– Uklare retningslinjer for kjernevåpeninvesteringer

I januar besluttet Norges Bank å åpne for at Statens pensjonsfond utland igjen kan investere i den amerikanske våpenprodusenten Raytheon. Selskapet har vært utelukket i 11 år på grunn av klasevåpenproduksjon, men i sommer kunngjorde selskapet at det har sluttet å produsere klasevåpen.

Dermed åpner Statens pensjonsfond utland (SPU) døren for Raytheon, til tross for at selskapet fremdeles produserer deler til kjernevåpen og at våpenprodusenten fremdeles er utelukket av flere norske fond og banker. Selskapet er utestengt av KLP, DNB og Storebrand, hovedsakelig på grunn av tilknyttingen til kjernevåpen.

Produserer deler til kjernevåpen

I forrige uke sa Storebrands leder for bærekraftige investeringer Matthew Smith at Raytheon fortsatt vil stå på deres svarteliste. Han hadde ikke fått ny informasjon om at Raytheon har lagt om praksisen med tanke på kjernevåpen. Selskapet produserer fremdeles deler og leverer service til kjernevåpenmissiler som brukes av det amerikanske sjøforsvaret.

Etikkrådet vurderer eventuelle andre grunnlag for utelukkelse, som kjernevåpen, når de vurderer opphevelsen av en utelukkelse.

Retningslinjene for utelukkelse av kjernevåpenprodusenter er utdypet i Etikkrådets årsmelding for 2015. Etikkrådet anbefaler å bare utelukke de selskapene som har «hovedansvar for sluttproduktet av missilene, og produksjonen av motorene» i kjernevåpen. Rådet vil altså ikke utelukke underleverandører som Raytheon.

– Utdaterte retningslinjer

Daglig leder i ICAN Norge Anne Marte Skaland klør seg i hodet over Oljefondets retningslinjer for investeringer i kjernevåpen.

– Produksjonen av kjernevåpen har blitt svært kompleks og det er mange produksjonsledd. Med det i mente virker Oljefondets retningslinjer uklare og utdaterte, sier Skaland i ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons).

Skaland viser til rapporten Don´t Bank the Bomb, som rangerer ulike fond og banker, ut ifra retningslinjer og investeringer i selskaper med tilknytting til kjernevåpen. Statens pensjonsfond utland havner både i skammekroken for investeringer i kontroversielle selskaper og i oppløperkategorien til Don´t Bank the Bombs «hall of fame» for gode retningslinjer.

– Det sier noe om hvor forvirrende retningslinjene er. Oljefondet får skryt for retningslinjene, men samtidig kritikk for praksisen, sier Skaland.

Både DNB og Storebrand har havnet i Don´t Bank the Bombs «hall of fame» for god praksis i 2016.

– Når DNB og Storebrand klarer det, burde det være mulig for Oljefondet også, sier Skaland.

– Setter grensen for tidlig

Skaland forteller at ICAN forholder seg til Don´t Bank the Bombs definisjon av kjernevåpen, som er bredere enn Oljefondets. All produksjon av deler til kjernevåpen, eller utstyr som er designet for å brukes i kjernevåpen, bør utelukkes, mener organisasjonen.

Enkelte har kritisert dette og har sagt at da må man også regne med selskapet som leverer strøm til fabrikken der kjernevåpen produseres.

– Det handler selvfølgelig ikke om det. Det handler om det som er designet til å brukes som komponenter i kjernevåpen og deres leveringssystemer. Jeg skjønner at et sted må grensen gå, men jeg mener at oljefondet setter grensen for tidlig. Man kan heller ikke vanne ut definisjonen heller, sier Skaland.

– Må bruke skjønn

Fagsjef i Etikkrådets sekretariat Aslak Skancke forteller at Finansdepartementet har gjort det klart hvilke typer kjernevåpen som gir grunnlag for utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland. Departementet presiserer at utvikling av kjernevåpen skal være grunnlag for utelukkelse, samt produksjon av «sentrale komponenter» til kjernevåpen.

– Det er krevende grensedragninger i disse sakene, som for eksempel forståelsen av hva som med rimelighet må regnes som «sentrale komponenter» til kjernevåpen, og hvilken type virksomhet hos selskaper knyttet til slike komponenter som kan lede til utelukkelse, skriver Skancke i en mail til Dagens Perspektiv.

– Retningslinjene legger opp til utøvelse av skjønn, hvilket nettopp er Etikkrådets oppgave. Det er vanskelig å se for seg en retningslinje som er så detaljert at den for eksempel skulle ta for seg enhver komponent til et kjernevåpensystem.

Retningslinjene for kjernevåpen har vært uendret siden 2004. Etikkrådet har ikke gitt uttrykk for noe ønske om en endring.

Forbud mot kjernevåpen

Skaland i ICAN påpeker at det ennå ikke finnes et internasjonalt, folkerettslig forbud mot kjernevåpen, slik som forbudet mot klasevåpen.

– Mangelen på et kjernevåpenforbud gjør det enklere for fond og banker å investere i kjernevåpenproduksjon.

FN starter forhandlinger om et forbud mot kjernevåpen den 27. mars og et forbud kan komme på plass i løpet av året. Skaland tror mye kan endre seg da.