– Tiden er overmoden for å la taxinæringen tilpasse seg

Forrige fredag sendte Regjeringen en rekke forslag til endringer i yrkestransportloven på høring. Der foreslås det blant annet å heve den øvre aldersgrensen for drosjesjåfører, og fjerne kravet til løyve ved såkalt «samkjøring».

I tillegg vil Regjeringen åpne for at drosjesjåfører skal få drive uavhengig av drosjesentraler, og dermed gjøre det enklere å benytte seg av digitale plattformer - slik blant andre Uber gjør det.

Regjeringen vil imidlertid ikke lempe på kravene om at geskjeftigelsen som drosjesjåfør skal være et hovederverv - altså skal ikke dorsjesjåfører drive sin virksomhet på deltid. I en kronikk på egne nettsider skriver Konkurransetilsynets direktør, Lars Sørgard, at «det er behov for å gå lenger» enn det norske myndigheter skisserer. Kronikken stod også i Bergens Tidene 16. desember.

Der peker han spesielt på utfordriger knyttet til manglende fleksibilitet i dagens system. Han viser blant annet til at antallet løyver er bestemt «ut fra en behovsprøving».

– Det er store svingninger i etterspørselen. Er det en travel helg før jul som skal være avgjørende for antallet løyver, eller en stille ukedag i januar? Kanskje noe midt imellom er det mest naturlige nivået på antallet løyver? Problemet er da at antallet taxier verken er tilpasset perioder med lav eller perioder med høy etterspørsel, skriver Sørgard.

Færre krav

Venting i lengre perioder med lav etterspørsel kan føre til mye tomkjøring, som igjen fører til høye kostnader og priser som drives opp.

– Vi har de siste årene opplevd det paradoksale at mindre aktivitet i taxinæringen har ført til høyere priser, skriver Sørgard.

Han foreslår to enkle grep: å oppheve kravet om drosje som hovederverv og den nevnte behovsprøvingen. Slike endringer vil gi alle som oppfyller krav til bil og sjåfør, samt noen objektive vurderinger, anledning til å skaffe seg løyve. Disse vil i så fall kunne kjøre så mye de vil, når de vil.

– En slik endring vil bety at nye løyvehavere vil etablere seg, og være på veiene særlig i periodene med mange potensielle taxikunder. De periodene av døgnet og året der det har vært vanskelig å få tak i taxi, vil det med ett bli lettere for oss kunder å få tak i en taxi, mener Sørgard, som innrømmer at dette også vil kunne føre til at noen som kjører drosje på heltid vil falle fra.

– Det vil i neste omgang bety færre taxier på veien i perioder med lav etterspørsel. Det vil redusere dagens problem med mye tomkjøring. Kapasiteten tilpasses bedre etterspørselen, både ved mye og ved lite etterspørsel, og en unngår den onde sirkelen med tomkjøring som leder til høyere priser, skriver han.

Nye forretningsmodeller

Endringer i tråd med Sørgards forslag aktualiserer forretningsmodellen til publikumsfavoritten Uber - som for øyeblikket vurderes som ulovlig av norske mynidgheter. De siste ukene har flere hundre Uber-sjåfører som opererer i norske byer blitt anmeldt av Norges Taxiforbund. Mange av de anmeldte har fått bøter eller blitt fratatt førerkortet.

Sørgard innrømmer at det er stor utfordringer knyttet til denne modellen, men mener at partene i større grad bør kunne nærme seg hverandre.

– Da et særtrekk for dem er nettopp fleksibel kapasitet, vil de gi et mer velfungerende taximarked. Det krever imidlertid ytterligere to endringer i reguleringen. Det er for det første et behov for at disse selskapene betaler skatter og avgifter på lik linje med tradisjonelle taxiselskaper, skriver Sørgard, som håper at delingsøkonomiutvalget som presenterer sin rapport i februar vil komme med mulig løsninger.

Konkurransedirektøren ønsker også at kravet om taksameter fravikes.

– Tiden er overmoden for å la taxinæringen tilpasse seg den digitale virkeligheten, skriver Sørgard.