Tuppen & lillebror

Snart – og senest 17. juni – skal danskene velge nye medlemmer til Folketinget.

Derfor kamufleres en av de største politiske sensasjonene i nordisk politikk dette århundret: at Socialdemokraterne + Dansk Folkeparti = Sant.

For halvannet år siden hadde begge fått «øyne blå» og det virket som om de knyttet et nærmest «evig troskaps bånd», for å sitere barnesangen Tuppen og Lillemor.

Før det danske kommunevalget i november 2017 stilte Socialdemokraternes Mette Fredriksen og Dansk Folkepartis Kristian Thulesen Dahl opp i fellesintervjuer, og oppfordret sine partifeller lokalt til å samarbeide etter valget.

Det er oppsiktsvekkende også fordi Dansk Folkeparti samme år tok Sverigedemokratarne inn i varmen i partigruppen Nordisk Frihet i Nordisk Råd. Der sitter også Sannfinnene, under ledelse av Jussi Halla-aho, som Anders Behring Breivik siterte i sitt manifest.

Stuerene

«Stuerene blir dere aldri», sa Socialdemokraternes statsminister Poul Nyrup Rasmussen til Dansk Folkeparti i 1999. Den sannheten varte i bare to år, frem til Anders Fogh Rasmussen dannet sin regjering med Venstre og De konservative.

Enkelt sagt fikk den borgerlige mindretallsregjeringen gjennom sin økonomiske politikk i ti år fra 2001 mot å gi støttepartiet Dansk Folkeparti en markant innstramning i innvandringspolitikken som takk for hjelpen.

Etter valget i 2015 ble Dansk Folkeparti invitert inn i regjeringen av Venstre-statsminister Lars Løkke Rasmussen, men takket nei. Et annet symbol på aksept, er at Dansk Folkepartis mangeårige ledestjerne Pia Kjærsgaard samme år ble formann i Folketinget, den norske stortingspresidentens danske kollega.

For et knapt år siden diskuterte Mette Fredriksen og Kristian Thulesen Dahl velferd, arbeidsmiljø og utdannelse på et frokostmøte.De hørtes ut som allierte. Begge kritiserte statsminister Lars Løkke Rasmussen.

Slalåm for flertall

Stram utlendingspolitikk, en grønnere fremtid og ikke minst styrking av velferdssamfunnet er Mette Fredriksens tre søyler for et bedre Danmark. Hun vil danne en regjering med bare sitt eget sosialdemokratiske parti, fordi hun ikke kan få støtte på alle disse tre hovedområdene med noen andre partier. Derfor vil hun samarbeide bredt for å få vedtatt mest mulig sosialdemokratisk politikk. Og så mener hun at det ligger et ekstra poeng i samarbeidet med Dansk Folkeparti:

– Det er et brudd med blokkpolitikken. Jeg tror ikke det er blokkpolitikken som gjør Danmark sterk. Nå har vi fått et godt samarbeid med Dansk Folkeparti. Jeg ser at det virker. Når politiske motstandere setter seg rundt et bord og tør høre etter hva de andre sier, evner vi ofte å finne noen svar som står i mange år, sa Fredriksen under det berømte frokostmøtet.

Rapper velgere

Men nå er vi over i det andre verset. Når de to partilederne ikke lenger fremstår som perlevenner, er det nærliggende å tro at det er fordi Fredriksen har vunnet og Thulesen Dahl har tapt på flørten mellom de to. For å holde oss til barnesangen, er tonen fra Dansk Folkepartis leder at Socialdemokraternes leder ikke får «leke mer i våres gård, når du er så slem mot meg».

Fredriksen har rappet for mange av Thulesen Dahls velgere.

Kristian Thulesen Dahl har vært en suksess etter at han overtok som leder i Dansk Folkeparti etter partiikonet Pia Kjærsgaard i 2012. Men han må nå forberede seg på å bli en av valgets tapere. I tillegg til misbruk av EU-midler fra parti-topper i EU-parlamentet, har kurtiseringen av Socialdemokraterne kostet. Dansk Folkeparti har gått fra 21,1 prosent ved siste valg til å se 13-tallet på ferske meningsmålinger.

Plan B

Et av mange områder hvor det markeres at de er to forskjellige partier er et forslag om differensiert pensjonsalder. Det vil Fredriksen snakke om først etter valget, mens Thulesen Dahl er oppgitt over at hun ikke kan være konkret om hvilke grupper som kan få gå av med pensjon tidligere.

Det er vanskelig å si hva slags sosialdemokrati Mette Fredriksen er i ferd med å utvikle, blant annet fordi hun sitter mye stille i båten.

I Folketinget er det ingen andre partier som stemmer så mye blankt som Socialdemokraterne, viser en fersk gjennomgang.

Men uavhengig av de konkrete saker Dansk Folkeparti vil bråke med Socialdemokraterne om før valget, har Thulesen Dahl en plan B. Plan A er at Venstres borgerlige statsminister, det politiske overlevelsesfenomenet Lars Løkke Rasmussen, skal fortsette. Da vil Thulesen Dahl ha Liberal Alliance ut av regjeringen, og sitt eget Dansk Folkeparti inn.

– Men hvis danskene setter sammen Folketinget slik at vår plan A ikke kan la seg gjøre, vil vi holde alle kort åpne for å sikre Dansk Folkeparti størst mulig innflytelse. Så hvis den situasjonen oppstår, så kjenner du – Mette – mitt telefonnummer, sa Kristian Thulesen Dahl i et offentlig møte med Fredriksen nylig.

Nøkkelparti

Han holder altså muligheten åpen for at Dansk Folkeparti etter valget vil bevege seg til barnesangens forsonende tredje vers og si «kom og bli med bort i våres gård» til Socialdemokraterne.

Konturene av en felles fremtid for Socialdemokraterne og Dansk Folkeparti endrer Danmarks politiske landskap.

De to partilederne leker med sin egen «Tuppen og Lillebror»-versjon med gjenvunnet harmoni i tredje vers.

Mette Fredriksen har manøvrert slik at Dansk Folkeparti kan bli det viktigste partiet for hvem som blir statsminister. Denne rollen har tidligere Radikale Venstre hatt, slik Venstre og Kristelig Folkeparti har i Norge.

– Vi er ikke så helt utilfreds med situasjonen, sier Thulesen Dahl om utsikten til økt innflytelse tross massivt tap av velgere.

Han er veldig glad for at Fredriksen ikke ivrer for å få innvandringsliberale Radikale Venstre med i regjering igjen. Samtidig ligner det gambling å legge seg så tett opp mot Dansk Folkeparti som Mette Fredriksen har gjort. Det kan være skummelt at Thulesen Dahl har en plan B.

Fredriksen har på kort tid lokket mange velgere tilbake fra Dansk Folkeparti. Samtidig har hun ertet på seg alle Socialdemokraterne tradisjonelle støttepartier.

Sterk, men litt alene

Mette Fredriksen neglisjerer Enhedslistens (danske Rødts) sosialpolitikk og klimapolitikken til det fem år gamle grønne partiet Alternativet. I hennes eget parti er det mange som er mer enige med disse partiene enn med Fredriksen. De vil bare ikke si det så høyt, fordi regjeringskontorene igjen er innen rekkevidde.

Men på toppen er Radikale Venstre irritert over Fredriksens «Dansk Folkeparti light» i utlendingspolitikken. Det er risikofylt for statsministerkandidaten. Sentrumspartiet Radikale Venstre har sittet i regjering både til høyre og venstre. De siste valgene har Radikale Venstre imidlertid valgt Socialdemokraterne. Det blødde de for i 2007, ikke bare med velgerflukt etter sitt tydelige valg av rød side, med Socialdemokraternes daværende leder Helle Thorning-Schmidt som statsministerkandidat.

Like ille var den påfølgende neglisjeringen fra Thorning-Schmidt. Hun snudde seg heller mot Sosialistisk Folkeparti som hadde et brakvalg 2007. Thorning-Schmidt tok Radikale Venstre som en selvfølge. Det var ikke lurt.

Daværende leder for Radikale Venstre var Margrethe Vestager, i dag Danmarks markante EU-kommissær, kjent for sine oppsiktsvekkende kamper mot Google og Facebook. Frem mot valget i 2011 dalte Sosialdemokratene og Sosialistisk Folkeparti – mens Radikale Venstre gikk frem. Thorning-Schmidt kunne takke Vestager for at hun ble statsminister, og med til historien hører at Vestager visste å ta seg godt politisk betalt for støtten. Det medførte bl.a. så mye borgerlig innrettet sentrumspolitikk at Thorning-Schmidt slet i motvind med brutte valgløfter fra første dag.

Tallet er 90

I Norge vet vi at det blir nytt stortingsvalg andre mandag i september hvert fjerde år. Danskene kan plutselig få vite at det blir valg om tre uker. Det må imidlertid skje aller senest dagen før det var fire år siden sist.

Derfor har det vært klart siden folketingsvalget den 18. Juni 2015 at det neste valget ville bli avholdt senest 17. juni i år.

Men det kunne i prinsippet ha kommet for et år eller to siden.

Regjeringen til overlevelsesmennesket Løkke Rasmussen har ligget så dårlig an på meningsmålingene at det ikke er overraskende at han har målt tiden med strikk med å bestemme dato for valget. Det danske Folketinget har 179 representanter. Nøkkeltallet for flertall er 90. Hvis den til en hver tid sittende statsminister tror han eller hun kan få minst «halvfems» mandater bak sitt regjeringsalternativ, skrives nyvalget ut.

Mange tippet at Løkke Rasmussen ville velge mars, siden alle har visst at påsken er i slutten av april og valget til EU-parlamentsvalget søndag 26. mai. Men Løkke, som han bare kalles, er en dyktig taktiker. Han styres ikke av impulsen når hans politiske fremtid står på spill.

De borgerlige regjeringene fra 2001 til 2011 hadde 94 mandater bak seg i hvert av de tre valgene de vant. Og vinne gjorde de med innvandringskritiske Dansk Folkeparti. Det var en bitter realitet for Sosialdemokratene med 94 blå representanter i Folketinget tre ganger på rad.

Et lands største parti blir desperat av slikt. Tenk bare på hvor viktig det var for Jens Stoltenberg å felle Bondeviks sentrumsregjering i 2000. Og i Sverige i år, gikk Socialdemokraternas Stefan Löfven med på mye borgerlig politikk for å beholde regjeringsmakten.

Mister nøklene igjen?

Dette århundret har vist at flertallet av danske velgere heller til en borgerlig og innvandringskritisk løsning på regjeringsspørsmålet. Likevel tapte Løkke valget i 2011.

– Men disse nøklene er bare til låns, sa han til Thorning.

Han fikk rett. I 2015 fikk Løkke Rasmussen tilbake nøklene til det staselige kontoret bak den av Christiansborgs yttervegger som ligger vis-à-vis Thorvaldsens museum. Christiansborg – også kjent som bare Borgen – er Københavns svar på Løvebakken. Danskene har både Folketinget og Statsministerens kontor i det samme slottet midt i byen.

Lars Løkke Rasmussen har ikke hatt store kvaler med å regjere til prisen av å innfri Dansk Folkepartis krav om stram innvandringspolitikk. Dansk Folkeparti er av mange blitt holdt på armlengdes avstand, men har utenfor regjering hatt stor påvirkning på andre partiers og dermed sitt lands innstramninger overfor utlendinger; i likhet med Fremskrittspartiet i Norge og Sverigedemokratarne i Sverige.

Frp har imidlertid ikke villet ha noe med Dansk Folkeparti å gjøre, og heller utviklet et nært samarbeide med Venstre de siste ti årene. Danske Venstre ligger ofte til høyre for norske Høyres søsterparti De konservative. Danske Venstres utlendings-og integrasjonsminister Inger Støjberg og Sylvi Listhaug hadde nær kontakt blant annet da sistnevnte var norsk justisminister.

Allerede for ti år siden sa Støjberg at hun var enig i hele Frps program. Før stortingsvalget i 2009 håpet hun at Siv Jensen skulle bli statsminister.

Det er i dette landskapet Mette Fredriksen har fullført et politisk tresteg for Socialdemokraterne: Først satset de på å holde Dansk Folkeparti ute. Deretter nærmet de seg dem under Helle Thorning-Schmidts ledelse fra 2005 til 2015. Til slutt flørter nå Fredriksen åpenlyst med Kristian Thulesen Dahl.

Hovedpersonene er viktige for hvem som kan kåres til dansk tungvektsmester i politikk i sommer. Forsvarer Socialdemokraternes Mette Fredriksen favorittstempelet eller forlenger taktikeren Lars Løkke Rasmussen sin mirakuløse politiske karriere som regjeringssjef?

Svaret får vi senest før midnatt 17. juni.

Politisk ideologi

Dagens Perspektiv ønsker gjennom en serie artikler og lengre intervjuer å rette søkelyset mot politisk ideologi og hvordan samfunnsstyring og politisk ledelse utøves.

Blant annet vil vi ta for oss følgende problemstillinger:

• «Tenkere på Tinget»: Hva er toneangivende politikere grunnleggende overbevist om?

• Hva er god «politisk ledelse»?

• Hvordan har utøvelsen av politisk ledelse endret seg de senere årene?

• Hvilke politiske ideologier er det som har vind i seilene i dag?

I denne artikkelserien ønsker vi å beskrive de brede perspektivene og sette politikernes visjoner i fokus.

Tidligere artikler:

• Heid Nordby Lunde: – Globalisering versus nasjonalisme er vår tids politiske utfordring

• Per Olaf Lundteigen: Politikere trenger overhøyde

• Ideologi 2018: Finnes det alternativer til kapitalismen?

• Sveinung Rotevatn: Stortinget må bli mer fantasifulle

• Raymond Johansen: – Polarisert debatt skremmer mange vekk fra politikken

• Christian Tybring-Gjedde: – Innvandring må være vår sak nummer én

• Rinkeby – Nordens mest fryktede torg

• Kjell Ingolf Ropstad: Liker livet på vippen

• Kari Elisabeth Kaski: – Våre politiske valg er avgjørende for neste generasjon

• Ideer og meningsmålinger: Ideologiene og deres arvtagere

• Populisme: Over alt og ingen steder

• Une Bastholm: MDGs pragmatiske venstrevri

---