Tiltaksleverandøren Fønix lærer av utlandet

Fønix er blant Norges største leverandører av arbeidsmarkedstiltak. I 2018 var de den fjerde største tiltaksleverandøren til Nav, og nylig vant de brorparten av kontraktene i Navs anbudskonkurranse for oppfølgingstiltaket i Vestfold. Fønix er en offentlig velferdsleverandør, og eies hundre prosent av Sandefjord kommune.

I tillegg til å drive tiltak i Norge, er Fønix engasjert i en rekke internasjonale prosjekter, for øyeblikket tolv stykker.

Toril Gogstad er administrerende direktør i Fønix, og hun sier det er flere hensikter med å delta i disse prosjektene.

– Vi bruker deltakelse i internasjonale prosjekter som del av vår kompetanseutvikling av jobbspesialister og integreringskonsulenter, og som en del av vårt innovasjonsarbeid. Vi lærer av andre i samme bransje i andre land. For eksempel sender vi våre ansatte til utlandet for å se på hvordan de utfører oppgaver der, sier hun.

Jobbspesialistene er de som jobber med å hjelpe mennesker på arbeidsmarkedstiltak ut i jobb.

Skygget engelske jobbspesialister

Ansatte i Fønix har for eksempel dratt til England, og fotfulgt de engelske jobbspesialistene i en hel uke.

– På denne måten kommer vi så tett på at vi kan plukke opp detaljer som vil forbedre vårt eget arbeid, sier Lene Odberg Thorstensen. Hun er jobbspesialist og koordinator for de internasjonale prosjektene i Fønix.

– Hva lærer dere på disse turene?

– Da vi skygget jobbspesialister i London, oppdaget vi at de ofte spurte arbeidstakeren hvor de drømte om å jobbe på første møte, forteller Thorstensen.

Ringte arbeidsgiver direkte

Det gjør Fønix i Norge også. Men forskjellen i England var at de under første møte ringte til drømmearbeidsgiveren med arbeidssøkeren til stede. Det var for eksempel en arbeidssøker som drømte om å jobbe i et parfymeri på Harrods.

– Da ringte de til Harrods mens arbeidssøkeren var til stede, og satte telefonen på høyttaler. Så spurte jobbspesialistene hva parfymeriet mente måtte til for å jobbe hos dem, mens brukeren var til stede, sier hun.

Dermed fikk arbeidssøkeren høre direkte fra drømmearbeidsgiveren hva som skulle til.

Nå viste det seg at Harrods ikke var et alternativ for denne arbeidssøkeren, men det å høre hva som skal til direkte fra arbeidsgiveren, tror Thorstensen har mye å si for motivasjonen til arbeidssøkeren.

– Jobbspesialisten håndterte avvisningen direkte sammen med arbeidssøkeren. Det blir mye mer realistisk for arbeidssøkeren da, noe helt annet enn om alle slike beskjeder går gjennom veilederen. Og de kan ta en ordentlig vurdering på om dette faktisk er noe for dem, sier hun.

– Hva er det vi er dårligere på i Norge enn i andre land?

– Jeg tror det som er vår store fordel, at vi har en stor og sterk velferdsstat, i noen tilfeller kan ha en bakside. For noen kan det kanskje være vanskelig å motiveres tilstrekkelig for å komme seg ut av ulike velferdsordninger. For noen kan dette kanskje virke negativt på initiativet deres, sier Gogstad.

Hun legger til at det i de siste årene har vært mye fokus på dette, og at det har blitt jobbet hardt for at dette ikke skal skje.

Mange internasjonale prosjekter

Utvekslingen av kunnskap går begge veier. Fønix deltar i prosjekter gjennom tre ulike EU-programmer, hvorav et av programmene hovedsakelig er finansiert av den norske staten. Hensikten med de norske midlene er å bekjempe ungdomsledighet og utenforskap, og innsatsområdet er Balkan og Sentral- og Sør-Europa.

– Innenfor dette programmet fungerer vi som eksperter i et prosjekt som går over tre år. Vi bruker vår kompetanse for å lære opp inkluderingsaktører i individuell jobbstøtte, IPS (Individual Placement and Support, red.anm.), sier Thorstensen.

IPS, eller individuell jobbstøtte, er en oppfølgingsmodell som er ment å hjelpe personer med rusutfordringer og psykiske lidelser til å få og å beholde arbeid.

– Ved å lære bort egen kunnskap fører det samtidig til at du tenker gjennom egen bruk av metodikken og finner forbedringsmuligheter. Ved å jobbe med land med helt andre systemer og sosiale betingelser enn det norske, gir dette også erfaringer og perspektiver å ta med inn i egen jobb. Vi får alle et veldig godt sammenlikningsgrunnlag, sier Gogstad.

Lærer av forskjellene

– Hva er de viktigste forskjellene på hvordan dere jobber her i Norge, og hvordan de jobber i tilsvarende bransje andre steder i Europa?

– Av de landene jeg kjenner best til gjennom de prosjektene vi har, er kanskje den viktigste forskjellen det systemet vi har for å plukke opp brukerne. I Romania og Ungarn for eksempel, er det ideelle organisasjoner som driver tilbudet, og det er vanskelig for dem å få oversikt over hvem som trenger hjelp. Her driver staten tilbudet, og vi får tilsendt brukerne av Nav, sier Gogstad.

Hun forteller at organisasjonene i de andre landene derfor er avhengige av at folk tar kontakt selv. Men det gjør de ofte ikke. Så da må organisasjonene ut og lete etter dem.

– I Norge har staten oversikt. De aller fleste brukerne er registrert i Nav. I mange andre land er det ingen som har oversikt, sier hun.

Nyttig for anbudsrundene

Gogstad forteller at økt kompetanse i bedriften som følge av utenlandsoppholdene, kommer godt med i anbudskonkurransene til Nav.

– Det er helt klart relevant for anbudskonkurransene. Nav vurderer jo helt konkret på metodikk og tilnærmingen vi har til hvordan arbeidssøkeren skal få jobb når de vurderer tilbudene våre. Vi har brukt flere av metodene vi har lært i utlandet i de ulike anbudsrundene, avslutter Gogstad.