Transpersoner ikke lenger psykisk syke

Denne uka var rundt 50 personer samlet hos Helsedirektoratet i Oslo.

Disse 50 representerer en bredt sammensatt referansegruppe, som sammen med de ansvarlige i Helsedirektoratet, gikk gjennom det foreløpige utkastet til ny nasjonal faglig retningslinje for behandlingen av transpersoner i Norge.

Arbeidet med retningslinjene har pågått i flere år, men i det siste har det også kommet internasjonal drahjelp i form av nye diagnosekoder fra Verdens helseorganisasjon, WHO.

Brit Roland, seniorrådgiver i Helsedirektoratet og prosjektleder for direktoratets arbeid med de nye retningslinjene, kaller det for et paradigmeskifte.

– Et skifte som gjør det helt nødvendig å få plass en retningslinje. Norge blir pålagt av WHO å endre på dette, det er ganske sterkt, sier Roland til Velferd.no.

WHO: Kjønn er flytende

I det medisinske diagnosesystemet ICD-11 fjerner nemlig WHO diagnosekoden transseksualisme og kjønnsidentitetsforstyrrelse, og bytter de ut med kjønnsinkongruens.

Dette innebærer mer enn å bare endre navnet på diagnosen.

Konkret er dette en anerkjennelse av at kjønnsidentitet er flytende, såkalt ikke-binær definisjon. Det betyr at personer ikke trenger å definere seg som enten kvinne eller mann. Formuleringen «det annet kjønn/feil kjønn» og «anatomisk kjønn» finnes ikke lenger. Nå heter det «opplevd/erfart kjønn» og «kjønn tillagt ved fødsel».

I tillegg flyttes kodene fra kapittelet om psykiske lidelser, til kapitelet som omhandler seksuell helse. Roland tror det får stor betydning.

– Dette er en normalisering av tilstanden. Den legger opp til at personer med kjønnsinkongruens er en del av mangfoldet, og ikke noe som skal sykeliggjøres. Klarer vi som samfunn å åpne opp for det, vil det bidra til bedre helse for mange friske mennesker, sier Roland.

– Haster å få på plass

Til tross for at ICD-11 er en ny versjon som ikke tas i bruk på flere år, blir kodene som omhandler kjønnsinkongruens kopiert og implementert i gjeldene system allerede fra januar neste år.

I Danmark er de nye diagnosene allerede tatt i bruk, og Sverige vurdere å følge etter Norge.

– Årsaken er at det haster å få plass et bedre tilbud til denne pasientgruppen. Det har gått ut på dato å tenke på personer med kjønnsinkongruens som syke, understreker Roland i Helsedirektoratet.

En av dem som deltar aktiv i arbeidet med de nye retningslinjene er Mathilde Decaen.

Hun er leder i Pasientorganisasjonen for personer med kjønnsinkongruens (PKI), som særlig jobber for at det de kaller «behandlingsmonopolet» som råder i dag, må endres.

– Vi er veldig glade for at arbeidet med de nye retningslinjene er i gang, og vi har store forventinger til hva som kommer til å skje fremover når en mye større pasientgruppe også får krav på behandling, sier Decaen til Velferd.no.

Ett sted i dag

I dag er det kun Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) ved Rikshospitalet som har ansvaret for å behandle transpersoner i Norge.

I fjor var det 449 personer som ble henvist hit. Av de startet kun 120 personer på hormonell behandling. Ifølge Decaen er det flere som har negative opplevelser med NBTS.

– Vi blir nedring av personer som har blitt nektet behandling, og som ikke vet hva de skal gjøre. En av de viktigste sakene for oss, er at dersom man blir avvist på NBTS så skal man ha krav på en «second opinion», ved at det blir en desentralisering av behandlingstilbudet, understreker hun.

Rikshospitalet har i flere omganger fått kritikk for å være for restriktive med å gi behandling til dem som ønsker det. Morten Græsli, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, mener derimot ikke at dette er NBTS sin feil.

– Rikshospitalet har i dag et oppdrag å forholde seg til, som de følger. På sikt handler det nå om å endre dette oppdraget, sier han til Velferd.no.

Behandling på et lavere nivå

I utkastet til nye retningslinjene vil Helsedirektoratet nemlig foreslå at behandlingen av personer med kjønnsinkongruens skal skje på et lavere nivå i helsetjenesten, enn i dag.

– I dag henvises man til NBTS tidlig i prosessen. Fremover er det ikke alle som skal dit. Det er også en klar bestilling fra helseminister Bent Høie om at behandlingen skal desentraliseres, påpeker Græsli.

Akkurat hvordan det skal organiseres er ikke helt klart ennå, men målet er at det skal bli et likeverdig tilbud i hele landet. Konkret skal deler av utredning og behandling fremover skje andre steder, ifølge Græsli. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil få viktige roller, og det vil opprettes tilbud i i helseforetak.

Dette er i tråd med hva PKI ønsker seg.

– Fastlegen har i dag lov til å behandle alle andre pasienter med hormoner for eksempel, som deretter henvises til en endokrinolog dersom det skjer komplikasjoner. Vi mener det samme bør gjelde for transpersoner, sier Decaen.

Flere utfordringer

De nye retningslinjene bygger på rapporten «Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn», som kom i 2015. Decaen er fortvilet over at ting tar så lang tid.

– Det var mye bra i rapporten, men ting står likevel på stedet hvil. Og mens denne prosessen står i stampe, så er det mange mennesker som har det vondt og derfor finner andre løsninger, sier hun.

Græsli anerkjenner at det tar tid, og har forståelse for at det er krevende. Han forklarer det med at dette er vanskelige spørsmål.

– Det er en klar polarisering i enkelte miljøer, der flere blant annet et kritiske til NBTS og praksisen der, påpeker han.

Derfor har det det vært viktig for Helsedirektoratet at så mange som mulig har fått delta underveis i prosessen. På den måten kommer folk til ordet og opplever seg hørt, før det blir en offentlig høring, forteller Græsli.

– Det er ulike standpunkter og perspektiver. På noen områder er det uenigheter, og da er det direktoratets oppgave å finne det vi mener er den beste løsningen til slutt, understeker han.

Den nasjonale retningslinjen for behandling av personer med kjønnsinkongruens er ventet å komme på høring i september i år, med standard tre måneders høringsfrist.