Toneangivende økonomer sabler ned forslag om å ta utgifter «under streken»

Under et et innslag på NRK-radio fredag morgen fortalte Henrik Asheim (H), som er leder for finanskomiteen på Stortinget, at regjeringen vurderer å ta investeringer som ny fregatt på 4 milliarder kroner og nytt regjeringskvartal til 15 milliarder kroner «under streken» - altså utenom etablerte rammer i statsbudsjettet.

Han presiserer at det ikke er vedtatt at man går i denne retningen. Videre peker Asheim på at dette er investeringer som er vanskelig å få forsikret, uten å ta ned aktiviteten på andre ting.

Bakgrunnen er et forslag i regjeringsplattformen om at regjeringen vil utrede og vurdere om gjenanskaffelse hvor staten er selvassurandør bør kunne føres som en 90-post i statsbudsjettet.

Uheldig rettesnor

Toneangivende økonomer er skeptiske. Forsøk på å bruke mer oljepenger enn handlingsregelen legger opp til, slik forslaget vil, blir kjølig mottatt.

– Det er ikke heldig.

Det sier økonomiprofessor Hilde Bjørnland ved Handelshøyskolen BI.

Hun tar forbehold om at hun kun kjenner saken fra NRKs innslag på radioen.

– Poenget med et budsjett er å nettopp prioritere innenfor de gitte rammene, sier Bjørnland.

Hun frykter det vil kunne sende feil signaler og skape en uheldig rettesnor for fremtidige beslutningstakere.

– Når man tar slike større løft utenfor budsjettet, signaliserer man at det finnes masse oljepenger som ikke kan brukes på det som får lavere prioritet, sier hun.

Dermed blir det fort en debatt om prioritering snarere enn oljens oppvarmende effekt på økonomien.

Heller ikke sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, synes det er en god ide å skyve enkeltinvesteringer ut av budsjettet.

– Jeg er veldig kritisk til det, sier han.

Bjørnstad mener det uansett ikke forandrer de økonomiske realitetene. Bruker man mer penger, så er det det man gjør.

Han frykter det vil undergrave handlingsregelen.

– Det er uheldig hvis det fester seg en måte å bruke penger på uten at det synes i måltallene vi bruker for å styre økonomien, sier han.

Men vil ikke en fregatt, som uansett må importeres for å erstatte aktiviteten vi uansett hadde fra før, ha minimal effekt på økonomien?

– Importandelen har betydning, men det er veldig mye i norsk økonomi som har høy importandel. Jeg tror det blir veldig vanskelig hvis vi skal skille slik mellom alt i budsjettet, sier han.

Også sjeføkonom Øystein Dørum i NHO er kritisk til forslaget. Han omtaler det som å lure seg selv.

– Dette er ekte utgifter, ekte penger. Det bør over streken, og ikke under, sier han.

– Fregatten er borte, og en ny må bygges. Det koster penger og reduserer handlefriheten. Den realiteten blir ikke borte selv om du setter det under streken.

Teknisk

Han legger til at det kan tenkes at det er noe regnskapsteknisk i selvassurandørfunksjonen, som innebærer at risikoen for skade eller tap bæres på egen hånd – en «selvforsikring», som tilsier at slike utgifter skal under streken.

– Men man gjør jo ikke det når man reparerer en veibro som har rast sammen eller bygger en ny vei fordi et ras har gått, påpeker Dørum.

– Det er den samme tankegangen som når en fregatt går på grunn. Noe har gått tapt, noe har blitt ødelagt som følge av ytre og ikke forutsette omstendigheter.

Dørum understreker at han ikke stiller spørsmålstegn ved selve ordningen med selvassuranse fordi staten, med sine solide finansielle muskler og lange horisont, har råd til å erstatte alt de eier.

– Men selv om beløpene er mye, mye større når det gjelder regjeringskvartalet eller en fregatt enn en vei, så er prinsippet akkurat det samme. Jeg synes dette hører hjemme over streken, slår han fast.

Alternativ

Han skisserer en alternativ linje som staten kunne brukt, men ikke følger i dag. Det innebærer at man skriver av investeringene i statsregnskapet over tid:

Med et slikt prinsipp kunne man ved kjøp av en ny fregatt som er ment å vare i 25 år, skrevet av en tjuefemdel av utgiftene over streken hvert år. Det gjør mange private bedrifter, og det er en helt legitim regnskapspraksis og i tråd med tankegangen om at det er en forskjell på en investering og en vanlig driftsutgift, fordi investeringen gir en tjeneste over en lengre periode.

– Men det er ikke et prinsipp staten følger i dag, påpeker Dørum.

Staten følger kontantprinsippet. Bygger de en opera, så betaler de for den i løpet av byggeperioden og ikke som en langsiktig avskriving.

– Og må vi bygge en ny fregatt eller kjøpe et nytt f35-fly, så er det «pølsa og penga» som vi sa i min gamle bransje. Cash den ene veien og en vare den andre veien.