Vakker, tilslørt makt

J.K. Baltzersen, samfunnsdebattant og forfatter.

SYNSPUNKT. Behovet er visst stort for å påpeke hvor vakkert maktskiftet i midten av oktober var. Det er mulig behovet er ekstra stort med kun noen måneder siden det noe uvanlige presidentskiftet på den andre siden av Atlanterhavet.

Jeg har selv den tvilsomme ære av å ha opplevd et forsøk på militærkupp. Søndag 1. august 1982 er en av de dagene i mitt liv jeg husker spesielt og med datofesting.

Jagerfly fløy i nærheten. Det beleirede kringkastingshovedkvarteret var rundt tyve minutters kjøring fra leiligheten vår. Det samme var den kenyanske presidentboligen. Dagen kommer ganske høyt opp på listen over mindre hyggelige hendelser i mitt liv.

Det er ingen tvil om at jeg foretrekker den type maktskifte vi nettopp har opplevet, over denne andre typen maktskifte eller forsøk på sådan. Det er også det blant andre Ludwig von Mises og F.A. von Hayek har fremhevet som en stor fordel ved demokrati, nemlig fredelige maktskifter.

Allikevel er det viktig ikke å være naiv. Det er mulig man kan kalle det vakkert, men det er naivt å tro at det ikke er rå makt som utøves.

Den nye stortingspresidenten, Eva Kristin Hansen, har uttalt at hun ønsker å gjenreise tilliten til Stortinget. Vi får høre ofte at tillit er bra for samfunnet, men hvor bra er det egentlig? Selvfølgelig trenger vi en viss grad av tillit. Det kan bli veldig slitsomt og vanskelig hvis vi ikke kan stole på dem vi skal samhandle med i samfunnet.

Tillit er viktig for den politiske ledelsen. Den er et virkemiddel for at denne politiske ledelsen kan få gjennom sin politikk på en smidig måte. Rå makt pakkes pent inn i smil og blomsterbuketter. Hvor bra det er for andre enn den politiske ledelsen, kan absolutt diskuteres. Det dreier seg om frihetsinnskrenkninger, også når det ikke er pandemi. Det dreier seg om tvang til å betale for en stadig esende offentlig sektor. Det dreier seg om eufemismer som «spleiselag» og om å «bidra» til «fellesskapet» – og om alt som er «gratis».

Alexis de Tocqueville skrev i sitt verk om demokrati i Amerika, ikke at demokrati ville være for svakt, slik mange av hans samtidige hevdet, og det fortsatt sies i våre dager, men at han fryktet styreformens styrke.

Andre tenkere er kommet siden med tilsvarende tankegods, deriblant Bertrand de Jouvenel, Robert Nisbet og F.A. von Hayek. Støtten i befolkningen bygger makten. Vi støtter makten og senker vår motstand mot den fordi det er «vår» statsmakt. Her står tillit sentralt, og det er et fenomen vi ser over hele verden, men det er spesielt tydelig i nordiske land.

Vi bør selvsagt være glade for at maktskifter foregår i fred og fordragelighet. Det meste vi har sett av alternativer frister ikke som noen erstatning.

Dog er det – på tross av smil og blomsterbuketter – snakk om rå makt: det vil si at det er tilslørt. At det er vakkert, blir i beste fall en tvilsom påstand.