Utenlandske aktører på frammarsj i norsk velferd

Tirsdag denne uka la det offentlig oppnevnte Velferdstjenesteutvalget fram sin rapport om private aktører i velferdsstaten. Utvalget har kartlagt lønnsomhet og pengestrømmer hos de private aktørene, og rapporten har sparket i gang en ny runde i debatten om private selskapers rolle i velferden.

Da næringsminister Iselin Nybø mottok rapporten, gikk hun kjapt ut og slo fast at «Det er godt å se at utvalget ikke har funnet utstrakt ‘superprofitt’ i velferdstjenestesektorene». Det utsagnet fikk utvalgsmedlem Gøril Bjerkan til å reagere.

«Det ikke en korrekt gjengivelse av utvalgets arbeid eller funn», sa hun til NTB. I en kronikk i DN forklarte hun at tallgrunnlaget er for svakt til at utvalget kan si noe sikkert om dette.

Flere utenlandske aktører

Det utvalget kan si noe om, og som det dokumenterer i sin omfangsrike rapport, er at utenlandske, kommersielle aktører er på frammarsj som leverandører av velferdstjenester i Norge.

Utenlandske aktører har vokst de siste årene, både i antall og omfang. Det har skjedd både gjennom organisk vekst og oppkjøp av eksisterende norske virksomheter, ifølge utvalget.

Velferdstjenesteutvalget har kartlagt omfanget av private aktører på følgende områder: barnevern-, barnehage-, asylmottak-, og arbeidsmarkedstiltakssektorene, samt kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester.

I 2018 var utenlandsk kontrollerte foretak representert på alle disse områdene, unntatt asylmottak.

Sterk økning i barnevern

Det er stor variasjon i omfanget av utenlandske aktører mellom de ulike sektorene. Innslaget er størst i barnevernstjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester.

Antallet utenlandske aktører i barnevernssektoren har økt fra én til seks fra 2010 til 2018. I kommunale helse- og omsorgstjenester ble antallet utenlandske aktører fordoblet, fra fire til åtte, i den samme perioden.

Innenfor barnevern, kommunale helse- og omsorgstjenester og konkurranseutsatte spesialisthelsetjenester har utenlandske konsern vokst langt raskere enn øvrige private leverandører.

Blant private leverandører i barnevernet har utenlandske konsern økt sin andel av de samlede driftsinntektene fra 23 prosent i 2010 til 60 prosent i 2018.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Industrielle og finansielle eiere

De utenlandske aktørene utgjør en relativt liten andel av det totale antallet leverandører av velferdstjenester. Til gjengjeld er de som regel store, påpeker Velferdstjenesteutvalget.

Av de ti største aktørene i alle velferdssektorene sett under ett i 2018, var halvparten utenlandske.

Utvalget deler de utenlandske aktørene inn i to kategorier: industrielle og finansielle eiere.

Industrielle eiere er utenlandske konsern, i de fleste tilfeller fra andre skandinaviske land. Finansielle eiere er aktive eierfond, eller såkalte Private Equity-fond (PE-fond).

PE-fond er et samlebegrep for investeringsfond som investerer i virksomheter som ikke er børsnoterte. PE-fond er typisk aktive eierfond som tilfører både kapital og kompetanse for å utvikle foretakene de investerer i.

Fondene etableres ofte i lavskatteland, også kjent som «skatteparadis», forteller Velferdstjenesteutvalget.

I 2018 var det 115 utenlandsk kontrollerte driftsforetak tilhørende 17 utenlandske aktører i de ulike velferdssektorene. Disse hadde samlede driftsinntekter på 11,2 milliarder kroner, noe som utgjør 37 prosent av de samlede driftsinntektene for kommersielle aktører.

Av de 17 utenlandske aktørene i de norske velferdssektorene i 2018 var fem PE-fond, hvorav fire er registrert i Storbritannia (blant annet Kanaløyene).

Synkende andel ideelle aktører

Samlet sett spiller de private selskapene, norske og utenlandske, en viktig rolle i den norske velferdsstaten. Velferdstjenesteutvalget anslår at private aktører leverer om lag 20 prosent av velferdstjenestene.

De private aktørene omfatter både kommersielle selskaper og ideelle virksomheter. Utvalgets kartlegging viser imidlertid at det i flere velferdssektorer har vært en gradvis, men tydelig strukturendring blant private leverandører. Ideelle aktørers andel er redusert, mens større kommersielle konsern har økt sine markedsandeler.

Både innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester, barnevern, asylmottak og barnehager har det vært en tydelig reduksjon av ideelles andeler av private leveranser, forteller utvalget.

Vekst i velferdsstaten

Utvalgets utredning viser at det norske velferdssamfunnet de senere årene har vært preget av sterk og jevn vekst i de samlede offentlige utgiftene til velferdstjenester.

Fra 2000 til 2018 økte de offentlige utgiftene til velferdstjenester, slik de er definert av utvalget, med over 25 prosent, målt i faste 2018-kroner per innbygger. For sterkt prioriterte tjenester, som barnehage og kommunale helse- og omsorgstjenester, har de offentlige utgiftene blitt mer enn doblet de siste 20 årene.

Også for de velferdstjenestene som har vokst minst, som spesialisthelsetjenester, grunnskoler og videregående opplæring, har det vært realvekst i det offentliges utgifter per innbygger i samme periode.

I 2018 utgjorde det offentliges driftsutgifter til velferdstjenester i overkant av 540 milliarder kroner, slik utvalget har definert tjenestene.

Helse- og omsorgsektoren er klart størst, med samlede driftsutgifter på henholdsvis 144 milliarder kroner i spesialisthelsetjenester og 141 milliarder i til kommunale helse- og omsorgstjenester. Barnehager er også en stor sektor, med samlede driftsutgifter på om lag 47 milliarder i 2018, uten foreldrebetalinger.

Driftsutgiftene til barnevernstjenester er om lag 21 milliarder kroner, mens det brukes ni milliarder kroner til arbeidsmarkedstiltak. Samlede driftsutgifter til asylmottak var om lag 2 milliarder kroner i 2018.

De offentlige utgiftene til drift av velferdstjenester er delt mellom utgifter til tjenesteproduksjon i egenregi og kjøp av og tilskudd til tjenester levert av private leverandører. Samlet utgjorde betalingene til private leverandører i 2018 i overkant av 110 milliarder kroner, ifølge beregningene til Velferdstjenesteutvalget.