statlig bemanningsetat
Tankesmia Manifest vil ha en offentlig etat som alternativ til private bemanningsbyråer. Forslaget er inspirert av svenske erfaringer for noen tiår siden.
Norge henter inn et stort antall utenlandske arbeidere gjennom private bemanningsbyråer, men denne bransjens virksomhet er omstridt. Mange i fagbevegelsen mener bemanningsbransjens virksomhet fører til sosial dumping.
I en fersk rapport peker tankesmia Manifest på at funksjonen bemanningsbransjen fyller, kan ivaretas på en annen måte, skriver Klassekampen.
– Det at Norge stopper uten østeuropeerne, er noe venstresida også må forholde seg til. Om det finnes erfaringer som viser at man kan løse dette uten bemanningsbransjen, bør det være interessant for de rødgrønne partiene, sier Manifest-leder Magnus Engen Marsdal til avisen.
Svenske erfaringer
Den nye rapporten fra Manifest, «Fra sosial dumping til kontrollert arbeidsinnvandring», tar utgangspunkt i erfaringer med den svenske Arbetsmarknadsstyrelsen (AMS), som eksisterte fra 1948 til 1972.
AMS var et samarbeid mellom det offentlige, fagbevegelsen og arbeidsgiverorganisasjonene og ble opprettet for å dekke Sveriges behov for arbeidskraft.
Gjennom å opprette kontorer i en rekke europeiske land rekrutterte AMS hundretusener av arbeidere til å jobbe i Sverige og bidro samtidig til kompetanseheving. Utgangspunktet var at arbeiderne skulle jobbe på samme vilkår som svenske arbeidere, skriver Klassekampen.
Tror arbeidsgivere vil bli med
Manifest-notatet er utarbeidet av Rose Maiken Flatmo, som jobber for Fellesforbundet i Hardanger Sunnhordland. Hun mener situasjonen i Norge i dag ligner den svenskene hadde under krigen.
– Vi trenger arbeidskraft, men det må ikke være slik at dette går på bekostning av fastboende arbeidere, sier hun til Klassekampen.
Flatmo mener en statlig bemanningsetat, basert på å rekruttere til faste stillinger på ordinære vilkår, kan dempe konflikten mellom norske og utenlandske arbeidere.
Magnus Marsdal mener det kan være mulig å få med arbeidsgivere på å gi staten en rolle på dette feltet.
– I industrien tror jeg kanskje det. De kan ha råd til det, og de lever av hightech, ikke bare sosial dumping. I byggebransjen er det strid om dette. Der må nok staten og fagbevegelsen påvirke viljen litt. Når det gjelder landbruket, er det et 100 prosent statlig ansvar. Du kan avslutte sosial dumping på åkeren om man gjør noe med prisene i landbruket. Det dette forslaget vil bety er at prisene vil gå opp noe. Grønnsakene blir dyrere, og oppussing av bolig blir dyrere, sier Marsdal til Klassekampen.