To taler for 68 000

Med jevne mellomrom stilles det kritiske spørsmål om konsulentbruken i offentlig sektor. Det er det god grunn til. I følge Uniforum betalte Universitetet i Oslo (UIO) 68 000 kroner i honorar for to taler som universitetsdirektør Gunn-Elin Aa Bjørnebo skulle holde. Dette skjedde i 2013, året da ledelsen i UIO hadde bestemt seg å omorganisere for å bruke mindre penger på administrasjon. Det var jul og direktør Bjørnebo skulle holde en tale til eiendomsavdelingen og en til de ansatte i sentraladministrasjonen. Da var det kjekt å ha en rammeavtale med PR-byrået Gambit. De skal gi råd ved kriser og jobbe med omdømmeberedskap, resultatmålinger, internkommunikasjon, kampanjer, kurs- og mediehåndtering og påta seg andre kommunikasjonsoppgaver som avdelingen ikke rekker.

Personlig tale

PR-byråer gjør hva det skal være bare de kan la taksameteret gå. Så Gambit gikk i gang med å lage en personlig tale som skulle kommunisere godt med de ansatte.

«Da jeg krysset over plassen på vei til xx-hus her forleden, kom jeg til å tenke på Sigurd Obstfelders dikt «Jeg ser»», ifølge taleutkastet. Hvilket hus direktøren var på vei til, synes ikke taleskriveren å ha noe forslag til ifølge Uniforum. Det vrimler av hus på universitetsområdet, så det er ikke så avgjørende. Poenget er at det illustrerer hvordan en taleskriver dikter det som taleren seinere fremfører som sitt eget.

UNI har ved flere anledninger klaget over at bevilgningene ikke strekker til. Dagbladet lurer på om UIO har råd til å taue inn dyre taleskrivere.

– Vi tar veldig kritikk på dette. Ikke det klokeste vi har gjort, svarer Marina Tofting, kommunikasjonsdirektør i UiO. Det er mulig hun har fått råd fra Gamit om å legge seg flat med en gang slik at saken kan gå over. Hun legger til at dette er unntaket som bekrefter regelen: Ledelsen ved universitetet skriver talene sine sjøl. De har ikke betalt for andre taler.

Tofting er enig i at drøye 68 000 kroner for to taler er «fryktelig dyrt». Det er ikke spesielt dyrt med utgangspunkt i de timeprisene PR-byråene opererer med. De måtte bruke noen timer på å forstå settingen hun skal tale inn i, bli kjent med hva direktøren vil formidle, lage et utkast til tale, få tilbakemeldinger og deretter lage et endelig utkast.

Ole Martin Nodenes, representant i universitetsstyret for de teknisk-administrativt ansatte, synes det er «helt vilt» at universitetet har betalt nesten 70 000 kroner for to taler. Han synes det er pinlig at direktøren betaler 70 000 kroner for to personlige taler og minner om at rektoren ved UiO og andre ledere skriver talene sine selv.

Tre millioner

De siste årene har UIO kjøpt PR-tjenester for tre millioner kroner. De ønsker fortsatt en rammeavtale med et kommunikasjonsbyrå og skal legge ut et anbud i nærmeste framtid.

Tre millioner er en beskjeden sum vurdert i forhold til budsjettets størrelse. Men det er de som tar til orde for at UIO ikke bør gå for en ny rammeavtale, men heller ansette en eller flere erfarne kommunikasjonsrådgivere som til og mer en i stand til å skrive en god tale. Det kan godt være det er et bedre alternativ.

I offentlig vokser kommunikasjonsavdelingene. Da får de jammen gjøre jobben også, herunder gi momenter til en tale. De bør også kunne gi ledelsen råd om hvordan kriser skal håndteres. Det er ikke noe poeng å ha en velvokst kommunikasjonsavdeling dersom de hele tiden maser om innkjøp av mer profesjonell hjelp.

Når det oppstår kriser i organisasjoner som må håndteres offentlig, er det forståelig at en søker hjelp fra kommunikasjonsbyråer. I slike situasjoner kan det være behov for spisskompetanse som man ikke har i egen organisasjon.

Bedrifter og organisasjoner av en viss størrelse trenger også kjøpe tjenester når de skal i gang med større kampanjer.

Spisskompetanse koster, og kan være vel verd pengene. Rammeavtaler som dekker det samme som egne ansatte har ansvar for, er det ikke alltid behov for.