UKEBLIKK: Den norske modellen utfordres av sine egne

KOMMENTAR

Årets lønnsforhandlinger foregår tilsynelatende slik de pleier. Forhandlinger på løpende bånd, megling som finner enighet i tolvte time, og en og annen streik innimellom.

Men det vårlige eventyret vi er blitt så vant med, har noe nytt ved seg i år. Dette «noe» viser seg i små enkelte drypp fra ulike hold, som i sum varsler om steilere fronter og mindre gjensidig solidaritet i norsk arbeidsliv.

For eksempel:

Uenighet i LO: Det kom til åpen uenighet i LOs representantskap om felles strategi i forkant av årets lønnsforhandlinger. At det diskuteres internt i LO er ikke oppsiktsvekkende, men at LOs toppledelse blir nedstemt, er ikke dagligdags. Det skjedde i år når det gjaldt LOs posisjon om pensjon. Et tillegg med krav om at pensjonsordningene skulle være kollektive, var ikke noe Gerd Kristiansen og resten av den sentrale ledelsen ønsket seg.

Dispensasjonsstriden: Så ble det streik. Tusenvis av hotell- og restaurantansatte la ned arbeidet sist søndag. Også to såkalte pasienthotell ble rammet. Istedenfor at pasientene er innlagt på sykehuset, bor de gjerne på private hotell mellom eller etter behandlingene. De to pasienthotellene søkte partene om dispensasjon, slik enkelte sårbare virksomheter gjerne gjør under en konflikt. Fellesforbundet ville gi dispensasjon, men NHO sa nei.

NHOs lunkne holdning har satt sinnene i kok i LO. For dersom streiken går ut over liv og helse, bli det tvungen lønnsnemd.

Et interessant perspektiv på dette «spillet» har to Fafo-forskere beskrevet i en kronikk i Aftenposten nylig. Når offentlige oppgaver flyttes ut, vil konflikter i privat sektor kunne ramme det offentlige tjenestetilbudet, og dermed også liv og helse, skriver Fafo-forskerne Kristin Alsos og Kristine Nergaard.

«Vi så det for to år siden da lønnsoppgjøret for ansatte i vaskerier ble stoppet ved lønnsnemnd. Vaskeriene leverte tøy til sykehusene. Manglende leveranse ble ansett å skade liv og helse, og regjeringen grep inn».

Jo flere offentlige oppgaver som overføres til det private, desto oftere vil arbeidskonflikter i privat sektor ramme liv og helse, mener de to forskerne.

En slik utvikling vil utfordre den norske modellen i arbeidslivet og kan føre til mye steilere fronter mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.

LOs makt utfordres: Et annet trekk fra årets oppgjør er at det kan virke som om andre fagforeninger i større grad enn tidligere opponerer mot LO, som er desidert størst av alle fagforeningsorganisasjonene. Dette har særlig kommet til uttrykk under forhandlingene i offentlig sektor. Akademikerne krever en ny hovedtariffavtale der lønnsforhandlinger i hovedsak skal skje lokalt på den enkelte arbeidsplass. Men LO tviholder på at det meste skal forhandles sentralt. Årsaken til at Akademikerne rasler så høylytt med sablene er at høyt utdannede akademikere mener de lettere kan få bedre vilkår ved å forhandle direkte med egen arbeidsgiver. Staten liker forslaget fra Akademikerne, men møter kraftig motstand fra LO Stat.

Når det gjelder kommunene vil Unio ha egen stige for høyskoleutdannede, noe Fagforbundet i LO er sterkt i mot.

Igjen er det prinsippet om å belønne utdanning ekstra, som står i sentrum. Et prinsipp LO lenge har klart å holde en armlengdes avstand til, men som blir vanskeligere å se bort i fra for hvert eneste år som går. Årsaken til det er rett og slett at utdanningsgruppene blir stadig flere. I offentlig sektor øker behovet for lærere, sykepleiere, forskere, politifolk, leger og andre høyt utdannede yrkesgrupper, mens digitalisering og automatisering gjør at behovet for ufaglært og lavt utdannet arbeidskraft synker.

Tøffere tone: Tonen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere er alltid røff under lønnsforhandlinger og den blir enda røffere når det er streik. Men er den hakket røffere enn vanlig i år?

Da LO-leder Gerd Kristiansen holdt appell for de streikende hotell- og restaurantansatte denne uken, gikk hun i velkjente og generelle ordelag til frontalangrep på arbeidsgivere og hotelleiere. Men hun var også særdeles konkret da hun tok opp NHOs nei til å gi de omtalte pasienthotellene dispensasjon fra streiken. Kristiansen mener NHO her har valgt en kynisk strategi for å tvinge fram tvungen lønnsnemd.

«NHO forbereder seg på en seig U-sving og skyver syke pasienter foran seg for å tvinge arbeidsministeren på banen. Det er en U-sving som kanskje kan lykkes med å snu bilen, men tør de de kjøre den veien skal jeg jammen meg love dere at det blir frontkollisjon rundt neste sving,» sa en usedvanlig krass Kristiansen i sin appell.

Det virker svært lenge siden LO-leder Gerd Kristiansen og NHO-sjef Kristin Skogen Lund sto sammen på scenen under NHOs årskonferanse i januar for å vise felles samhold i omskiftelige tider.

At den såkalte omstillingen og digitaliseringen utfordrer det tradisjonelle arbeidslivet, er åpenbart. Utfordringene blir ikke mindre av lav oljepris, økende arbeidsledighet og tøffere økonomiske tider i tillegg.

I Frankrike har et forslag fra den sosialistiske regjeringen om endringer i den franske arbeidsmiljøloven skapt sinne og regelrette gateslag de siste ukene. Fredag morgen ble 27 personer pågrepet i Paris etter sammenstøt med politiet, melder NTB. Biler og bildekk ble påtent på Republikkplassen i den franske hovedstaden.

Demonstrasjonene, som går under navnet «Nuit debout» – våkenatt – startet i Paris 31. mars, og har siden spredt seg til flere franske byer.

Den norske modellen kan kanskje virke kjedelig, men den har tjent oss vel. Vi får håpe at Kristiansen og Skogen Lund finner tilbake til hverandre igjen. Og at den norske modellen – med sitt verdensberømte trepartssamarbeid mellom fagforeninger, arbeidsgivere og regjering – kun skal gjennom en makeover. Den fortjener ikke å bli ditcha på modernitetens alter.

Så kontinentale trenger vi ikke bli.