– Urimelig kritikk av tilbud til lærekandidater

Trenger vi segregerte ordninger for lærekandidater? spurte May Helen Austad og Annlaug Bragdø i et innlegg på Velferd.no i forrige uke. De har begge jobbet mye med ungdom og er kritiske til at arbeid- og inkluderingsbedrifter har opprettet egne opplæringskontor for lærekandidater. Dette kan være med på å støte lærekandidatene ut av ordinært arbeid, advarer de.

«Lærekandidater, opplæringskontor og lærebedrifter har vi altså hatt de siste 20 årene. Men det som er nytt, er at det ‘popper opp’ nye forretningsmodeller for å gi oppfølging til disse lærekandidatene», skriver Austad og Bragdø i sitt innlegg.

Kritikken bommer

Både kritikken og virkelighetsbeskrivelsen bommer, mener stortingsrepresentantene Margret Hagerup og Turid Kristensen fra Høyre.

Hagerup er medlem av Stortingets arbeids- og sosialkomité og Kristensen sitter i utdannings- og forskningskomiteen. De har begge vært pådrivere for en sterkere satsing på lærekandidatordningen, og de mener at arbeid- og inkluderingsbedrifter yter et positivt bidrag.

– Påstanden om at slike opplæringskontorer har poppet opp, stemmer ikke. Hadde det enda vært så godt. Problemet er at de ikke har poppet opp, men at noen fylker ikke bruker lærekandidatordningen i det hele tatt, sier Kristensen.

– Bragdø og Austad tar ikke inn over seg at det er ulike grupper elever med forskjellige behov. Noen trenger det tilbudet arbeid- og inkluderingsbedriftene gir, sier hun.

Det er ikke slik at unge som ikke trenger det, sendes inn i lærekandidatløp i regi av arbeid- og inkluderingsbedrifter, poengterer Kristensen.

– Det er en nøye utvelgelse av hvem som kommer inn i ordningen. Så problemet er ikke at man sluser inn kandidater som ikke hører hjemme der. Problemet er det motsatte, fastslår hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ikke for å berike seg

I debattinnlegget på Velferd.no antyder Austad og Bragdø at formidling av lærekandidater er en lukrativ business for vekstbedriftene/arbeid- og inkluderingsbedriftene.

«Nærmest hele tilskuddet fra fylket forsvinner altså ned i lomma på vekstbedriften istedenfor som lønn til lærekandidaten», skriver de. Samtidig påpeker de at noen har tatt opp spørsmålet om sosial dumping.

Også denne kritikken bommer, mener Kristensen.

– Påstanden om sosial dumping og om at arbeid- og inkluderingsbedriftene gjør dette for å berike seg selv, er urimelige, sier hun.

Høyre-politikeren påpeker at arbeid- og inkluderingsbedrifter eies av kommuner og fylkeskommuner og at de ikke kan ta ut utbytte.

– Det handler ikke om å skaffe seg profitt på en sårbar gruppe, men om å hjelpe folk til å lykkes, sier Kristensen.

– Det er heller ikke slik at alle blir i arbeid- og inkluderingsbedriftene. Noen kommer i arbeid i ordinære bedrifter, men de er avhengige av tett oppfølging, tilføyer hun.

Les også: Arbeid- og inkluderingsbedrifter: – Vi gir flere unge mulighet til å få fagopplæring

Ikke et likeverdig tilbud

Hagerup og Kristensen påpeker det problematiske ved at satsingen på lærekandidatordningen er forskjellig fra fylke til fylke.

– I Østfold og Vestfold har man jobbet godt med ordningen. Det er gode systemer i noen fylker, mens andre ikke har dette i det hele tatt. Det betyr at elever ikke får et likeverdig tilbud, sier Hagerup.

– Mange blir presset inn i studiespesialisering og opplever at de ikke mestrer det. Dermed faller de ut. I stedet bør elevene få et tilbud som gjør at de ikke faller ut.

Hagerup understreker at man må ha skreddersøm i tilbudet.

– Man kan ikke ha én ordning som passer for alle. Det er noen som trenger ekstra oppfølging.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Hagerup har fått tydelige tilbakemeldinger om hva det betyr å få et tilbud som er tilpasset den enkelte.

– Jeg har møtt foreldre som forteller at deres barn endelig er blitt sett som den de er, at de har fått hjelp til å lykkes.

Kristensen har fått lignende tilbakemeldinger fra unge lærekandidater.

– Det er rørende å se hvordan kandidatene opplever mestring og får en bedre livskvalitet, sier hun.

Er ikke dyrere

– Hvorfor satser man ikke mer på lærekandidatordningen i hele landet? Er det fordi det koster penger?

– Nei, det koster ikke mer å gi elevene dette tilbudet, svarer Margret Hagerup raskt.

– Derfor er det uforståelig for oss at ikke alle har fått dette tilbudet, supplerer Kristensen.

De to stortingsrepresentantene mener manglende kunnskap om lærekandidatordningen er noe av forklaringen på at ordningen blir lite brukt.

– Fylkeskommunen og de ordinære opplæringskontorene har for lite kunnskap om ordningen. Derfor er det viktig å få oppmerksomhet omkring dette, sier Kristensen.

Trenger politiske signaler

Hagerup og Kristensen mener det er behov for tydelige politiske signaler på nasjonalt nivå for å få en sterkere og mer likeverdig satsing på lærekandidatordningen i hele landet.

De har jobbet for dette i eget parti, og fastslår at de har fått gjennomslag i arbeidet med Høyres partiprogram.

I programmet står det blant annet at Høyre vil «Ha en sterk satsing på utdanning for unge både gjennom utdanning som tiltak, økt bruk av ordinær fagopplæring og en kraftig økning av lærekandidatstillinger og praksisbrev som alternativ til fagbrev for elever med svakt grunnskolegrunnlag».

Fullføringsreform

Turid Kristensen var saksordfører for Stortingets behandling av stortingsmeldingen om fullføringsreformen for videregående opplæring i vår. Også der var lærekandidatordningen tema, forteller hun.

I innstillingen fra utdanningskomiteen til stortingsmeldingen hadde Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti en felles merknad der de tar til orde for en sterkere satsing på lærekandidatordningen.

Representantene fra de tre partiene påpeker at erfaringene fra fylkeskommuner som har gode tilbud om praksisbrevordning og lærekandidatordning, viser at det er et stort behov for disse ordningene. De trekker fram de gode erfaringene fra Østfold, og ber regjeringen vurdere om Østfold-modellen kan gjøres til en nasjonal ordning.