Uka som gikk: Kommune-kaos, DnB-konsensus og streik

Småkommuner kvier seg

«Super-mandag» ble det kalt, da 23 kommuner avholdt folkeavstemning om de skulle slp seg sammen med en eller flere nabokommuner. Resultatet ble at mange småkommuner absolutt ikke vil slå seg sammen, og valgdeltakelsen var svært lav. I flere tilfeller sier noen kommuner ja til sammenslåing, mens nabokommunen sier nei.

– Dette er litt som å fri, og få nei, sier ordfører i Midsund Odd Helge Gangstad (Sp) til NRK. Innbyggerne i kommunen ville slå seg sammen med Aukra. Men der sa flertallet nei.

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) sa mandag at litt under halvparten av kommunene har sagt ja, og at det betyr at det er et godt grunnlag for å gå videre.

Helga Pedersen sier til Klassekampen at hun mener kommunalministeren ikke tar realitetene inn over seg. Etter hennes oppfatning har ikke regjeringen greid å overbevise folk om fordelene med å endre kommunegrensene.

Leder-glimt:Aps kortslutning

Helga Pedersen har fått Ukeavisens ansvarlige redaktør Magne Lerø til å reagere. Han mener hun undergraver en politikk Ap i realiteten er for:

«Da de rødgrønne hadde makten, tok hun til orde for at det bør brukes tvang mot kommuner som ikke vil slå seg sammen. Det ville ikke landsmøtet gå med på. Ap er for at kommuner slår seg sammen, men de vil det skal være helt frivillig. Det betyr at det i praksis ikke skjer. Det viser historien. Ap oppnådde ikke noe som helst på dette området da de satt i regjering», skrev Lerø i Dagens Perspektiv onsdag.

Observert:– En streik som fortjener sympati

3500 hotell- og restaurantarbeidere gikk ut i streik mandag.

Dette er av de gruppene som tjener aller dårligst i det ordinære arbeidsmarkedet her i landet. Av de sju siste plassene på SSBs lønnsstatistikk – plassene fra 116 til 122 – inntas fem av hotell- og restaurantbransjen. Kun renholder og frisør sniker seg innimellom de ulike yrkesgruppene i hotell og restaurant. Der tjener kokken i gjennomsnitt 29.200 kroner i måneden, mens servitører og barkeepere tjener 27.000 i måneden. Stuepikene – eller værelsesbetjentene tjener ofte enda dårligere.

Kravene deres er ikke urimelige, mente vår kommentator:

• Litt mer til de lavest lønnede
• Rett til lokale forhandlinger, som de fleste andre grupper
• Og en allmenngjøring av tariffavtalen, slik at også de mange som ikke er organisert i denne sektoren også blir sikret laveste tarifflønn.

Arbeidsliv: Mer fra lønnsforhandlingene denne uken

El-Industri: Onsdag og torsdag gjennomføres tarifforhandlinger for Industri Energi sine medlemmer, som jobber innen elektrokjemisk industri. Arbeidsgivermotpart er Norsk Industri.

Finansiell Enighet: Finansforbundet og Finans Norge ble natt til onsdag enige om et anbefalt forslag i årets tariffoppgjør for finanssektoren. Partene
vil arbeide i lag for likelønn i næringen.

Journalistene Rakk Deadline: Tirsdag startet lønnsforhandlingene mellom Norsk journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening som omfatter nær 4.000 journalister i avis, ukepresse, etermedier og digitale medier. Fristen for å bli enige er satt til midnatt 27. april, og den deadlinen holdt. 3.000 kroner i generelt tillegg og enighet om å jobbe med en ny rammeavtale for frilansere ble resultatet av forhandlingene.

Krav Fra Bøndene: Norske bønder fremmer krav med en samlet ramme på 860 millioner kroner i årets jordbruksoppgjør, skriver Nationen. Det er 90 millioner kroner under fjorårets krav, som var det laveste beløpet bøndene har bedt om siden 2004. Bøndenes organisasjoner fremmer krav som er ment å skulle tette noe av inntektsgapet til andre grupper. I tillegg vil fordeling med tanke på å ivareta små og mellomstore bruk være en del av pakken. De siste to årene har det stadig blitt større forskjeller i norske bønders inntekter, noe organisasjonene misliker.

Samstemt Reiseliv: Parat og Virke har kommet til enighet itarifforhandlingene om en ny reiselivsavtale. Medlemmene har fått 4,50 kroner mer i timen inklusive overheng, ifølge Parats forhandlingsleder Thomas Lilloe. Lilloe sier alle som er omfattet av avtalen, får 1 krone i generelt tillegg utover overhenget som utgjør 3,50 kroner. Det er også enighet om nye minstelønnssatser.

Grossister til enighet: Etter to dagers forhandlinger ble Norsk Transportarbeiderforbund og NHO Handel rett før helgen kveld enige i årets tariffoppgjør for grossistbedriftene i NHO.

Frist til søndag for stat og kommune: I oppgjøret til de ansatte i offentlig sektor går uenigheten like mye mellom de ulike fagforeningene som mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne i staten og kommunene (KS). Akademikerne krever en ny hovedtariffavtale som flytter hoveddelen av oppgjørene fra sentrale parter til de lokale etatene og virksomhetene.

Staten ønsker det samme, men møter kraftig motstand fra særlig LO Stat.

For kommunene ønsker fagforeningene blant annet flere trinn på lønnsstigen. Men også her er det uenighet mellom de ulike forbundene. Unio vil ha egen stige for høyskoleutdannede, noe Fagforbundet i LO er sterkt i mot. Partene i offentligsektor har frist til søndag med å komme til enighet. Klarer de ikke det, går oppgjøret til mekling.

Ledelse: DnB-Tanum gjenvalgt

Om ikke med akklamasjon, så ble styreleder i DnB, Anne Carine Tanum, gjenvalgt da banken avholdt generalforsamling denne uken. Men det er ikke bare papirene fra Panama som gjør at det stilles spørsmål ved Tanums verv som styreleder. Hun har faktisk for mange av dem, ifølge EUs regelverk.

I dag sitter Anne Carine Tanum med styrelederklubba i fem selskaper. Det er fire flere enn European Banking Authority (EBA) tillater. To andre styremedlemmer i DNB har også for mange verv ifølge EBA-reglene.

– En rekke personer har for mange styreverv. Det er betenkelig, sier Arild Søland i Institutt for bedriftsutvikling til Dagens Perspektiv.

Samfunnsstyring: Norges nye toppbyråkrat

Anne Nafstad Lyftingsmo får jobben som regjeringsråd, og blir med det sjef for innenriksavdelingen på Statsministerens kontor og på papiret den mektigste i forvaltningen.
Den nåværende regjeringsråden, Nina Frisak, går av med pensjon i juli. Med det er det nok en økonom som tar over etter en jurist i forvaltningen.
Siviløkonomen Lyftingsmo har bakgrunn fra kommunal- og moderniseringsdepartementet der hun blant annet jobbet mye med innvandringsspørsmål, og også utredninger om eventuelle kommunesammenslåinger, før hun kom til statsministerens kontor i 2011.

Samfunnsansvar: Norge undertegnet tilbaketakelsesavtale med Tyrkia

Avtalen som ble signert tirsdag er basert på avtale som i 2013 ble inngått mellom EU og Tyrkia, og har som formål å få returnert personer som ikke har lovlig opphold i Norge. Det dreier seg altså ikke om den avtalen EU har inngått med tyrkerne å ta i mot en flyktning fra Tyrkia for hver som sendes tilbake til Tyrkia fra Hellas.

Avtalen det dreier seg om for Norge dekker både retur av tyrkiske borgere som ikke har grunnlag for opphold i Norge, og tredjelandsborgere som kommer til Norge via Tyrkia, sier innvandrings- integreringsminister Sylvi Listhaug.

Nyskaping: Hvordan skape bærekraftig oppdretts-vekst?

Eksportprisen på laks holder seg høy. Denne uken lå prisen på 56,47 kroner per kilo. Det er 35 prosent høyere enn i fjor.

I en fersk rapport fra analyseselskapet Menon går det frem at det er rimelig sikkert at etterspørselen etter norsk fisk og skalldyr kommer til å holde seg høy de neste årene. Folk i hele verden spiser stadig mer fisk, og vil blir stadig flere folk også.

Problemet er at vi ikke klarer å dekke etterspørselen ved å skalare opp dagens produksjon tilsvarende, i hvert fall ikke dersom miljøet skal ivaretas. De siste fem årene har volumveksten i havbruket vært svak, og i fjor falt den med 2,2 prosent. Ifølge Menon er det først og fremst de høye prisene som har hevet aktivitetsnivået i næringen.

I regjeringens prognoser for de neste årene tillater man ikke høyere vekst enn 3 prosent årlig i frykt for at større aktivitet skal få for store miljøkonskvenser, men dersom man løser problemene med lakselus kan det tenkes at foten løftes fra bremsepedalen.

For det er lakselusen som er den største hindringen for tiden. I Havforskningsinstituttets risikovurdering som ble presentert i går, heter det at lakselus og rømt villaks fortsatt er bransjens største miljøproblem.

En løsning som flere miljøvernere har pekt på er lukkede merder, hvor laksen blir mindre utsatt for lus og heller ikke kan rømme. Men dette er dyrere produksjonsmetoder enn dagens oppdrett. Menon-rapporten peker på et annet viktig utviklingstrekk som næringen er mer interessert i: produksjon lenger ut på havet. Ved å flytte merdene lenger ut på havet, kan man fortsatt bruke dagens teknologi. Det vil dessuten gi rom for nye næringer som tar seg av merdene der ute.

Samfunnsansvar: Statoil får havvind-kritikk

Statoil går inn med 5,5 milliarder de neste to årene for havvindprosjektet Arkona. Målet er gradvis å bygge opp en lønnsom satsing på fornybar energi og andre lavkarbonløsninger.

Analytikerne er sterkt kritiske til prosjektet, som de mener direkte undergraver verdien av selskapets gasseksport, skriver Finansavisen. Til Dagens Perspektiv sier strategiekspert og førsteamanuensis ved BI, Helene Loe Colman, at oppstart av store prosjekter, som ved første øyekast kan virke konkurrerende med selskapets kjernevirksomhet, ikke trenger å være negativt for selskapers identitet.

– På den ene siden vet vi at endringer som truer etablerte oppfatninger av «hvem vi er som organisasjon» kan være vanskelig å gjennomføre. Samtidig kan identitet motivere til endring. Sprik mellom organisasjonens egen oppfatning av hvem de er og hvordan de oppfatter at omverdenen ser på dem, kan motivere til endring. Dermed kan økt satsing på fornybar være positivt for Statoil, mener hun.