Tid for rosa

Jenter liker rosa, Hallo Kitty og prinsesser. Gutter liker blått, raske biler og action. Mediehusene og vi foreldre dyrker kjønnsforskjellene, også når blader og leker skal kjøpes. Men er vi ikke dermed med på å reprodusere gamle, kjønnsstereotype mønstre og sette jenter og gutter i bås?

Ella Kamille skriker etter rosa.

Min minste datter Ella Kamille på fire elsker, som de fleste jenter på sin alder, alt som er rosa – Hallo Kitty, klær, sko, dukker og blader. Det overrasker derfor ikke når hun desperat forsøker å overbeviste sin (lettere oppgitte) mamma om å kjøpe (enda) et skrikende rosa jenteblad fra bladhyllen rett ved kassen.

Hva er årsaken til dette mønsteret?

Uansett om det er kjønn eller individuelle preferanser, hjernestammer eller sosialisering, er det fakta at jenter og gutter oppdras forskjellig.

Det Nasjonale Forskningssenter for Velferd i Danmark presenterte for noen år siden en undersøkelse av 11-åringenes dagligliv, og her var forskjellene klare: Gutter oppdras med betydelig mindre dialog og medbestemmelse enn jenter, til gjengjeld har de færre plikter hjemme og kan i større grad selv bestemme hva de skal bruke fritiden sin til.

Resultatene kom brått på flere av oss. For vi har hatt et ideal om å behandle barna våre likt, på tross av kjønn. Jeg alltid forsøkt å oppdra mine tre jenter «kjønnsnøytralt», og så viser det seg likevel at vi gjør forskjell. Er det grunnen til at Ella elsker rosa?

Analysens resultat overrasker derimot ikke den danske barnepsykologen Ditte Winther-Lindqvist, som forsker i barns lek og vennskap. Hun mener at kjønnsforskjeller fremfor likestilling er dagens trend i små barneliv.

«Det store fokuset hos både pedagoger og foreldre er med på å gi kjønnsrollene lov og plass til å være der. Samtidig har vi fått en masse naturvitenskapelige resultater som bekrefter biologiske forskjeller. Da er det jo enkelt å dra konklusjonen: Man kan uansett ikke endre naturen, så la nå barna være som de er,» sier hun til en dansk avis.

Prinsesser og fotballspillere

Er det dette som ligger bak Egmonts nye blad Emma, som er skrikende rosa og lokker med baking, motetips, myke dyr og tegneserieprinsesser. Forsiden på Goal Junior derimot, er i lyse blåfarger og fylt med action, konkurranser, spill og fotball.

Det er vanskelig å misforstå budskapet til mediegigantens to nye blader til svenske barn under 10 år: Ekte jenter vil være prinsesser, ekte gutter vil bli fotballspillere. Kritikken har haglet etter lanseringen. Lederen for Egmont i Sverige, Linda Nehlstedt, har desperat forsøkt å overbevise om at de bladene ikke er forbeholdt verken gutter eller jenter, og dette på tross av at den første utgaven av Emma ble ledsaget av ordene «et magasin for jenter».

Normale barn

At bladene forsterker utdaterte forventninger til jenters og gutters egenskaper, er det ingen tvil om. Men hemmer disse bladene samtidig fremtidens likestilling?

En dag satt en av min Alma Kristines (7) beste guttevenner og leste bladet TOPModel fra Aller Media med stor iver. Det kom overraskende på pappaen, som sa til meg: «min kone sier at det er bra at han får sjekket det ut, og det er nok riktig. Jeg tror likevel at jeg ville sette en grense hvis han ville kjøpe et slikt blad med hjem».

Og han er ikke alene, for den offisielle likestillingspolitikken har ikke gjort foreldre mindre tilbøyelige til å gjøre forskjell. Mange av oss opplever en dyp tilfredsstillelse i å se barnet sitt leve opp til sitt kjønn, for da er det normalt.

Kategoriske oppdelinger

Men jeg har flere utfordringer med mediegigantenes kategoriske kjønnsoppdeling:

Det ene er den personlige siden av det. Fordi hvis vi opprettholder disse svært smale definisjonene av hva det betyr å være en ekte gutt og en ekte jente, så skal det ikke så mye til før barna begynner å føle seg «feil».

Den andre er den samfunnsmessige siden: Hvis vi ønsker et likestilt samfunn, er det vel ingen mening i at vi fortsetter å oppdra våre barn kjønnsstereotypt?

Jenter liker også fotball

Min datter Alma har følgende kommentar: «Vi jenter liker jo også fotball, det er ikke kun Albert, Fredrik, Erik og gutter, som liker det!»

Og det er nettopp dette mangfoldet den danske sosiologen Cecilie Nørgaard er redd for skal gå tapt. Hun mener det er en utbredt fordom at folk som ønsker å snakke om kjønn, kun ønsker å redusere forskjellene mellom kjønnene. Hennes eget ærend er det motsatte: Større variasjon innenfor kategorier. Fremfor å tenke på kjønn som noe vi har og er, bør vi tenke på det som noe vi gjør og blir.

«Det er som om kjønn ofte står i veien for individet,» sier hun til avisen Information.

Den danske psykologiprofessoren Henrik Høgh-Olesen liker på sin side ikke formynderiske stater som vil at folk skal passe inn i korrekte bokser, og som blander seg inn i hva folk kjøper.

«Når bladene selger er det trolig fordi de reflekterer noen dypere behov og interesser i oss,» sier han til avisen.

Men det spørs om vi ikke selv er med på å skape kjønnede reproduksjoner. I aristokratiske samfunn på 1700-tallet gikk menn rundt med parykk, pudder og høye hæler, mens i 1980 var det bodybuildere som Arnold Schwarzenegger deilige.

«Kjønnsidealer er i konstant endring og dét er våre ideer om «ekte» gutter og jenter også. Derfor synes jeg bladene kan være litt mer ansvarlig i måten de kommunisere kjønn på,» sier Nørgaard.

Fremtidens kjønnsroller

Tilbake til Ella og Alma; Jo da, de endte begge opp med å kjøpe sine rosa blader, henholdsvis og Hello Kitty og TOPModel.

Egentlig tror jeg ikke at nåtidens jenteblader og gutteblader trenger å føre til mindre likestilling. Kvinnene som sto for 1970-årenes kvinnekamp var jo selv oppdratt til å gå i rosa og være pene, men endte med at gjøre noe helt annet. Kanskje er det fremtidens rødstrømper som i dag går i rosa tyllskjørt?

Når jeg betrakter mine døtre, er jeg heller ikke så sikker på at de blir passive prinsesser. Ellas beste venn er nabogutten Christopher, og de leser helt kjønnsstereotype blader og leker kjønnsstereotype leker. Men de er begge aktive i å definere og styre leken.

Så lenge vi gir hverandre plass til kjønnsforskjeller og deler på makten og lederskapet, tror jeg de viktigste kampene innen likestilling tross alt er ganske godt ivaretatt – kledd i både rødt, rosa, hvitt og blått!

Kilder: Egmont serieforlaget A/S og Aller Media A/S, Det danske Nationale Center for Velfærd , Information.

Les Benjas tidligere artikkel «Stereotypier gjør oss dumme»