Varsler om «sviktende ledelse og mangel på fagpersonell», «økonomisk vanstyre» og «sløsing med offentlige midler»

I en ny rapport utarbeidet av Nivi Analyse peker kommunale ledere i Finnmark på at det er behov for en akuttfunksjon hos fylkesmannen, som kan gripe inn og korrigere kommunestyret når kommuneforvaltningen åpenbart bryter med nasjonale hensyn til rettssikkerhet og likeverdige tjenester.

• LES OGSÅ: Regjeringen gir Troms og Finnmark sekretariat

Flere av dem tar til orde for at «sviktende ledelse og mangel på fagpersonell», «økonomisk vanstyre» og «sløsing med offentlige midler» bør kunne begrunne intervensjon fra fylkesmannen.

Sviktende rekruttering

Fra minst en fjerdedel av kommunene i Finnmark rapporteres det om grunnleggende svikt i kommunens evne til å ivareta rettssikkerhet og yte likeverdige velferdstjenester til innbyggerne.

Deler av kommunenes tjenesteproduksjon og forvaltningspraksis er i strid med loven og bryter med grunnleggende nasjonale hensyn. Den akutte og mest synlige delen av reformbehovet skyldes frafall av ledere og sviktende forutsetninger for rekruttering av nøkkelpersonell innenfor lovpålagte kjerneområder.

• LES OGSÅ: Rungende nei fra Finnmark

Akutte hendelser kan også handle om sosial og politisk utstøting av vanskeligstilte innbyggere som har lovbestemte rettigheter overfor kommunen som ikke blir innfridd. Om rettssikkerhet blir det fra en av kommunene sagt at over 80 prosent av kommunestyrets medlemmer har et nært avhengighetsforhold til kommunen som arbeids- eller oppdragsgiver.

Andre framhever at kommunen preges av en muntlig kultur uten systemer for planlegging, saksbehandling og interkontroll. Voksende frykt for arbeidskonflikter og rettsaker med krav om erstatning mot kommunen etter gjennomførte omstillinger er en del av det akutte bildet.

Likegyldighet fra omgivelsene

Flere av rådmennene er også opptatt av at «det er dyrt og lite effektivt» å drive kommunen med så stor faglig sårbarhet og svak kompetanse på sentrale områder.

Flere av kommunene har erkjent omstillingsbehov og er i en prosess med sikte på effektivisering og strammere styring.

• LES OGSÅ: Viken-regionen bør ryke hvis Finnmark slipper sammenslåing

Disse kommunene kjennetegnes av ledere som ser behovet og som lykkes med å sette i gang prosesser. Interne forhold i kommunestyret, i kommuneorganisasjonen eller den kortsiktige økonomiske situasjonen, kan imidlertid gjøre det vanskelig å gjennomføre en planmessig omstilling.

Svakt omstillingspress eller likegyldighet fra omgivelsene kan være en del av bildet. Fragmentert interkommunalt samarbeid kan også være en utfordring.

Systemkrise

Ledere i særlig utsatte kommuner uttrykker misnøye med at systemkrisen i kommuneforvaltning i Finnmark vokser fram uten at den utløser nødvendig aksjon og handling fra overordnet myndighet.

Det blir sagt at både fylkesmannen og departementet (KMD) kjenner godt til kommunenes rammebetingelser og utfordringer i oppgaveløsningen. Det blir etterlyst relevante løsninger på de særskilte utfordringer små og perifere distriktskommuner møter for å kunne løse et stadig mer krevendekommuneoppdrag.

• LES OGSÅ: Sanner trøster single kommuner på utkikk etter partner med millioner

Det blir sagt at Fylkesmannen mangler virkemidler for å gripe inn overfor kommunestyret og det lokale selvstyret. Det pekes på behov for tydelige kriterier og aktuelle virkemidler for kortsiktig krisehåndtering.

Flere av lederne ser også behov for et intensivert arbeid med nye samarbeids- og kommunemodeller, som kan svare på det langsiktige reformbehovet og de spesielle geografiske og kulturelle forholdene som gjør seg gjeldende i Finnmark.

Flere kommunale ledere vil ha kommunesammenslåing

17 av 24 kommunale ledere i Troms ønsker kommunesammenslåing, og 14 av 22 kommunale ledere i Finnmark mener det er behov for mer samarbeid for å sikre bærekraftige kommuner.

– Disse rapportene viser at kommunale ledere er enig med regjeringen om at vi må jobbe videre med kommunereformen. Flere kommuner bør ta nabopraten. Når de allerede samarbeider om brannvesen, barnevern og renovasjon, er det ingen grunn til at de ikke skal inkludere ordfører, rådmann og rådhus. Regjeringen vil tilby kommunene økonomiske insentiver i arbeidet med å bli større, sier statsråd Monica Mæland i en pressemelding.

Flere ledere i Finnmark forteller at fylket preges av betydelig intern flytting av folk mellom kommunene. Det skjer årlig i forbindelse med reindriften og sesongarbeid i primærnæringene og fiskeindustrien.

• LES OGSÅ: Sanner får Sp-kritikk for uansvarlig plan for kommunesammenslåing

Fra flere blir det sagt at «vi er mange flere her om sommeren enn om vinteren» og at dette skaper utfordringer i lokalsamfunnene og den kommunale tjenesteproduksjonen.

– Når små kommuner slår seg sammen blir fagmiljøene større, arbeidsplassene mer attraktive og tjenestene mindre sårbare. Nå må lokalpolitikere ta ansvar, og sørge for at deres kommune er organisert slik at de også i framtiden kan tilby egen befolkning gode velferdstjenester, sier Mæland.