Tar opp kampen mot Google og IBM om forskning på kunstig intelligens

Neste uke åpner forskningssenteret Centre for Artificial Intelligence Research (CAIR) ved Universitetet i Agder.

Les også: Her er de beste norske miljøene på kunstig intelligens

De ønsker et tett samarbeid med bedrifter og det norske næringslivet for å bruke kompetansen om kunstig intelligens og analyse av stordata i praksis.

– Hvis bedrifter forstår at de har behov for kunstig intelligens og at de skjønner at de kan ha nytte av det, tror jeg at vi kommer til å vokse og da vil vi bli like gode som Google og IBM, sier Goodwin som lenge har forsket på kunstig intelligens.

Les også: — Revolusjonen er nå

Google og IBM er verdens beste på kunstig intelligens, og ambisjonen til det nye senteret er at de skal operere i samme sfære og utfordre dem.

Forsyne etterspørselen

Senteret skal både utdanne folk og drive med forskning. Universitetet har i flere år hatt mastergradprogram innen IKT som har spesialisert seg innen kunstig intelligens og forsket på dette feltet.

– Nå skal vi spisse det enda mer hvor vi skal drive med veldig mye grunnforskning som vi skal knytte opp mot undervisningen, sier Goodwin.

Les også: Fremtidens yrker: – Kunstig intelligenstrener vil bli stort

Det vil bli totalt 30 plasser årlig for masterstudenter ved senteret som er en toårig grad. I tillegg er det 14 forskere inkludert doktorgradsstudenter.

– Senteret kan være med på å forsyne den store etterspørselen etter kompetanse på analyse av stordata og kunstig intelligens. Studentene med master i kunstig intelligens har sikret seg jobb nesten med en gang, sier Goodwin.

Holde kompetansen i Norge

Mye av kompetansen på stordata og kunstig intelligens har forsvunnet til utlandet, selv om flere, store norske bedrifter etterspør den.

Flere av studentene ved Universitetet i Agder kommer fra utlandet og tar i stor grad med seg denne kompetansen tilbake til hjemlandet.

Les også: Cyber Valley er Europas nye storsatsing på maskinlæring

– Jeg mener at man må prøve å beholde de studentene i lokalområde og i Norge som helhet. Et av problemene er at jeg ikke tror bedrifter i Norge helt forstår at våre studenter sitter på den kompetansen som de gjør og at de derfor ikke etterspør den, forklarer Goodwin.

Et av målene med senteret er at de kan opplyse næringslivet at vi sitter på den kompetansen som vi gjør.

Store samarbeid

For å knytte seg mer til Næringslivet har forskningssentret opprettet «AI-sirkelen» der de samarbeider med en rekke bedrifter. To av disse samarbeidene er med Agder Energi og Sørlandet sykehus.

Les også: – Førarlause bilar er tryggare enn vanlege

– Vi har et forskningsprosjekt som handler om å løse konkrete problemer for Agder Energi. Her handler det om når demningene deres skal lukkes og åpnes for å produsere mest mulig strøm, forklarer Goodwin.

Les også: Roboter kan gi ansatte «evig liv»

Sørlandet sykehus ønsker hjelp til å analysere store datamengder. Allerede nå er jobber master- og doktorgradsstudenter med oppgaver som er knyttet til disse to samarbeidene.

– Vi har allerede god forskningskompetanse og vi bidrar allerede med verdensledende forskning, sier Goodwin.

Lære og feile

Senteret har som mål å ta et dypdykk innen tre felt som omhandler kunstig intelligens. Det første er maskinlæring og handler om hvordan den kunstige intelligensen kan eksperimentere, utforske, lære og feile.

Les også: – Kognitiv teknologi vil være den store jobbskaperen i fremtiden

– Dette inngår i samarbeidet med Agder Energi – der kunstige intelligensen må lære når demningen skal lukkes og når den skal åpnes slik at de produserer mest mulig strøm, forklarer Goodwin.

Les også: IBMs «gale professor» bryter avtaler for å leke seg til bedre innovasjon

Det andre feltet er resonering. Her tar den kunstige intelligensen store mengder tekst, tolker og trekker ut det viktigste.

– På Sørlandet sykehus bruker vi kunstig intelligens til å lese gjennom store mengder av pasient journaler, tolker den og presenterer det viktigste for legene. Når en lege går inn i en operasjon har hun eller han muligheten til å få et fornuftig sammendrag av 400 sider ved hjelp av kunstig intelligens. Her sparer legen dyrebar tid og kan redde liv, sier Goodwin.

Konkurrent til Watson

Forskeren understreker at IBM’s Watson er en er definitivt en konkurrent til deres algoritme for å hjelpe leger å bruke tiden sin mer effektivt.

Les også: Watson permittert

– Forskjellen er at Watson er spesialisert – den leser seg opp på et spesifikt område og blir spesialisert innen akkurat det. Vår teknikk er litt annerledes. Den er mer generell og kan brukes på nynorsk, bokmål, engelsk og alle andre språk uten at en trenger å jobbe noe særlig med det, forklarer Goodwin.

Psykiske vansker

Det siste feltet som senteret skal fokusere på innen kunstig intelligens er naturlig språk.

– Når en snakker med Apple’s Siri for eksempel, merker en veldig fort at det er en datamaskin som en snakker med, sier Goodwin.

Senteret har nå et prosjekt med SINTEF der de utvikler en ny chattetjeneste som er åpen 24 timer i døgnet og om skal hjelpe de som sliter med psykiske vansker.

Les også: Vil ha «svanemerket» digital helseinfo

Maskinen skal gi kloke og gode råd til ungdommer ved å bruke naturlig språk.

– Det skal høres ut som det er et faktisk menneske som svarer på spørsmålene.

Eksempel kan være:

Spørsmål: «Jeg har det veldig vanskelig i dag. Hva burde jeg gjøre?»

Da kan den kunstige intelligensen svare med naturlig språk at kanskje «du burde gå til legen eller ta deg en tur ut.»

– Dette er et veldig vanskelig område innen kunstig intelligens fordi alt som er gjort hittil har vært enkelt å gjennomskue at er en maskinstemme, sier Goodwin.