Tinder for velferdstjenester

Olje, helse, det offentlige og industrien er alle sektorer som står overfor digitale omstillingstider. En av de mest omdiskuterte temaene er hvordan man kan digitalisere velferdssamfunnet.

En av dem som har gjort et forsøk på å transformere dagens velferdssystem er gründer Fredrik Gulowsen og oppfinner av den digitale plattformen Nyby.

• LES OGSÅ: – Privatisering av velferdstjenester kan femdobles

Sammen med innovatører og bransjeledere fra oljesektoren, industrisektoren, spillindustrien, offentlig sektor og helsesektoren diskuterte han hvilke endringer vi ser på de forskjellige områdene under Aftenpostens teknologikonferanse.

Omsorgskrise

I dag står Norge overfor en kommende eldrebølge, samtidig som flere og flere faller utenfor arbeidslivet. Tjenesten Nyby er inspirert av plattformteknologi og delingsøkonomi der man kobler et mangfold av behov med et mangfold av ressurser for morgensdagens velferdssamfunn.

– Her kan alle bidra med noe. Man kan melde inn behov og ressurser som for eksempel reservebestemor og språkvenn, sier Gulowsen.

• LES OGSÅ: Roboter vil kunne varsle om ditt fremtidige sykefravær - og stoppe det

Gründeren har samarbeidet med en rekke kommuner, bydeler i Oslo og frivillige og ideelle organisasjoner for å bygge en digital infrastruktur for velferdstjenester.

– Vi må ta i bruk den kraften som ligger digitale plattformer inn i offentlig sektor. Selv om man snakker mye om ny teknologi og digitalisering, er det menneskene det ligger muligheter hos hvis man kobler de på rett måte, sier Gulowsen.

Lokal selvråderett

IKT-Norge leder Heidi Arnesen Austlid mener det skjer mye bra på digitaliseringsfronten, men at det også er et veldig stort etterslep.

– Nyby er et godt eksempel på hvordan vi kan bruke private aktører i samarbeid med det offentlige til å forsterke velferdssamfunnet vårt. Der er ikke Norge spesielt god i dag. Den knappeste ressurser i offentlig sektor er folk til å utføre oppgaver, sier hun.

Austlid mener vi må organisere oss annerledes, hente ut ressurser, ta ut gevinster og vi må også lure innbyggerne og næringslivet til å betjene seg selv.

– Den gode nyheten er at det er vi veldig villige til å gjøre, understreker hun.

• LES OGSÅ: Jobb nummer en er å styrke lederes digitale kompetanse

Prøver hver eneste kommune i Norge å finne egne løsninger?

– Dessverre, akkurat på digitaliseringsområdet har vi den lokale selvråderetten som er veldig sterkt forankret i Norge. Kommune etterlyser hjelp, styring og samarbeid mellom private og staten i større grad. Vi må finne de løsningene som gjør at vi kan organisere oss smartere, samarbeide tettere mellom næringslivet og offentlig sektor. Det offentlige skal ikke nødvendigvis gjøre alt selv til enhver tid, sier hun.

Virtuell virkelighet

Industrien tar i dag i bruk virtuell virkelighet (VR) i større grad for å illustrere hvordan ting vil se ut før man bygger dem. Daglig leder i Abeliaforeningen FIN, Daniel Ras-Vidal, mener det bare er fantasien som setter grenser for hva VR kan brukes til.

– Man må tenke på hvilke områder mitt selskap kan ta i bruk VR for å gjøre virksomheten mer effektiv og løse problemer, sier han.

Noen av de mest åpenbare bransjene der denne teknologien kan nyttes er detaljhandel og eiendom. Ikea er et godt eksempel på dette, der man kan se hvordan møbler vil se ut i stuen din på forhånd.

• LES OGSÅ: – Store muligheter for å utvikle ansatte i startup-miljøene

– De ikke åpenbare områdene man kan bruke VR er innen psykisk helse. Folk kan jobbe seg gjennom trauma og posttraumatisk stresslidelse ved hjelp av VR. Man kan også ta VR i bruk under rettsaker for å rekonstruere hendelsesløp, sier Ras-Vidal.

Kate Murphy er daglig leder for spillfirmaet Play Magnus som bruker spill for å lære skolebarn strategiske tenking.

• LES OGSÅ: Spiller seg til stilling

– Man kan bruke spill i rekruttering og på skoler. Av spill kan man lære problemløsning og kreativitet. Mange rekrutteringsbyråer bruker i dagproblemløsning i sine prosesser for å finne de beste hodene. De skaper et spill rundt det, forklarer hun.

Vaksine mot kreft

En av de store utfordringene i verden har vært å finne en behandling som kan kurere kreft. Grunnen til at man ikke har lykkes med det, er kreftcellene sine evner til å tilpasse seg ned behandlingen de blir utsatt for. De overlever det meste. Etter at man har forsøkt flere behandlinger, har man til slutt ikke flere alternativer igjen.

• LES OGSÅ: Watson permittert

I dag jobber det norske kreftvaksineselskap Ultimovacs med en vaksine som setter immunforsvaret i stand til å kjenne igjen og drepe kreftceller

– Det som er unikt med den er at det immunforsvaret klarer å kjenne igjen, fins på overflaten til 90 prosent av alle kreftceller. Den store utfordringen er å forstå på forhånd hvem som vil få effekt og hvem som ikke får det. Det er der forskningen foregår nå, sier daglig leder Øyvind Arnesen.

Selskapet er bare i startfasen av bruk av immunterapi i klinisk praksis på sykehus. Vaksinen fungerer både som et forebyggende tiltak for kreft og behandling av kreft.

Internasjonalt laboratorium

Leder for Oslo Cancer Cluster, Ketil Widerberg mener kreftvaksinen er en fantastisk revolusjon som kommer til å endre måten vi behandler kreft. I dag fungerer denne vaksinen bare på tre av ti pasienter.

– Ved hjelp av digitalisering kan vi finne mønster som vi ikke kunne tidligere. Dette er et læringssystem som vil endre hvordan pasienter blir behandlet. Vi får innovasjon som beriker forholdet mellom lege og pasient, sier Widerberg.

• LES OGSÅ: Slik skal Norge bli et digitalt fyrtårn

Han mener Norge kan bli et internasjonalt laboratorium innenfor helse. Norge har register, personnummer og biobanker som gjør at man kan gjøre ting i Norge som ikke er mulig andre steder. Selve kreftregistrene strekker seg tilbake til 1950-årene.

– Vi har helsedata som er unike i verdenssammenheng, sier han.

Det industrielle internett

Tidligere McKinsey-topp Tor Jakob Ramsøy har gjort stor suksess med teknologiselskapet Arundo. Ved hjelp av 20.000 sensorer som er utplassert på oljeplattformer, kan selskapet predikere god eller dårlig drift.

– Man kan produsere mer olje med samme ressursinnsats og til lavere risiko, sier Ramsøy.

Selskapet har brukt oljeindustrien som et springbrett for å gå inn i andre bransjer ved å ta i bruk det industrielle internettet. Hver sensor som finnes på plattformene er koblet sammen og snakker med hverandre uten menneskelig interaksjon.

• LES OGSÅ: Arbeidsgleden tilbake i oljebransjen

– Det industrielle internettet har ingen begrensninger, påpeker Ramsøy.

Investor Trond Riiber-Knudsen er en av dem som har sett det enorme potensialet i denne type sensorteknologi.

– I denne industrien er det så mye data som bare er til stede uten at den blir utnyttet. Nå har det kommet aktører inn som kan utnytte den ressursen. Oljeindustrien er i tidligfasen for det industrielle internett, sier han.

Nødvendig oljeprisfall

Oljeanalytiker i Nordea, Thina Saltvedt, mener oljeprisfallet som kom i 2014 var nødvendig for omstillingsevnen til sektoren.

– Selv om det har vært hardt for mange i oljebransjen i Norge de siste årene, var det en nødvendighet. Kostnadene hadde blitt ekstremt høye. Vi hadde hatt en 10-årsperiode med økende oljepriser. Så kom det et kraftig fall og man ble tvunget til å gjøre noe, sier hun.

Nå begynner det, ifølge henne, å skje mye spennende i sektoren. Man er nødt til å kutte kostander.

• LES OGSÅ: Los gjennom oljepris­krisen

– Det som er interessant med oljebransjen er at de er verdensledende på teknologi i produksjonen. Men så henger de etter på å bruke resten av businessettet. Har de verktøy som tar i bruk den dataen de sitter på, kan det bli virkelig spennende, sier Saltvedt.

I tillegg til oljeprisfall, møter også oljebransjen nye utfordringer fra transportsektoren og forbrukernes ønske om hvilken type energi de ønsker å benytte seg av i fremtiden.

– Vi ser at oljeselskapene har fått kniven på strupen etter oljeprisfallet i 2014. De er nødt til å gjøre noe og nødt til å tenke nytt, sier hun.