Vaksiner: Vi er helt avhengige av tillit

John-Arne Røttingen er administrerende direktør i Norges Forskningsråd.

SYNSPUNKT. Det har vært en lang koronavår - og -sommer, og mye tyder på at pandemien vil prege hverdagen vår gjennom hele den kommende vinteren også.

Mange er slitne og lei. Likevel holder folk ut. Overraskende få nordmenn er skuffet over forskernes innsats, ifølge en undersøkelse Forskningsrådet gjorde i september.

Bare 15 prosent sier at de er skuffet over at forskerne ikke har kommet lenger med å finne en behandling og/eller en vaksine mot koronaviruset, mens 57 prosent er uenige i denne påstanden. 25 prosent er hverken enige eller uenige. Spørsmålet avdekker en nøktern og ganske innsiktsfull holdning i opinionen. Det har lenge vært klart at det ikke finnes noen quick-fix på de utfordringene koronaepidemien har gitt oss. Folk skjønner også at det tar tid å utvikle behandling og vaksiner. Behandlingsformene vi har funnet har fremdeles begrenset virkning, men ett av legemidlene reduserer dødeligheten for de mest alvorlig syke.

Utsikten til en virksom og trygg vaksine er også uklar – selv om utviklingen på dette feltet går i et tempo som vi aldri før har sett.

Nettopp tempoet i vaksineutviklingen kan bli et kritisk punkt i tiden framover. Vi vil gjerne finne fram til vaksiner så fort som mulig. På den annen side må det ikke gå så fort at legemiddelselskaper – og i noen tilfeller myndigheter og regjeringer – kuttet hjørner i den avgjørende kvalitetssikringen av vaksinene.

Blant nordmenn er tilliten til vaksiner høy. 82 prosent i undersøkelsen vår var enige i at Det har lenge vært klart at det ikke finnes noen quick-fix på de utfordringene koronaepidemien har gitt oss. Folk skjønner også at det tar tid å utvikle behandling og vaksiner. «vaksiner er trygge». Det er omtrent det samme (83 prosent) som nordmenn oppga i den store Wellcome Global Monitor-undersøkelsen fra 2018. Et stort flertall vil også la seg og sin familie vaksinere mot korona når en slik vaksine foreligger, men her ser vi en nedgang fra forrige gang vi spurte. I april svarte 72 prosent at de gjerne ville la seg vaksinere, mot 64 prosent nå. Likevel er det fremdeles bare 11 prosent som ikke vil.

For verdens helse er tillit til vaksiner svært viktig. Når en vaksine utvikles i ekspressfart og landene konkurrerer om å være først ute, er det forståelig at ganske mange er avventende til hva slags vaksine vi til slutt får på bordet.

Også vi som har vaksiner som en del av vårt arbeidsfelt, har et kritisk blikk på at behovet for en rask vaksine ikke kan overskygge behovet for en trygg og effektiv vaksine. En trygg vaksine må testes på store grupper og således er det uheldig at enkelt land velger å satse på «sin» vaksine uten å vente på slike resultater.

I andre deler av verden er skepsisen til vaksiner betydelig høyere, også mot en mulig koronavaksine. Over 45 prosent av de spurte i en russisk undersøkelse sier nei til en slik vaksine, bare 13 prosent vil la seg vaksinere umiddelbart når vaksinen foreligger. I USA viser en fersk undersøkelse et tilsvarende resultat: 49 prosent vil ikke la seg vaksinere. Her ser vi også en dramatisk nedgang siden mai.

Enda mer ulykkelig er det at motstanden følger politiske skillelinjer, og at skepsisen for en stor del bunner i at mange opplever at Donald Trump bruker vaksinen i sin presidentvalgkamp. Mange mener også at Vladimir Putin har forsøkt å score politiske poenger på koronavaksinen.

Skepsisen illustrerer et viktig poeng: Vaksineutvikling er et faglig domene.

Politikere har i utgangspunktet ikke noen forutsetning for å vurdere kvaliteten på en vaksine, eller når den kan tas i bruk.

Det er strenge faglige vurderinger som må ligge til grunn. Dette vet selvfølgelig folk flest, og ethvert forsøk fra politisk hold på å tvinge gjennom et forhastet resultat vil bli møtt med skepsis og avvisning i befolkningen.

Det er derfor oppmuntrende å se hvordan de vestlige vaksineselskapene har møtt presset med en felles erklæring. Ledere i disse selskapene har gjort det klart at det ikke kommer på tale å lansere sine vaksiner før de er helt trygge på at de vil bli godkjent av autoriserte fagmyndigheter på vanlig måte.

Også i Europa har vi strenge rutiner, langt bortenfor politiske beslutningstakere, som legemiddelselskapene vet de må forholde seg til: En vaksine som godkjennes til bruk i europeiske land vil ha gjennomgått omfattende tester og uavhengige faglige vurderinger.

Samtidig så må vi erkjenne at det er viktig å kunne ta vaksinen i bruk så raskt som mulig for å bidra til at folk, samfunn og økonomien kommer tilbake i vanlig aktivitet. Det betyr at vaksiner kan få foreløpig godkjenning basert på resultater fra studier på 20-50.000 mennesker. Svært sjeldne bivirkninger vil da kanskje ikke være oppdaget, og det vil være viktig å overvåke innføringen av vaksinen og følge opp de som vaksineres gjennom både større studier og bivirkningsrapportering slik at vi gradvis for mer og sikrere kunnskap.

Det vil altså alltid være en balanse mellom nytte og risiko når nye vaksiner og legemidler skal vurderes for å tas i bruk.

Er den potensielle nytten stor, som å kunne stoppe pandemien, så vil vi også være villige til å ta noe høyere risiko, som å ha mindre kunnskap om mulige bivirkninger.

Likevel når vi i Norge forhåpentligvis rundt midten av 2021 vil få tilbud om å kunne ta koronavaksine, vil det være en vaksine som er effektiv og trygg.