Varsler, forræder eller voldtektsmann?

Denne uken bekjentgjorde svensk påtalemyndighet at de gjenopptar etterforskningen av Julian Assange, som i 2010 ble anmeldt for voldtekt i Sverige. Dermed risikerer Assange å bli utlevert – først til Sverige, og senere kanskje også til USA.

Den karismatiske australieren nærmest overrumplet verden i 2006 da han sammen med noen andre ildsjeler grunnla nettsteder Wiki Leaks. Assange og hans følgerskare har samlet inn hemmeligstemplede dokumenter fra hele verden og publisert dem gjennom nettsiden WikiLeaks.org.

Det var da Assange & co offentliggjorde tusenvis av graderte dokumenter fra USAs krigføring i Irak og Afghanistan, at han virkelig ble verdenskjent.

Nedturen begynte for alvor i november 2010, da ble han ettersøkt av svenske myndigheter, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep mot to svenske kvinner. Han ble pågrepet i Storbritannia i desember samme år, men løslatt mot kausjon.

I 2012 søkte Assange asyl på Ecuadors ambassade i London fordi britisk høyesterett hadde bestemt at han kunne utleveres til Sverige. Senere fikk han også innvilget statsborgerskap i Ecuador. Etter hvert kjølnet imidlertid det hjertelige forholdet til Ecuador. 11. april 2019 trakk landet tilbake beskyttelsen av Assange. Like etter ble han pågrepet av britisk politi.

I dag sitter Assange fengslet i London, mens han venter på hva som vil skje med ham videre. Sverige har begjært ham utlevert. Utleveringsbegjæringen skal behandles i to rettsmøter – 30. mai og 12. juni.

Jualian Assange ble etter opprettelsen av Wiki Leaks først sett på som en helt – særlig i mediekretser, men også blant folk flest, tør jeg påstå. Så kom voldtektsanklagene opp til overflaten, sammen med amerikanske myndigheters enorme press og alvorlige anklager om forræderi. Da snudde oppfatningene om ham i store deler av opinionen, og faktisk også blant mange i presse og media.

At han enkelte ganger framstår som arrogant og nærmest noe oppblåst på egne vegne, gjør ikke omdømmet hans bedre.

Men blir Assange utlevert til USA og dømt, så kan det skape en vond presedens for journalister over hele verden.

Det var under Barak Obamas presidentskap at amerikanerne virkelig raslet med sablene overfor Assange. Obama ville gjerne ha ham utlevert og dømt, men roet seg ned, fordi hans rådgivere mente at USA vil få trøbbel med hvordan de skulle agere overfor medier som har publisert saker basert på WikiLeaks-dokumenter.

Donald Trump, derimot, lar nok ikke slike bagateller ligge i veien for sitt ønske om å stille Assange overfor en amerikansk rett.

Dersom Julian Assange blir utlevert til USA og dømt, så vil det kunne få store konsekvenser for pressen mange steder i verden. Et slikt scenario er ikke hva verdenssamfunnet trenger akkurat nå.