– Uklare signaler fra kunnskapsministeren

I et intervju med Dagens Perspektiv sier kunnskapsminister Guri Melby at hun er åpen for å senke kravene til hva elevene skal lære dette skoleåret, i lys av koronapandemien:

– Hvis det blir unntakstilstand langt utover våren, må vi se på hva vi forventer av det faglige læringsutbyttet, om alle skal oppfylle læreplanens mål eller om det skal gjøres noen prioriteringer, enten nasjonalt eller lokalt.

Dette er verken-eller

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson på Stortinget, Torstein Tvedt Solberg, oppfatter dette som helt nye toner fra regjeringen.

Arbeiderpartiets utgangspunkt har vært at det skal være mulig å nå læreplanenes mål for skoleåret. Tvedt Solberg stiller seg likevel ikke avvisende til at det kan bli nødvendig å justere ambisjonene for dette skoleåret.

Men han reagerer på at signalene fra statsråden er så utydelige.

– Dette er verken-eller. Når hun lar døra stå på gløtt på denne måten, blir det helt umulig for rektorer og lærere å vite hva de skal planlegge for, sier han

Narrespill overfor skolene

Det er ikke realistisk at skolehverdagen kommer tilbake til normalen med det første, mener han.

– Jeg opplever at Melby har drevet med narrespill overfor skolene. Hun gir inntrykk av at de skal raskt tilbake til normalen. Men selv med de beste scenariene for hvor fort vi får pandemien under kontroll, vil det ganske sikkert bli unntakstilstand ut hele skoleåret, sier han.

Nå mener han det haster at skolene får en klar beskjed.

– Det viktigste er at det kommer en rask avklaring på dette, så skolene kan planlegge skoleåret, sier han.

Ressurser er viktigst

Stortingsrepresentanten forteller at han nesten daglig blir kontaktet av lærere og skoleledere som er bekymret over at folk er overarbeidet og utmattet i skolen nå. De etterlyser mer ressurser til å håndtere krisen og tydeligere signaler fra statsråden, ifølge Tvedt Solberg.

Han peker på at skolene har fått betydelig økte utgifter dette året. Ekstra sykefravær har ført til store vikarutgifter og det har vært høye kostnader til renhold og annet smittevern.

– Det viktigste regjeringen kan gjøre for skolene nå er å kompensere for de ekstra utgiftene, og sørge for at de har ressurser nok til å tilby en god opplæring til alle, sier han.

Utdanningsforbundet: For tidlig å si

Utdanningsforbundet viser til at det har vært krevende for lærerne å iverksette nye læreplaner under de forholdene pandemien har skapt. De er likevel noe mer tålmodige enn Arbeiderpartiet når det gjelder å få avklart statsrådens krav til elevenes læringsutbytte.

– Vi oppfatter at statsråden sier det er alt for tidlig å vurdere hvilke konsekvenser pandemien kommer til å få på elevenes læringsutbytte. Det er vi enige i, skriver leder Steffen Handal i en e-post til Dagens Perspektiv.

Organisasjonen stiller seg også spørrende til hvordan en eventuell prioritering av målene i læreplanene skulle vært gjort i praksis. Læringsmålene henger tett sammen, og de mener det er vanskelig å definere hvordan kravene til et utdanningsmål skal reduseres.

– Lærerne vil uansett arbeide for at elevene når så langt som mulig i sitt læringsarbeid, uavhengig av rammevilkårene, skriver Handal.

Han viser til at det er store forskjeller på hvordan pandemien har påvirket opplæringen i ulike deler av landet og på ulike skoler. Dessuten håndterer elevene de ekstraordinære tiltakene som er satt i verk veldig forskjellig, påpeker Handal.