Annonse
Meninger
Vag plattform for blågrønn velferdspolitikk
I den blågrønne regjeringens politiske plattform vrimler det av saker – blant annet i velferdspolitikken – som regjeringen sier den skal vurdere og gjennomgå. Hva alle disse vurderingene og gjennomgangene skal resultere i av praktisk politikk, gjenstår å se.
Annonse
Regjeringen vil «vurdere tiltak som kan redusere sykefraværet», «vurdere effekten av seniorpolitiske tiltak», «vurdere tiltak som bidrar til at eldre arbeidstakere kan stå lenger i arbeid», «vurdere tiltak for harmonisering og forenkling av trygdesystemet», «vurdere tiltak som kan begrense og stanse eksport av velferdsytelser», «vurdere begrensninger i adgang til innleie av arbeidskraft».
Dette er noe av alt den blågrønne regjeringen vil vurdere i tiden framover, ifølge regjeringsplattformen Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande la fram på Jeløya sist søndag. Ordene vurdere og vurdering dukker opp på 102 steder i det 84 sider lange dokumentet.
«Vurderinger og gjennomganger vil det ikke være mangel på i tiden som kommer.»
I TILLEGG ER det mye Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har blitt enige om å gjennomgå. I Jeløya-dokumentet finner vi ordene gjennomgå og gjennomgang i alt 34 ganger.
Eksempelvis vil regjeringen «kritisk gjennomgå innretningen i dagens avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) før avtalen eventuelt fornyes».
Vurderinger og gjennomganger vil det altså ikke være mangel på i tiden som kommer.
AT DE TRE partiene vil vurdere og gjennomgå ulike spørsmål, kan bety flere ting.
Det kan bety at de ikke vet hva de vil gjøre. Det kan for eksempel være en forklaring på vagheten når det gjelder tiltak for å få ned sykefraværet.
«Sykefraværet i Norge er fortsatt for høyt og langt høyere enn land det er naturlig å sammenligne seg med», står det i dokumentet fra Jeløya. Og hva vil regjeringen gjøre med det? Jo: «Regjeringen vil derfor fortløpende vurdere tiltak som kan redusere sykefraværet, særlig langtidsfraværet.»
STORT MINDRE KONKRET er det vanskelig å være. Skiftende regjeringer har gjennom mange år vurdert tiltak for å redusere sykefraværet, så det ville vært forbløffende om denne regjeringen ikke også ville gjøre det.
Sykefraværet nevnes riktignok en gang til i regjeringsplattformen, der det står at regjeringen vil «styrke innsatsen for å redusere sykefraværet». Hva denne styrkingen skal gå ut på, er imidlertid i det blå, eller snarere blågrønne.
«Bruken av ordene vurdere og gjennomgå kan i noen tilfeller være et uttrykk for politisk avmakt.»
Vagheten kan kanskje også henge sammen med politisk uenighet om hva som bør gjøres med sykelønnsordningen. Mens Høyre og Fremskrittspartiet inntil videre har lovet fortsatt full dekning ved sykdom, går Venstre inn for å kutte i sykelønna for å få ned sykefraværet.
BRUKEN AV ORDENE vurdere og gjennomgå kan i noen tilfeller være et uttrykk for politisk avmakt. Det kan være tilfelle når de tre partiene sier at de vil «vurdere tiltak som kan begrense og stanse eksport av velferdsytelser».
En nesten likelydende formulering sto i regjeringsplattformen da Høyre/Frp-regjeringen ble dannet i 2013. Da ville de to partiene «vurdere tiltak som kan begrense og stanse trygdeeksport».
Høyre/Frp- regjeringen har ikke bare vurdert dette spørsmålet i mer enn fire år, den har også lagt fram en stortingsmelding om saken. Når den utvidete, blågrønne regjeringen likevel ikke er mer konkret i sin nye politiske plattform enn at den vil foreta en ny vurdering, kan det skyldes at resultatene har vært magre på dette området.
Som et viktig tiltak mot trygdeeksport, har Høyre og Fremskrittspartiet gjentatte ganger varslet at de vil ha en kjøpekraftjustering av barnetrygd og kontantstøtte til innvandrere som har barn i hjemlandet. Forsøk på å få dette til har imidlertid blitt stoppet av EU.
Venstre-politikere har tidligere gitt uttrykk for at de ikke er like bekymret for trygdeeksport som Høyre og Frp, men det er et åpent spørsmål om det vil ha betydning for hva slags politiske tiltak som vil komme ut av vurderingen som nå er varslet.
AT REGJERINGEN VIL gjennomgå avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) gir heller ingen klare signaler om en ny politikk. IA-avtalen utløper i år, og i den situasjonen ville enhver regjering, uansett politisk farge, foretatt en gjennomgang av avtalen før den eventuelt ble fornyet.
Samtidig med gjennomgangen av IA-avtalen må regjeringen også konkretisere innholdet i sin varslede inkluderingsdugnad for å få flere i arbeid.
«Regjeringen vil invitere både offentlig og privat sektor til en inkluderingsdugnad med konkrete mål om å ansette flere personer med nedsatt funksjonsevne eller som har ‘hull i CVen’», står det i regjeringsplattformen som ble lagt fram sist søndag.
De konkrete målene for dugnaden er midlertid fraværende, men unntak av et løfte om at det skal være et mål at minst fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller ‘hull i CVen’.
DET LIGGER ANTAKELIG i sakens natur at en regjeringsplattform må være litt vag. Den er tross alt laget før regjeringen har begynt sitt arbeid. At Jeløya-plattformen hele 136 steder varsler om saker som skal vurderes og gjennomgås, forteller imidlertid at det den blågrønne regjeringen har en stor jobb foran seg når den skal forvandle vage formuleringer til konkret politikk.
Av Øivind Fjeldstad, ansvarlig redaktør, Velferd
