Toppsjefen: NSB-sjefen på skinner

Da Tine-sjefen Einar Enger overtok som leder i skadeskutte NSB, håpet styret at det var gullfuglen de hadde skutt. Det er ikke langt unna sannheten. Om Enger er en beskjeden mann på egne vegne, omga han seg med noen av de auraene av kvalitet, troverdighet og smakfullhet som Tine-navnet den gang var kjent for. Noen ledere for merkevarebedrifter har det i kjeften. De velger høy sigarføring, tydelighet på egne vegne og lar ikke en eneste anledning gå fra seg til å profilere seg selv og det merkenavnet de er knyttet til. Slik er ikke Einar Enger. Han er en leder som forstår seg på markedsføring, men som ikke markedsfører seg selv mer enn han må. I sin væremåte preges han mer av traust bondeslekt enn av urban, glattslikket markedsøkonomi.

Rett mann

Einar Enger var rett mann fordi han visste hva han gikk til. Han forsto kulturen i NSB. Han kjente igjen særpreget fra bondeeide samvirker i den trauste, litt bakpå-kulturen som preget monopolbedriften NSB. Einar Enger brettet opp skjortermene, og tok fatt på arbeidet med å få de ansatte til å forstå hvilke endringer som måtte til – og forankre endringene i organisasjonen. Han har funnet det riktige tempoet i omstillingsprosessene, og fått med seg folk. Det har han oppnådd ved å bygge gode relasjoner til alle nøkkelpersonene i det intrikate NSB-systemet.

Vi har ikke vært borti en toppsjef som har Engers glimrende evner til å kommunisere internt, slik at strategier og planer forstås (8,5). Når dette kombineres med meget god sosial teft og en sjelden evne til å komme godt ut av det med folk (9), har han lagt et grunnlag for god relasjonsledelse.

Og det virker i praksis. De vi har snakket med, sier at Enger lykkes godt med å motivere og utløse innsatsvilje (8). Han er også tilbakeholden med å skape mer støy og uro enn nødvendig, og scorer ikke mer enn 7 når det gjelder å bruke makt når det trengs. Når han først har bestemt seg, går det på skinner. Med Enger er det som med andre lyttende sjefer, akselerasjonstiden kan bli litt lang når vanskelige beslutninger skal tas.

Konfliktløseren

Einar Enger er konfliktløseren blant norske næringslivsledere. Han ligger på statsminister Kjell Magne Bondeviks nivå når det gjelder å løse konflikter (7,5) Ingen over, men noen få ved siden. Det betyr at Enger har evnen til å lytte, at han bryr seg om mennesker, og er opptatt av å være leder for en god arbeidsplass.

Også når det gjelder etisk bevissthet og verdiorientering er Enger blant de beste (8,5). Han klarer seg også godt når det gjelder å vise resultater (7,5) og gjennomføre omstillinger(7,5). Å gi NSB et godt omdømme, er ikke noen spøk. Det har vært ille til tider. Sakte men sikkert har Enger fått skapt et inntrykk av at NSB ikke er så verst. Med 7 poeng klarer han seg brukbart her også.

Har da mannen ingen svakheter? 6,5 i kreativitet og nytenkning er lavere enn det mange andre toppledere kan vise til. Og kanskje er det forståelig. Tog er tog og ost er ost. Enger har fått NSB til å gå på skinner. Togene er der, og skinnene ligger der. Det er ikke meningen at man skal finne på «noe helt nytt» i NSB. I alle fall ser det ut til at NSB greier seg utmerket med en sjef som ikke profilerer seg på å tenke nytt og dristig. I NSB har det tidligere vært en stor nok utfordring å tenke klokt og rimelig.

Ingen svartmaler

Staten kan neppe få noen bedre enn Einar Enger til å holde orden på landets togtrafikk. Men i samferdselsdepartementet sitter det folk som ivrer for at NSB skal konkurrere for å få kjøre sine egen tog på statens skinner. Enger forstår at han må være med i det samferdselspolitiske spillet, og finne sin plass i det konkurranseregimet som nå rår. Enger strør ikke om seg med svartmaling for å oppnå politiske gevinster, men om konkurranseiveren går over alle støvelskaft – og politiske mål og bevilgninger ikke henger på greip – vet Enger å si ifra.

Han har fått 77 poeng i vår undersøkelse. Det er på nivå med Åge Hareide, og to poeng bak ringreven Olav Thon. De gamle er eldst. Men at sjefen for de gode gamle togene ligger på delt annenplass, tyder i alle fall på at staten har satt gode folk til å passe på at millioner av togende mennesker får en trivelig tur og kommer trygt fram – og til det klokkeslett de hadde regnet med.