Tetøser formerer seg over hele landet

Hilde Mariann Hansen og Kathrine Hytten Eriksen – to tetøsene fra Oppegård i Akershus – har bakgrunn innnen markedsføring og har ansvar for 17 «damer» og 3 «menn» – alle på poser.

Tanken om et eget temerke kom til oss en kald og uggen høstdag i 2012, forteller de to gründerne.

– Som te-elskere syntes vi det var leit at majoriteten av det norske folk nøyde seg med lavkvalitets te-støv i altfor trange poser. Noe måtte gjøres, og jakten på den perfekte koppen var i gang. Vi testet og testet …

Men det skulle gå fire år fra den første teposen så dagens lys, før webdesigneren og den grafiske designeren satset på en fremtid som tetøser. Nå selger de teen sin over hele landet – fra Kristiansand til Kirkenes, og på de minste steder og i de mest spesielle butikker. Det er målrettet. De har forhandler startpakker og de selger via nettsiden tetosene.no

Navnet skjemmer ingen

I Oslo finner vi Tetøsene blant annet på Flavours Food Market i Østbanehallen. Her står Veras Veldreide Vanilje i hyllene, side om side med venninnen Lillys yppige appelsin.

Tetøsene er et oppkomme av friske og frekke navn med ditto innhold.

Lailas Lekre Lakrisdusk «blunker» til kundene i sin blå miljøvennlige innpakning. Innholdet er te med peppermynte og søt lakrisrot. Ruths rause blåbær er en hvit eksklusiv te, også omtalt som teens champagne, forteller Tetøsene.

Bereist te

Bladene plukkes i land som India, Kina og Nepal, tidlig om våren før knoppene spretter. Det er flest kvinner som plukker tebladene. Med skånsom hånd legger de dem forsiktig i en stråkurv som tas med for tørking og bearbeiding.

Misjonen til Oppegårdjentene er å skape flere tetøser, eller tedrikkere for å være presis. Middelet er kvalitet i luftige poser uten en tråd der vannet skal sirkulere rundt bladene og smak og aroma frigjøres.

Retrotemaet på de flotte eskene falt på plass da de fikk forslag til logo. De kjøpte gamle reklamesnutter fra 50-tallet, pertentlige damene som smiler og blunker fra tehyllene. Det handlet om retrostil, om husmødre fra 50-tallet og det de kaller et «koselig» produkt, som dessuten er sunt da det inneholder antioksidanter og en god porsjon ro.

– Og navnet?

– Vi ønsker å ta «tøs» tilbake som noe positivt, forteller Kathrine. De så nok fjonge ut, men husmødre var sterke damer.

Det var broren til Kathrine som kom med navneforslaget. De tygde på det og forsto at de hadde fått noe de kunne arbeide med. Nå har de produktet i 300 utsalgssteder spredt over hele landet.

«Vi tilbyr et (nesTEn) helnorsk og håndlaget produkt – fra busk til boks», skriver på nettsiden der man kan bestille produktene.

De bruker pakkelageeret Remontér på Nesodden, en attføringsbedrift der teen pakkes. Tekst, design og layout står de for selv.

– Dere satser på utsalgssteder med karakter, som Retrolykke på Grünerløkka og Norsk Folkemuseum, ja dere er helt oppe i Honningsvåg i Finnmark?

– Det er helt utrolig. Nå har vi forhandlere på steder vi aldri hadde hørt om.

Tebladene kommer hovedsakelig fra små, familiedrevne teplantasjer som dyrker, plukker og foredler teen på tradisjonelt vis slik det har blitt gjort i generasjoner. De satset på hele teblader.

Alle ingrediensene er sporbare og gründerne vet at de som plukker tebladene får betalt. Leverandørene har direkte kontakt med plantasjen. Etter plukking går bladene gjennom en prosess som innebærer rulling, kutting, brenning og oksidering.

– Rooibos, red bush, er et kjent navn for tedrikkere, men hva er det egentlig?

– Etter krigen da det var vanskelig å oppdrive te kjøpte engelskmenn rooibos fra Sør-Afrika. Teen er koffeinfri, rik på antioksidanter og skal være beroligende.

Teen inneholder bare naturlige ingredienser uten tilsetningsstoffer og søtningsmidler.

– Deler dere inn te- og kaffeelskere, som i hunde- og katteelskere?

– Nei, det kan man ikke. «Fra kaffekjerring til tetøs» på et blunk, pleier vi å si.

– Men kvinner er mer glade i urteteer og fruktteer, mens menn ofte liker sort te, fastslår tøsene.

Sparepenger i teblader

En dag fant Hilde Mariann Hansen og Kathrine Hytten Eriksen ut at de hadde bestilt inn 72.000 teposer og måtte for alvor tenke på hva de skulle gjøre om det ikke ble solgt.

– Vi fant ut at i verste fall får vi drikke to poser daglig i 10 år …

– Men vi er ikke så gode i matematikk, så da vi regnet på det, viste det seg at vi måtte drikke te i 100 år … legger Hilde Mariann til.

Tøsene i Oppegård forteller at de ikke har satset på dagligvarehandelen. Det dreier seg om kontakten med forhandlere og utsalgssteder.

– Teen vår skal prates fram, av forhandlere som er stolte av å selge de frekke damene, mener de to.

– Sparepengene våre er i teblader, tetøyser landets minste teforhandlere som nå er inne i femte året som teprodusenter