Telenor-spillet

Da det ble kjent at Vimpelcom hadde innrømmet korrupsjon og inngått forlik med amerikanske og nederlandske skattemyndigheter, sto den ene etter den andre fram og sa at dette var meget alvorlig. Etter at Kontroll- og konstitusjonskomiteen fikk beskjed av Riksadvokaten om å holde seg unna saken for ikke å skade etterforskningen, fikk lederen av komiteen, Martin Kolberg, en mulighet til å komme på banen igjen. Han ser nå mer alvorlig på denne saken enn tidligere og bedyrer at det ville bli høring, for ingen skal slippe unna sitt ansvar. Kolberg vil vite om næringsministeren hadde gjort nok for å hindre at Vimpelcom å bedrive korrupsjon. Kolberg har nå lagt seg på det politiske sporet. Han forsøker ikke lenger å skape et inntrykk av at han ville få fram sannheten lenge før politiet hadde avsluttet etterforskningen. Kolberg vil også ville vite hvorfor Svein Aaser fikk sparken som styreleder.

Næringsminister Monica Mæland må spille sine kort riktig. Det gjelder å være på offensiven og ikke komme bakpå i en sak hvor det politiske spillet er i gang igjen. Derfor forsøker hun å framstå som den som ser mest alvorlig på saken av alle. Hun brukte uttrykket «kjempealvorlig» og «veldig, veldig alvorlig». Det var nummeret før hun sa at det var «sinnsykt alvorlig».

Rydde opp

For å vise hvor alvorlig hun mener saken er, innkalte hun Telenor til et møte. Det ga mediene anledning til igjen å presentere styrelederen som skal rydde opp i Telenor, Gunn Værsted. Hva hun skal rydde opp i, sier hun ingen ting om. Hun henviser til at selskapet har tauet inn eksperter for gjennomgå alt Telenor har foretatt seg eller ikke foretatt seg i forhold til Vimpelcom som de eier en tredjedel av. Rapporten vil være klar i løpet av april. Da vil Gunn Wærsted kommentere saken.

- Jeg har forsikret om at Telenor står for null-toleranse for korrupsjon. Denne saken skal vi nå ta læring av, sa Wærsted på vei ut fra møtet. Det ga Mæland anledning til å kvittere: «Jeg oppfatter at Telenor er opptatt av å få alle kort på bordet, iverksette tiltak så de kan lære av denne saken og ikke minst bygge opp tilliten som er mistet som følge av denne saken.

Det viktigste er imidlertid dert som står i brevet Telenor har sendt Næringsdepartementet. Her heter det at Telenor kunne ha fulgt opp eierskapet i Vimpelcom bedre, eller som konsernsjef Sigve Brekke har sagt det: «Vi har ikke gjort nok».

Når en selskap ikke har gjort nok for å bekjempe korrupsjon, er det ikke noe å si på at styrelederen må ta konsekvensen av det. Dette kan ikke kontroll- og konstitusjonskomiteen si noe til. Det bør bli blomst i knapphullet til statsråden framfor kaktus.

Men hva mer skulle Telenor gjort? Dreier dette seg om noe mer enn politisk korrekt etterpåklokskap? Og hvorfor skal Telenor ta selvkritikk nå før de har fått resultatet av den interne granskningen? Jon Fredrik Baksaas og Svein Aaser bedyret overfor Kontrollkomitéen at de hadde gjort det de kunne for å forhindre at Vimpelcom viklet seg inn i ulovligheter. Hva er det Brekke og Wærsted vet som de ikke har fortalt? De må da kunne si hva mer Telenor skulle ha gjort?

Det kan være omdømmemessige vurderinger som ligger til grunn. De ser seg ikke tjent med å kjøre videre på Baksaas og Aasers linje. De velger heller å ta en liten dose selvkritikk. Det koster i alle fall ikke noe for de som er kommet inn i ettertid og ikke kan stilles til ansvar.

Ekstern granskning

Det kan være den eksterne granskningen som kommer i april gir grunnlag for selvkritikk. Avtalen som Vimpelcom har inngått med amerikanske og nederlandske myndigheter kan tyde på at det ikke er grunn til å klandre Telenor for noe som helst. Advokater og kommunikasjonsrådgivere for de fire i Telenorledelsen som for tiden er permittert, sier det som nå er kommet fram, viser at de ikke kan kritiseres. Cato Schiøtz, advokat for tidligere konsernsjef Jo Lunder, sier de nye opplysningene viser at Lunder er uskyldig. Han ber Økokrim raske på med å avlutte etterforskningen og frikjenne Lunder.

Det er personer nede i Vimpelcom-organisasjonen som har opptrådt som utro tjenere. Den slags kan ikke styremedlemmer og eiere gjøres ansvarlige for. Resultatet av denne saken kan bli at Telenor har fått bank i månedsvis uten at det er saklig grunnlag for det.

Den siste måneden har det dukket opp to nye saker som Kontrollkomiteen kan få sette tennene i. Ingen vet hvor det er blitt av noen hundre millioner Statoil har betalt til myndighetene i Angola for få starte oljeproduksjon. Det spørs også om Hydros virksomhet i Tadsjikistan tåler dagens lys.

Sjansene for å bli viklet inn i korrupsjon er tydeligvis til stede dersom en engasjere seg i land hvor korrupsjon er utbredt. Slik er nå en gang verden – og det er ikke mye norske politikere kan gjøre med det.