Europa
Trykket øker på Polen
Landet fikk fem dager av EU, til å endre politiske beslutninger som kan true rettssikkerheten i landet.
Det skriver Europaportalen.
Et motvillig Polen er nå presset av EU. Allerede i januar startet EU med en granskning av rettsikkerheten i landet. Beslutningen kom etter at den nasjonalkonservative polske regjeringen gjennomførte en rekke kritiserte forandringer av landets forfatningsdomstol. I løpet av våren har diskusjonen mellom EU-kommisjonens første viseordfører Frans Timmermans og den polske regjeringen pågått i kulissene. EU-kommisjonen trodde dette ville bli lett match, og regnet med å være ferdig med problemet i midten av mars.
Slik gikk det imidlertid ikke. Først denne onsdagen ble spørsmålet diskutert av kommisjonærene og Timmermans fikk i oppdrag å ta det første formelle steget av tre i granskningen: Å utarbeide en ytring om rettssikkerheten. Dette ville skje, med mindre Polen viste «betydelige fremskritt», gjennom å svare på kommisjonens tre innvendinger.
Onsdag møttes lederen av Polens regjeringsparti, Jaroslaw Karczynski representanter for nasjonalistene, det kristendemokratiske folkepartiet og ekstrem-høyrepartiet for å diskutere situasjonen, rapporterer Polsk radio. De tre største opposisjonspartiene boikottet møtet.
Selv om stemningen mellom EU og Polen har vært brysk, kunne Polens EU-minister Konrad Szymanski fortelle at de gjør fremskritt.
– Men vi trenger selvfølgelig mer tid for å sluttføre prosessen, sa han til Wprost.
Dersom Polen ikke gjør «betydelige fremskritt» innen mandag, kommer kommisjonen til å sende et brev til regjeringen som deretter får to uker på seg til å gi en forklaring. Om kommisjonen ikke anser at Polen har gjort tilstrekkelig for å komme med en løsning, kan kommisjonen i et andre formelt steg utforme en anbefaling. Det innebærer at landet innen et gitt tidspunkt må løse problemene. Anbefalingen er offentlig.
I det tredje formelle steget gransker kommisjonen hvordan medlemslandet følger anbefalingen. Dersom EU lander på at Polen ikke gjør tilstrekkelig kan kommisjonen, EU-parlamentet eller minst ti medlemsland innlede en såkalt artikkelprosedyre. Det er det sterkeste virkemiddelet EU har for å sørge for at et medlemsland følger de grunnleggende friheter og rettigheter som de har forpliktet seg til. Konsekvensen kan bli at medlemslandet mister sin stemmerett i ministerrådet. Dette har aldri skjedd tidligere.