To frem og en tilbake

Denne uken er det valg til Europaparlamentet. I hele Europa er det en begrunnet uro for ytre høyre hos etablerte partier om fremtidens EU. Og i to av våre tre naboland kjemper de mest innvandringskritiske partiene om å bli størst.

Samtidig er det tegn i meningsmålingene på at flyktningstrømmen av velgere til høyrepopulistiske alternativer i Norden ikke blir så massiv som mange tror.

I Danmark var de desidert størst i EU-valget i 2014, men nå er luften gått ut av ballongen. Dansk Folkeparti ligger an til å bli halvert. Dessuten ser Sverigedemokraternas (SD) framgang ut til å være marginal tross fire måneders kaos etter riksdagsvalget i september, som i seg selv gikk dårligere enn ventet for SD.

Nordisk troika

Både Sverigedemokraterna, Sannfinnene og Dansk Folkeparti (DF) har sittet i samme EU-gruppe.

SD har vært nordisk lillebror, men ved valget til den svenske Riksdagen i september fjor fikk de 17,5 prosent av stemmene – nøyaktig samme oppslutning som Sannfinnene i det finske riksdagsvalget i april i år. EU-valgene gir forskjellige utslag enn nasjonale valg, men begge disse partiene blir trolig store i EU etter valget søndag.

For fem år siden ville høyrepopulistene avvikle EU, og kritikk av innvandringen var hovedsaken. Nå er de ikke like ivrige på å få sine land ut av EU, og er i tillegg blitt et alternativ i klimadebatten. Svenske Greta Thunberg har ingen høy stjerne hos deres velgere, mens kjøtt og diesel- og bensinbiler er helt OK.

Sterke i Sverige

SD er ferdig med sin første periode i EU-parlamentet. Partiet fikk to representanter i 2014: Peter Lundgren og Kristina Winberg. Lundgren har vært svært respektert i Brussel, selv om han tilhører et EU-kritisk parti.

Årets valginnspurt preges av at Lundgren i fjor tok en kvinnelig partifelle på brystene i et lystig lag på et hotellrom. Tilstede under hendelsen var også Winberg. I et opptak sier kvinnen at det var flaks at hun ikke var alene med Lundgren. Avisen Expressen har fått tilgang til samtalen, og Winberg mistenkes som kilde.

I en video på SDs hjemmeside, står imidlertid kvinnen frem sammen med Lundgren og sier at dette ikke er en politisak. Saken er likevel meldt til politiet, og Lundgren har gått til motanmeldelse av EU-kollega Winberg for ærekrenkelser.

Partileder Jimmie Åkesson sier at politianmeldelsen ikke påvirker hans tillit til Lundgren, og mye tyder på at potensielle SD-velgerne bagatelliserer hendelsen.

Foto

Dette er målet. Europaparlamentet i Brussel. (REUTERS/Yves Herman)

Nedtur i Danmark

Allerede i 2001 begynte Dansk Folkeparti å bli stuerene, som støtteparti for den borgerlige mindretallsregjeringen. Ved EU-valget i 2014 fikk partiet drøyt 600.000 stemmer og over 26 prosent, mens både Socialdemokraterne og Venstre havnet under 20.

Nøkkelpersonen var stemmemagneten Morten Messerschmidt, som fikk drøyt 465.000 personlige stemmer. Partileder Kristian Thulesen Dahl løftet samtidig arven etter partiikonet Pia Kjærsgaard til nye høyder.

Men så rotet først Messerschmidt det til. EU-parlamentets generalsekretær konkluderte med at dansken blant annet hadde misbrukt EU-midler for nesten tre millioner kroner. Da begynte nedturen for Dansk Folkeparti. Siden har Thulesen Dahl flørtet politisk med Socialdemokraternes leder Mette Fredriksen, noe kun sistnevnte har tjent på. Vondt er blitt verre, og en måling denne uken gir en halvering til 13 prosent foran søndagens valg.

Det betyr i så fall at DF mister to av sine fire representanter.

Finsk berg-og-dalbane

Sannfinnene havnet på sølvplass, kun 0,2 prosentpoeng bak Socialdemokraterna, i riksdagsvalget i Finland 14. april. Også Høyres søsterparti Samlingspartiet lå da på 17-tallet. Nå leder de konservative på meningsmålinger både onsdag og i går. Sannfinnene, Socialdemokraterna og Miljøpartiet konkurrerer om å kunne ta igjen Samlingspartiet.

Den internasjonale finanskrisen var nøkkelen til Sannfinnenes første store fremgang. Fra 4 prosent ved riksdagsvalget i 2007, via 9 prosent i EU-valget 2009, fikk partiet hele 19 prosent ved riksdagsvalget i 2011. Bakgrunnen var EU-skepsis og misnøye med at blant andre Hellas skulle få milliardstøtte. Finnene husket at de hadde 20 prosents arbeidsløshet etter Sovjetunionens fall. Innvandring var mindre viktig.

Spriker som staur

Størrelsen har vært avgjørende for alle de tre nordiske vennene. Partilegenden Timo Soini ble finsk utenriksminister i 2015, men da begynte også nedgangen for alvor. Han gikk av som partileder for to år siden. Etterfølgeren Jussi Halla-aho er dømt før hets mot folkegruppe.

Soini og de andre statsrådene forlot partiet, som gikk kraftig tilbake. Etter at det ble kjent at asylsøkere hadde voldtatt unge kvinner i fjor høst, begynte imidlertid Halla-ahos Sannfinnene å vokse til gamle høyder.

Ekstra valgvind fikk Sannfinnene som alternativet i klimadebatten.

De høyrepopulistiske partiene spriker som staur, for å bruke et Per Borten-uttrykk fra 1971 om de partiene som hadde sittet i hans regjering i seks år. Lojaliteten virker svakere enn blant andre partier som finner sammen i grupper. De er veldig på vakt med hvordan det blir oppfattet om de blir sett sammen med noen av de andre.

Pia Kjærsgaard drev valgkamp for Jimmie Åkesson i 2010, men avstanden økte da Thulesen Dahl overtok – selv om de fortsatt var på hverandres valgvaker. Kjærsgaard viste nederlandske Geert Wilders rundt i Tivoli i København, og Åkesson har snakket pent om Marine Le Pen etter et møte med henne.

Det er uklart hvem som vil være sammen med hvem etter valget. Lakmustesten på samholdet blir hvem som vil sitte i samme partigruppering – og får lov til det.

Katastofevarsler

Mange tradisjonelle storpartier i Europa opplever velgerflukt.

Katastrofevarslene er med rette sendt ut foran disse dagers valg til EU-parlamentet. Men Sosialdemokratene kan bli størst i både Danmark og Sverige, og Samlingspartiet i Finland.

I Sverige kan det kriserammede Miljøpartiet få en etterlengtet opptur. Kristdemokraterna ligger an til nye rekordtall, hvis ikke abort-bråk ødelegger på oppløpet. Moderaterna biter negler.

Ifølge en måling publisert i Danmarks Radio onsdag kan Høyres søsterparti De konservative, tidligere statsminister Poul Schluters parti, miste sin plass. I så fall blir Danmark stående uten en eneste plass i den kristen-konservative EPP-gruppen, som i dag er den største politiske gruppen i EU-parlamentet.

De nye danske høyre-partiene – Stram kurs, hvor partilederen har surret Koranen inn i bacon og tent på, og Nye Borgerlige – stiller ikke lister til EU-valget. Nye Borgerliges partileder Pernille Vermund gidder ikke en gang å stemme. Det irriterer Folketingets formann (tilsvarende vår stortingspresident), DF-veteran Pia Kjærsgaard:

«Hvad f ..... har hun gang i!! Ikke stemme på søndag! I Danmark hvor vi har folkestyre og demokrati. Fordi hennes parti ikke selv stiller liste, blir Vermund på sofaen!! Og skal så bruke de neste fem år til å skjelle ut de som blir valgt. Patetisk», skriver Kjærsgaard på Twitter.

UNDERSAK:

Velger 751 representanter

Foto

Det er valg på gang i EU – som her i Brussel. (REUTERS/Yves Herman)

Dette trenger du å vite om valget til EU-parlamentet.

Europaparlamentsvalget 2019 er det niende direkte valget til Europaparlamentet, ofte kalt EU-parlamentet.

Valget holdes hvert femte år i alle EUs medlemsland. Årets datoer fra 23. til 26. mai.

Det skulle etter planen velges 705 representanter, men Storbritannias sterkt forsinkede brexit gjør at tallet fortsatt er 751.

Valgene foregår etter nasjonale regler, men bør etter EUs regler skje ved forholdstallsvalg. Hvert medlemsland får minst seks, maksimalt 96 representanter i parlamentet.

Tyskland er størst med 96 av de 751 setene. Våre nordiske naboland er representert slik: Sverige 20 seter, Danmark 13 og Finland 13.

Kandidatene stiller til valg på nasjonale lister, men når parlamentet trer sammen fordeler representantene seg i partigrupper på tvers av nasjonalitet.

De åtte politiske gruppene som stiller til valg er dannet med grunnlag i politisk ideologi, på tvers av medlemslandene. Et mindre antall representanter står utenfor de politiske gruppene.

De åtte gruppene er:

• Det europeiske folkepartiets gruppe (konservative) – har 219 seter i dag

• Det progressive forbundet av sosialister og demokrater i Europaparlamentet (sosial demokrater) – 187 seter i dag

• Alliansen av liberale og demokrater for Europa ( liberale) – 73 seter i dag

• Gruppen av europeiske konservative og reformister (sentrum-høyre, konservatisme, euro skeptisisme) – 68 seter i dag

• Den forenede europeiske venstrefløy/Nordisk grønne venstre (demokratisk sosialisme, venstrepolitikk) – 52 seter i dag

• De europeiske grønne/Den europeiske frie allianse (miljø- og regionpolitikk) – 43 seter i dag

• Europeisk frihet og direkte demokrati (euroskeptisisme og radikal høyrepolitikk) – 43 seter i dag

• Nasjonenes og frihetens Europa (euroskeptisisme og nasjonalisme) – 34 seter i dag

• 23 representanter er gruppeløse i dagens parlament

Valgdeltakelsen har falt de senere årene, og var på 43 prosent i 2014.

EU-parlamentet er den ene av EUs to lovgivende forsamlinger, den andre er Ministerrådet.

EU-parlamentets hovedfunksjoner er lovgivning, budsjettering og kontroll av EUs utøvende myndighet, Europakommisjonen.

Italias Antonio Tajani ble i januar 2017 valgt til president i Europaparlamentet.

Europaparlamentets administrasjon består i dag av over 6.000 ansatte.

Kilde: Statistikk og fakta fra EU