Tradisjon eller innovasjon i sykehusene

Regjeringen la frem sin perspektivmelding våren 2017. Budskapet i meldingen er klart og alvorlig, men preger ikke hverdagsdiskusjonene rundt middagsbordene.

Men varsellampene bør lyse: Fra 2030 vil offentlige utgifter øke mer enn inntektene dersom vi som samfunn ikke foretar oss noe. Fremtidens velferdsoppgaver kan ikke løses uten at ny teknologi tas i bruk og en lang rekke oppgaver digitaliseres.

Sykehusene er bærebjelker i vårt velferdssamfunn. Stadig flere eldre, flere med kroniske sykdommer, kombinert med muligheten til å behandle stadig flere lidelser, vil øke etterspørselen etter helsetjenester. Behovet for nye løsninger er enormt.

Likevel henger sykehusene kraftig etter når det gjelder digitalisering og innovasjon. Fremdeles er pasienten avhengig av at enkeltpersoner blant helsepersonellet har oppdatert kunnskap, slik at riktig diagnose stilles og ikke minst at riktig behandling gis.

For pasienter med en diagnose med dårlig prognose for helbredelse, vil sykehusets oversikt over pågående hensiktsmessige studier kunne gi helt nye muligheter. Enkelte sykdomsområder mangler fortsatt effektiv behandling, og nye studier innen sykdomsområdet kan redde liv.

Med kunnskap om at dette er situasjonen for mange er det ikke særlig beroligende at bruk av bud, telefaks eller brev er løsningene dersom sykehuset har behov for å samhandle med andre sykehus, laboratorier eller sykehjem om pasienten.

Det kan være ganske tilfeldig hvorvidt helsepersonellet har kunnskap om pågående studier med relevans for sin pasient.

Ønsket teknologi for samhandling i helsevesenet og i pasientkommunikasjonen finnes selvsagt, men ulike strukturer, gamle teknologiplattformer og andre forhold gjør at teknologien ikke kan benyttes.

Siden 1997 har sykehusene hatt en aktivitetsbasert finansiering, der de får midler avhengig av hvor mange og hvilke pasienter som behandles. Per i dag er halvparten av finansieringen aktivitetsbasert, mens den andre halvparten er rammefinansiert.

Den aktivitetsbaserte finansieringen har stimulert aktiviteten i sykehusene. Kostbart utstyr og andre knapphetsfaktorer blir bedre utnyttet. Samtidig har ordningen vært kritisert fordi den kan gi uønskede prioriteringskonsekvenser; sykehusene kan få økonomisk uttelling for å prioritere «lønnsomme» pasienter fremfor de «ulønnsomme».

I mange tilfeller kan det virke som om den aktivitetsbaserte finansieringen har bidratt til å sementere behandlingsprosesser. Finansieringsløsningen har gjort det vanskeligere å endre sykehusenes behandlingsmåter. Det undergraver innovasjon og gir oss en utfordring.

Ett eksempel er dialysebehandling. Som følge av ny medisinsk teknologi, har hjemmedialyse blitt en mulig løsning for pasientene. Dette betyr at dialysepasientene kan slippe de regelmessige reisene til og fra sykehuset så mange som tre til fire ganger i uka.

Hjemmedialyse er opplagt en vinn-vinn-situasjon for pasienten og velferdsstaten. Det er opplagt bedre for pasienten å slippe å slippe reisingen i tillegg til at det er god økonomi for sykehusene. Trass i dette fortsatte sykehusene med sykehusdialyse i flere år, fordi dialysepasientene var mer lønnsomme pasienter. Dette er nå endret. Likevel illustrerer eksemplet at aktivitetsbasert finansiering kan sementere en måte å organisere tjenestetilbudet på som ikke er god ressursbruk.

Regjeringen har uttrykt et ønske om at Norge skal bli best på e-helse. Dette er et godt og ambisiøst mål. Likevel sakker vi akterut.

Mange har løftet frem at vi må fjerne barrierene.

Men foreløpig har få løftet frem at finansieringsordningene i sykehusene kan utgjøre en barriere for innovasjon.

Helse- og omsorgsdepartementet har erkjent at den aktivitetsbaserte ordningen har sine svakheter. Helsedirektoratet skal komme med forslag til hvordan finansieringsordningene i sykehusene kan videreutvikles. Skal vi bli best på e-helse, må vi sørge for at finansieringsordningene i sykehusene ikke er blant barrierene for digitalisering og innovasjon.

Finansieringsordningene må selvsagt innrettes slik at de stimulerer til innovasjon. Vi har store forventninger til at Helsedirektoratet vil lykkes med det.

Hege Stenersen Stokke er leder for helsesektoren i IBM Norge

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---