Uten ansvar for milliardtap og økt pasientrisiko

RHF’ene fikk med helsereformen to hovedoppgaver; «Sørge for» at befolkningen i regionen får tilgang til spesialisthelsetjenester samt ha «Eieransvaret» for styring av helseforetakene og holde budsjettrammene. HSØ har derfor sviktet en av sine viktigste hovedoppgaver.

Det er flere årsaker til at HSØ har gått med så store underskudd hvert år.

Magnussenutvalget

Utvalgets forslag til inntektsfordeling hadde som formål å sikre at de fire regionale helseforetakene er i stand til å tilby innbyggerne likeverdig tilgang til spesialisthelsetjenester. Regjeringen fulgte i hovedsak forslaget, og dette førte til at HSØ beholdt sine rammer mens de tre andre fikk til sammen økt rammen med over en milliard kroner. Dette førte til at de tre RHF’ene stort sett har gått med overskudd siden 2008 i motsetning til HSØ.

Hovedstadsprosessen

Ved etableringen av HSØ ga Helsedepartementet føringer om å starte omorganisering av sykehusvesenet, spesielt i Oslo-området. Den største utfordringen var å fusjonere de fire store universitetssykehusene til Oslo universitetssykehus (OUS) i 2009. Den andre store utfordringen var overføringen av pasientgrunnlaget for 160.000 innbyggere fra OUS til Ahus.

Disse to store omstillingene og en rekke andre prosesser som nedleggelse av Aker og opp- og nedbemanning kom på toppen av dette. Resultatet har blitt økonomiske problemer, stor uro blant ansatte og mange alvorlige pasientskader.

Ny budsjettmodell

Selv om sykehusene i hovedstadsområdet holdt på å drukne i omstillingsarbeidet, innførte HSØ en ny fordelingsmodell for sykehusene i regionen. Modellen ble basert på mange av de prinsippene som Magnussenutvalget anvendte. Resultatet har blitt en omfordeling av budsjettrammene, hvor OUS var den store taperen. Flere hundre millioner kroner ble tatt fra OUS og fordelt på de øvrige sykehusene i regionen.

OUS protesterte på selve modellen på faglig og økonomisk grunnlag, spesielt fordi ikke modellen i tilstrekkelig grad gjenspeiler at to-tredjedeler av sykehusets virksomhet er kostbare lands- og regionsfunksjoner. OUS mente at HSØ kuttet sykehusets rammer med over 300 mill kroner for mye.

Fusjonsgevinst

Ved etableringen av OUS mente HSØ at det var mulighet på kort sikt å ta ut en ytterligere fusjonsgevinst på 300 mill kroner uten å investere noe særlig. Ved å investere i omstillinger kunne gevinsten bli hele 800 mill kroner og dette var en av hovedgrunnene for å gjennomføre hele prosessen.

HSØ begynte straks å redusere sykehusets budsjett på dette grunnlaget. Sammenlagt har disse budsjettkuttene blitt katastrofale.

OUS har milliardtap

For fra 2008 til i fjor har sykehuset hatt en akkumulert minus på 1,5 milliarder kroner og i år forventer man et underskudd på over en halv milliard. For å ha nok penger har OUS lånt rundt 3 milliarder kroner fra OUS, som må tilbakebetales med rentes rente.

De to andre sykehusene i hovedstadsområdet, Ahus og Vestre Viken venter å få et tap på hhv 66 og 120 mill kroner, mens de øvrige sykehusene i regionen forventer å gå i pluss. Dette er derfor i et hovedstadsproblem og man spør seg hva grunnen kan være?

Nesten håpløst

Nå har HSØ sendt ut de foreløpige budsjettrammene for 2013 samt føringer for langtidsbudsjettet frem til 2016.

Ahus må neste år spare en kvart milliard kroner og Vestre Viken må i år og neste år i alt redusere antall årsverk med 300.

Situasjonen for OUS er nærmest håpløst, for sykehuset skal spare opptil 800 mill kroner i 2013 for å komme i balanse og tilsvarende de kommende år. Dette fører til at man må redusere antall årsverk med 1500.

Disse innsparingene kommer på toppen av de innsparingene som allerede er gjennomført og per august har hovedstadssykehusene over en halv milliard kroner bedre resultat enn ved samme periode i fjor. Til tross for dette går disse sykehusene med stort underskudd i år.

Sykehusstyrer i klemme

Det er HSØ som tildeler sykehusene budsjettrammene og aktivitetsmål med streng beskjed om at disse føringene skal holdes. Styreleder i HSØ kritiserer sykehusene og sier at han er utålmodig og vil ha resultater.

De første orienteringene til styret viser at mange klinikker neste år har et innsparingskrav på ti prosent og allerede nå har sykehuset lange ventelister og fristbrudd innen mange områder hvor sykehuset har et hovedansvar. Da styret ble fortalt hva dette innebærer, ble mange representanter urolige, særlig når de vet at året etter er innsparingskravet like stort.

Må si i fra

For pasientenes skyld må styret nå ta et klart standpunkt til om de ønsker å ta ansvaret for konsekvensene av det budsjettet som snart skal vedtas. Vedtas budsjettet og tiltakene iverksettes er det vanskelig å snu, for det er nesten umulig å reversere en prosess som har kommet ut av kurs. Da er det de ansatte som personlig må bære belastningen ved pasientskader og dødsfall, når den egentlige grunnen er manglende ressurser og gammelt utstyr.

Helseministeren må på banen

Dette har naturligvis konsekvenser i forhold til eier. Men etter at HSØ har gjennomført lag på lag med budsjettkutt og endringsprosesser ser man at det er HSØ som har hovedansvaret for den situasjonen som har oppstått i hovedstadsområdet. HSØ har i stor grad undervurdert kompleksiteten av alt de har satt i gang og de har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til den store risikoen. Det er derfor nødvendig at helseministeren tar et grep før pasientene blir den store taperen.

Slik som situasjonen har utviklet seg, er det også nødvendig å sette ned en kommisjon som får i oppdrag å undersøke hovedstadsprosessen. Både for å lære og for å kartlegge ansvarsforholdene, for i dag synes det som alt ansvar er pulverisert og ingen påtar seg et reelt ansvar.