Texas med Raja

– Med det som har kommet frem, mener jeg næringsminister Monica Mæland må eksplisitt be styret om å vurdere Bjerkes stilling. Er de ikke i stand til det må hun sette styret i stand til det, uttalte stortingsrepresentant Abid Raja (V) både til Aftenposten, VG, E24 og NRK i går rett etter at Rune Bjerke hadde holdt sin pressekonferanse.

Igjen viste Raja at han er den som trekker først, væpnet med skråsikkerhetens og populistens revolver. Når ikke Bjerke vil gå selv, vil han ha næringsminister Monica Mæland til å bære ham ut.

Styrets oppgave

Raja vet at det er styrets oppgave å ansette og avsette administrerende direktør. Det nye og viktigste som kom fram på pressekonferanse i går, var at styret har full tillit til Bjerke som sjef for DNB. Styret har gjort det Raja ber om. Men han er ikke fornøyd og vil ha Mæland til å rydde opp. «Er de ikke i stand til det, må hun sette styret i stand til det». Det må bety at hele styret må få sparken og et nytt styre må settes inn med beskjed om å vurdere Bjerks stilling. En alternativ tolkning er at han tror det han sier gjør så pass inntrykk på Mæland og styret i DNB at de vil gjøre som han sier. I så fall lider Raja av en temmelig lei hybris. En tredje tolkning er at Raja bare sier noe som kan vekke oppmerksomhet og som en del velgere synes er «fine greier».

DNB er et børsnotert selskap der staten eier 34 prosent. Styrets oppgave er å ivareta alle eiernes interesser. Hva Raja mener om Bjerke som sjef, er likegyldig for styret. Monica Mæland har ikke noe mandat til å mene noe om Bjerke som konsernsjef. Hun må ta styrets beslutning om tillit til Bjerke til etterretning. Det hun kan gjøre, er å meddele valgkomiteen at hun ikke lenger har tillit til styret. Hun ga beskjed om at hun ikke hadde tillit til Svein Aaser som styreleder i Telenor. Han valgte da å trekke seg framfor å kjempe for posisjonen sin, forståelig nok. Her henviste Mæland til at hun ikke hadde fått tilstrekkelig og riktig informasjon. Hun hadde en god grunn.

Hun har ingen god grunn til å forlange Rune Bjerkes hode på et fat når styret har full tillit til ham. Mæland sitter med ansvar og må opptre i henhold til spillereglene. Abid Raja kan herje rundt og spre forvirring om hvordan eierstyring skal skje. Det kan selvsagt dukke opp nye opplysninger som endrer situasjonen for Bjerke.

Når Raja kommenterer denne saken, er det i egenskap av medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomitè. Rajas opptreden bidrar til å øke forvirringen om hva denne komitèen skal holde på med. Raja trenger ikke brev og høring. Han har konklusjoner klar på forhånd. Dagens kontrollkomité som skal drive saklig og formell kontroll med forvaltningen, har endt opp som en arena for populistisk utspillspolitikk. Det blir verre og verre.

Det er også godt samsvar med det Bjerke sa forrige mandag til Aftenposten og det som er kommet fram etter at de har skaffet seg rimelig god oversikt over det som har skjedd. Bjerke har gitt en troverdig forklaring om sin egen rolle. Dette vil bidra til å styrke Bjerkes stilling etter hvert. Det avgjørende for Bjerke er at han har fått fornyet tillit av styret og kan lede med kraft og retning.

Hvis det ikke komme fram noe mer, vil DNB-saken etter hver dø hen og Bjerke fortsette som konsernsjef. Det kan være saken får konsekvenser for noen. Det får tiden vise.

Politikerne kan ellers merke seg at DNB sammenliknet med sin konkurrent Nordea er rene søndagsskolen når det gjelder skatteparadiser.

Klamrer seg fast

Professor i næringslivsetikk ved NHH, Knut Johannessen Ims sier til E24 at det vil være klokt av Bjerke å fratre framfor å klamre seg fast. Han mener det er viktig at alle ledere tar personlig ansvar og at dette vil lette presset på DNB.

Hva som er best for DNB, kan professoren trygt overlate til styret i selskapet. De mener det er best at Bjerke fortsetter. Etikk må dessuten forankret i noe annet enn etterpåklokskap. Ledere bør trekke seg når de personlig handler galt og eller godkjenner uetisk praksis. Det har ingen ting med etikk å gjøre at en konsernsjef skal trekke seg fordi medarbeider i egen organisasjon bryter interne retningslinjer. I slike tilfeller skal øverste sjef rydde opp, ikke trekke seg.

Politikerne bør nå ta fatt i det som er langt viktigere enn opprettelse av noen få konti i skatteparadiser for åtte år siden. Marianne Marthinsen (Ap) innser at det er politikerne som nå har ballen. Hun mener hele Panama-saken må få konsekvenser for skattereformen.

– Vi må ta tøffere grep rent lovmessig. Spørsmålet er om selskaper skal få utvidet opplysningsplikt, sier hun og nevner at det kan bli aktuelt å be selskaper opplyse om hensikten med et skattearrangement, sier hun til E24. Hun vil også drøfte advokaters taushetsplikt i skatteplanlegging og tilretteleggerne og bankenes opplysningsplikt overfor myndighetene.

Politikerne tillater fortsatt at Norge bidrar til å styrke og legitimere skatteparadisene ved at det statlige utviklingsfondet Norfund engasjerer seg i virksomhet som er registrert i skatteparadiser. Og Oljefondet har verdier for over 200 milliarder plassert der verdens lysskye virksomhet organiseres. Det statlige selskapet Argentum investerer også i skatteparadiser.

Dobbeltmoralen lurer rundt neste sving. Det er opprettet et system for plassering av penger hvor eierne betaler lav skatt eller ingen skatt. Praksis i dag er at DNB ikke vil ta i dette systemet med ildtang en gang. Men staten gjennom sine fond og investeringer har plassert milliardbeløp i skatteparadisene.