Unge voksne mest misfornøyde med demokratiet

Et flertall av verdens unge mennesker er misfornøyde med det politiske systemet, viser en studie fra Cambridge Universitys Center for the Future of Democracy.

Forskningen er basert på et globalt datasett om holdningene til mer enn 4,8 millioner respondenter i 160 land i prioden mellom 1973 og 2020.

Økende forskjeller

Høy ungdomsarbeidsledighet og økende forskjeller blir av forskerne ansett som den viktigste årsaken til økt misnøye med «systemet» i utviklede demokratier. I framvoksende demokratier i Latin-Amerika, Afrika sør for Sahara og Sør-Europa er "overgangstretthet" en viktig faktor.

Denne verdensomspennende misnøyen har gjort at mange unge lar seg besnære av populistiske bevegelser, heter det i rapporten fra Cambridge, som er omtalt i avisen The Independent.

Oppslutningen om populistiske bevegelser blant unge har økt med over 16 prosentpoeng - både når det gjelder høyre- og venstrepopulisme mellom 1973 og 2020.

Det er de såkalte «milennials» - de som er født etter 1980 - som er mest misfornøyd. 55 prosent av disse sier de er misfornøyde med demokratiet. Også «generasjon X» - den gjengen som ble unnfanget mellom 1965 og 1980 – har sine tvil om demokratiets fortreffelighet. Her er halvparten misfornøyde. Det er de edre, de såkalte «baby-boomers», som ble født mellom 1944 og 1964 som har størst tro på demokratiet, viser den omfattende undesøkelsen fra Cambridge.

Ikke nødvendigvis motsatndere av demokrati

Forskerne advarer mot å dra slutningen om at stadig flere er imot demokratiet. Dataene kan ikke definitivt påvise verken støtte eller forakt for demokratiske verdier, men analysen av dem gjør at vi kan anta hvordan folk mener institusjonene deres presterer, sier forskere.

Respondenter kan for eksempel ha stor tro på liberalt demokrati, men være svært misfornøyde med hvordan de demokratiske institusjonene presterer.

Ved tusenårsskiftet var de yngre generasjonene tydelig mer tilfredse med demokratiet enn generasjonen til sin foreldre.

Denne tilfredsheten falt kraftig etter finanskrisen i 2008, og i dag er det altså de unge som er mest misfornøyd med demokratiets tilstand.

- Høyere gjeldsbyrder, lavere sjanser for å eie et hjem, større utfordringer med å stifte familie, og avhengighet av arvet rikdom for å lykkes, er alle faktorer som bidrar til misnøye for ungdom," sier en av forskerne bak studien til The Independent. Også politikernes evne til å takle klimakrisen spiller en betydelig rolle, heter det.

- Over hele verden ser vi et stadig større gap mellom ungdom og eldre om hvordan de oppfatter demokratiets funksjon, sier forskerne.

Polariserende

I vestlige demokratier slår den økende misnøyen ut i en mer polarisert politikk enn vi har vært vant til.

Denne polariseringen kommer også til uttrykk når respondentene beskriver sine politiske motstandere. Cirka 41 prosent av millenials i vestlige land er enige i at du kan "vite om en person er god eller dårlig hvis du kjenner politikken deres". Kun 30 prosent av velgere over 35 år mener det samme.

Populisme har en tendens til å beskrive folk med andre politiske synspunkter som mindre moralsk eller mindre velinformert.

Forskerne ved Cambridge påpeker at selv om unge voksne i \dag har en sterkere tendens til å identifisere seg med populistiske bevegelser, så varer ikke denne populisme-hangen så veldig lebge. Etter i gjennomsnitt to år, er man gjerne «tilbake i den demokratiske folden». Dette er også årsaken til at den viktigste økningen i positive holdninger til demokrati de siste fem årene kommer fra den «populistiske bølgen».

Ifølge forskerne har dermed moderate politiske partier en god mulighet til å hente tilbake tapte tilhengere fra populismen, dersom de makter å vise til brutte løfter og usannsynlige visjoner.